Skrevet av Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Organisasjonen Nei til EU driver for tida en kampanje mot EØS. Som aktiv motstander av norsk EU-medlemskap både i 1994 og nå, skulle jeg ønske organisasjonen fant noe bedre å bruke tida si på.
Når Nei til EU vil erstatte EØS med en frihandelsavtale, bør det grøsse nedover ryggen på mange av oss. Handelsavtalen mellom Norge/EFTA og EU ble fremforhandlet i 1973, og var allerede utdatert og foreldet da EØS-avtalen trådte i kraft. Vil Nei til EU virkelig gå tilbake til denne avtalen nå? Er dette seriøst ment? Dessverre tror jeg dette er dønn seriøst, og jeg vil derfor advare mot hva vi i såfall sier nei til.
Frihandelsavtalen dreier seg om foredlede industrivarer, og fra 1986 også om fisk. Og that’s it. EØS-avtalen dreier seg om langt mer, og legger grunnlaget for et tettere samarbeid og samhandling mellom Norge og EU på område etter område. Hvorfor er Nei til EU mot dette? Hvorfor vil de at kun produsenter av ferdigforedlede industrivarer skal handle med hverandre på tvers av grensene, mens alle som driver handel med andre typer varer og tjenester ikke skal det? Hvorfor skal Norge ut av samarbeidet vi har med EU på forskning? Og på høyere utdanning? Og på kriminalitetsbekjempelse? På miljøvern, på kultur, på statistikk, på opprinnelsesmerking, på sosiale spørsmål – hvorfor skal vi kutte ut samarbeidet her?
En kan jo tenke seg Norge hadde brukt fylkesgrensene på samme meningsløse måte som Nei til EU ønsker å bruke landegrensene. Da ville vi hatt et utdannelsessystem i Akershus, et annet i Buskerud, et tredje i Oppland. Og utdannelsen i et fylke ville ikke automatisk kunne brukes i et annet. Vi ville hatt en standardiseringsnorm for varer og tjenester i Nordland, en annen i Sør-Trøndelag og en tredje i Hedmark. En person fra Vestfold har ikke lov til å jobbe i Telemark, og møter et helt annet regelverk om han søker seg jobb i Hordaland. Varer må fortolles mellom Vest-Agder og Aust-Agder. Dekk med mønsterdybde på 3 mm ville vært godkjent på lastebiler i et fylke, men ikke i et annet. Tillatt lengde på vogntog ville vært 15 meter i Rogaland, 18 meter i Vestfold og 21 meter i Østfold. Den økonomiske veksten i Norge ville selvfølgelig blitt hemmet sterkt av slik meningsløshet.
Men denne meningsløsheten vil altså organisasjonen Nei til EU ha tilbake i forholdet mellom Norge og EU?
Vel – jeg tillater meg å være sterkt uenig i denne totale reverseringen av 40 år med positiv utvikling i Europa. Å gå tilbake til en frihandelsavtale som ble fremforhandlet tidlig på 1970-tallet er IKKE fremtidsrettet, og gir ikke svar på en eneste utfordring for Norge.
EØS-avtalen har derimot vist seg som en god og dynamisk avtale, som stadig videreutvikler samarbeidet mellom Norge og EU på område etter område. Og det nesten uten at det byr på hjemlig bråk! Hadde EØS vært så ille som nei til EU skal ha det til, ville ikke rundt 8000 direktiver blitt innført med enstemmig tilslutning i det politiske miljøet. At det kun er en håndfull direktivet som har skapt politisk strid, er det beste beviset på at EØS-avtalen har fungert godt. Det eneste realistiske alternativet til EØS, er for Norge et fullt EU-medlemskap. Det ønsker ikke jeg. Derfor håper jeg Nei til EU snart kan finne på noe bedre enn å motarbeide EØS-avtalen.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Skrevet av Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Helt tilbake i april 2009 var jeg landsmøtedelegat på landsmøtet i Arbeiderpartiet. I den forbindelse fremmet jeg et konkret forslag til det nye partiprogrammet om forpliktende politikk i forhold til utmattelsessyndromet ME. Forslaget mitt ble vedtatt, og jeg blogget mer om det i bloggposten “Ap-landsmøtet: Et løft for de ME-syke”.
I dag innfrir regjeringen den viktigste delen av Arbeiderpartiets løfte.
For i dag er det gjort kjent at regjeringen øremerker 2 millioner kroner til forskning på ME, rettet inn mot det arbeidet som “ME-legene” Fluge og Mella driver i Helse Vest.
Samtidig blir det klart at regjeringen støtter etableringen av et nytt kompetansesenter for ME i Helse Sør-Øst, og at dette legges til Oslo Universitetssykehus. Kompetansesenteret skal samle og øke kunnskapen om ME i det norske helsevesenet.
Dette er beslutninger som betyr veldig mye for veldig mange! Takk til Anne-Grete, Robin, Ragnhild, Tord og alle andre i departementet, som nå innfrir på dette viktige politikkområdet.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Skrevet av Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Energiminister Ola Borten Moe får kritikk fra egne rekker og må forklare seg for Sp-leder Liv Signe Navarsete om sitt syn på oljesand. Bakgrunnen er at han til norsk presse har uttalt seg positivt om oljesand etter selv å ha besøkt områdene i Canada der oljesanden utvinnes.
Det er med oljesand som med ganske mye annet: Jo mer kunnskap og innsikt man får, jo mer nyansert syn får man. Den norske opinionen vet neppe mye om oljesand – og det de vet stammer stort sett fra miljøbevegelsen (som prisverdig nok engasjerer seg tungt i energispørsmål).
Også Statoil har fått gjennomgå for sitt engasjement i utvinningen, både fra miljøbevegelsen og fra politikere.
Det er trist å se hvordan Borten Moe og Statoil får gjennomgå. Min påstand er at Statoils oljesand-aktivitet er bra for både miljøet og for norsk sysselsetting, verdiskapning og teknologiutvikling. I tillegg er aktiviteten med på å muliggjøre fortsatt norsk engasjement for verdens fattige.
En oppsiktsvekkende påstand fra meg? Nei – les videre, og se hvorfor.
For det første: Det er Canada som har bestemt at det skal utvinnes olje fra oljesand. Canada bestemmer over sine naturressurser på samme måte som andre land gjør over ressursene i sine områder. Angrep på beslutningen om å igangsette oljeutvinning fra oljesand burde således rettes mot Canada, ikke mot Norge. Er man uenige i beslutningen om å utvinne olje fra oljesand er det fullstendig skivebom å angripe Norges regjering eller norske selskaper.
For det andre: Når Canada har besluttet utvinning av olje fra oljesand – er det ikke da bra om utvinningen skjer på en så skånsom måte som mulig? Det mente i allefall Canadas myndigheter. Da Statoil ble valgt som operatør – blant mange internasjonale selskaper som ønsket å være operatører – ble bl.a. Statoils mer skånsomme utvinningsplaner for det lokale og regionale miljøet vektlagt, sammen med den mer aktiv holdning for å redusere CO2-utslipp knyttet til utvinningen enn det andre aktuelle operatører hadde.
Skulle Statoil trekkes ut av utvinningen, står andre selskaper klare til å overta. Det taper miljøet og klimaet på, fordi alternativene er langt verre. Alternativet til at Statoil utvinner oljen er IKKE å skrinlegge utvinningen, men å slippe til andre selskaper.
For det tredje: Verden skriker etter energi. Selv om forskningen internasjonalt på fornybare energkilder endelig er i gang for fullt, vil det ta mange tiår før olje, gass og kull kan fases ut som de viktigste energikildene. Hvorfor skal ikke Norge ha ambisjoner om å fortsatt være verdensledende på teknologi i denne industrien? Hvorfor skal ikke vi gå i front for å få stadig mer energieffektive utvinningsløsninger? Hvorfor skal ikke vi ha ambisjoner om at norsk teknologi skal vektlegge lokalt miljø og globale klimautfordringer når vi vet at andre selskaper nedprioriterer disse verdiene av rene profitthensyn? En kvart million arbeidsplasser i Norge er direkte avhengig av olje- og gassindustrien for å overhodet eksistere. Denne industrien er en gigant innen norsk sysselsetting, og dermed også innen norsk velferds- og velstandsproduksjon.
Når det først skal utvinnes olje av oljesand – da er Statoil rett operatør. Nettopp for å sikre miljø- og klimahensyn. Nettopp for å sikre norsk teknologiutvikling. Nettopp for å sørge sikre at rikdommene som ligger i denne industrien ikke havner hos noen få søkkrike aksjonærer. Nettopp for å forsvare, fornye og forbedre både velferdssamfunnet i Norge og Norges internasjonale engasjement for utvikling, menneskerettigheter, fordeling, frihet og fred. Uten rikdommen som Norge har fått gjennom vår måte å fordele inntektene fra olje- og gassindustrien på, ville vi vært langt dårligere rustet – både innenlands og internasjonalt. At Statoil erstatter andre operatører i oljesandutvinngen i Canada gjør oss bedre i stand til å fortsette denne solidaritetslinjen enn om de trekker seg ut.
Det er mulig det er erkjennelsen av disse forholdene som har fått energiminister Ola Borten Moe til å konkludere annerledes enn han tidligere gjorde. Oljesand i seg selv er ikke bra. Men målt opp mot alternativene er både oljesandutvinning – og særlig norsk engasjement i utvinningen – langt fra så ille som kritikerne vil ha det til. Veien til fornybar-samfunnet er lang, og det vil ta tid å komme dit. På veien trenger verden energi fra de energikildene som i dag er tilgjengelige.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Skrevet av Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Flere medier melder i dag at regjeringen planlegger å fjerne sykefradraget i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet 6. oktober. Hvis dette stemmer er det svært godt nytt – for de syke!
Sykefradraget er en gammel og utdatert ordning der det gis skattefradrag ved langvarig sykdom. Skattebetaleren får fradrag for 28 prosent av sykdomsutgiftene, dersom kostnadene overstiger 9180 kroner i året. Skattebetaleren må selv kreve fradrag for sykdomskostnader når selvangivelsen leveres med vedlagt legeattest.
Nærmere 80 års erfaring med denne ordningen, viser oss hvor dårlig den rent faktisk fungerer:
- Ordningen praktiseres svært ulikt av de lokale ligningskontorene. Utgifter som utløser skattefradrag et sted i landet, utløser ikke skattefradrag andre steder.
- Det er de med skattbar inntekt som kan hente ut fordeler ved ordningen – mens mange av de som har slitt med kroniske sykdommer og lidelser i en årrekke ikke har slik inntekt. Dermed får de heller ikke fordeler av ordningen.
- Skattebetaleren må selv kreve fradrag for utgiftene. Ressurssterke skattebetalere/skattebetalere med egen regnskapsfører får dermed i større grad fordeler av ordningen enn folk som er ressurssvake og folk som selv fører selvangivelsen sin. Langvarig kronisk syke har ofte annet fokus i hverdagen enn å samle dokumentasjon for å påberope seg skattefradrag for utgiftene sine.
- Personer med formuer på mellom 500.000 og fem millioner kroner er klart overrepresentert blant personer som benytter sykefradraget. Samtidig faller rundt halvparten av alle alderspensjonister og AFP-pensjonister, over halvparten av uførepensjonistene og flere enslige forsørgere utenfor ordningen.
Ordningen er dermed usosial. Den fungerer bra for velstående, bemidlede og ressurssterke personer – dårlig for andre.
Å fjerne ordningen er derfor svært positivt for de syke, forutsatt at ordningen erstattes av nye løsninger som fungerer bedre for de syke. Og det er akkurat dette som må være kjernen i den økonomiske politikken overfor kronisk syke i Norge: Finne ordninger som fungerer målrettet og sosialt, som er enkle å forholde seg til og som gir størst mulig positiv uttelling for de som har høye sykdomsrelaterte kostnader.
Å bevilge penger til sykdomsutgifter over statsbudsjettets utgiftsside, i stedet for gjennom skattesystemet, er en klar forbedring som bør hilses velkommen av alle.
Jeg tar også med en litt kuriøs opplysning: Opp mot 100 årsverk i Skatteetaten går i dag med på å kontrollere de fradragene som de syke påberoper seg i dag. Avvikles ordningen frigjøres disse ressursene, og kan settes direkte inn i støtteordninger for de syke i stedet.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Skrevet av Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Ved skolevalgene i høst kunne elevene ved de videregående skolene stemme på alle partier som stiller liste ved fylkestingsvalget. Ungdommens svar er overveldende: De vil ha Arbeiderpartiet. Aldri noensinne har noe parti fått så høy oppslutningsom det Ap fikk ved høstens skolevalg! 29,7 % er fasiten. Resultatet på 37,5 % i Oppland og 37,4 % i Hedmark er også de sterkeste fylkesresultatene for noe parti noensinne.
Fylkeskommunens viktigste oppgave er videregående utdanning. Mye av valgkampen på skolene har dreid seg om nettopp dette. Og når elevene ved de videregående skolene gir et så klart svar som i år, da bør resten av Hedmark lytte. Den vet best hvor skoen trykker, som har den på. Elevenes klare råd er å la Arbeiderpartiet få fortsette sin satsing på modernisering av skolebygg, kvalitet i undervisningen, kamp mot frafall og mobbing og for nye og spennende utdanningsmuligheter.
Stem på Arbeiderpartiet ved fylkestingsvalget i år!
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Skrevet av Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Kurt Frantzen er generalsekretær i Framfylkingen – LOs barne- og familieorganisasjon. Han er en av de som jeg hadde kontakt med på Utøya i den dramatiske timen 22. juli 2011. Her er hans beretning, fortalt med hans egne ord:
Framkamerater og fagforeningskamerater!
Fredag 22. juli 2011 vil bli stående som en av de svarteste dagene i norsk arbeiderbevegelses historie.
En tragedie av ufattelig omfang slo ned og rystet vår samfunnsidé og vårt framtidshåp.
Gjerningsmannens ønske om å endre samfunnsutviklinga og snu klokka tilbake skal aldri få gjennomslag.
Utøya vil for de kommende generasjoner bli det Telavåg var for våre foreldre og besteforeldres generasjon!
Jeg var på Utøya på vegne av Framfylkingen denne ufattelige dagen, og jeg ønsker å skrive til dere om hva jeg opplevde.
Det er på mange måter trist å være et øyenvitne og overlevende etter en slik massiv hendelse, men jeg har tro på at nettopp det å bringe visshet og kunnskap gjør det noe enklere å takle inntrykkene for dere som ikke var der.
Flere av deltakerne på leiren var også medlemmer i Framfylkingen. Vi vet ikke noe om navn på bekreftede døde, men må være forberedt på uhyggelige opplysninger når navn og alder på de døde frigis i løpet av uka.
Jeg reiste tidlig fra Askim denne dagen, og jeg hadde store forventninger til hva som skulle skje.
Etter invitasjon fra AUF hadde Framfylkingen takket ja til å besøke øya og promotere våre aktiviteter og verve medlemmer.
Dagen startet så positivt som det var mulig; Gro Harlem Brundtland holdt et foredrag og brukte fem minutter til å snakke om Framfylkingen.
Etter lunsjen startet jeg med min jobb for dagen med drømme- utgangspunket i Gros foredrag.
De to timene fram til beskjeden om bomben i Oslo var kanskje min beste dag på jobben i løpet av de to åra jeg har vært generalsekretær.
Mer enn 20 ungdommer hadde tegnet medlemskap, og flere bekrefta at de ville melde seg inn via hjemmesida vår.
Noen hadde t.o.m. påtatt seg ansvaret for å lage nye lag i områder der vi ikke har noen lag nå.
Jeg tenkte derfor at det var et lykketreff å dra til Utøya denne dagen….
Da meldinga om bomben i Oslo nådde Utøya, skjønte jeg at det ikke var riktig å fortsette vervearbeidet denne dagen.
Ryktene florerte, og leirledelsen innkalt til et infomøte i storsalen kl 16.30. Jeg tenkte at da kan jeg like godt reise hjem til familien.
En av beskjedene vi fikk, var at ferja inntil videre var innstil. Jeg slo meg da til ro, og sammen med AUF i Oslo og Akershus gikk jeg da til matsalen..
Der skulle medlemmene fra disse fylkene få ekstra info. Dette møtet var over rett før kl 17.
Jeg satte meg da ned på gulvet for å høre 17-nyhetene på radioen for å få med mer om Oslo-hendelsen.
Med øreproppene godt innklemt hørte jeg ikke de første skuddene som falt litt seinere. Men livets tilfeldigheter reddet meg likevel.
Plutselig veltet en vegg av ungdommer inn i matsalen fra gangen mot storsalen.
De stupte ut av vinduer og løp i panikk ut av matsalen.
Som en av de aller siste gikk jeg ut av salen, og den første tilfeldigheten slo ut til min fordel.
Det har seinere vist seg at skytteren valgte å gå ut hoveddøra og møte de flyktende som løp ut gjennom den bakre døra fra lillesalen.
Ute på tunet foran huset lå det to kropper på bakken, jeg skjønte at de var skutt.
I skogkanten sto ei jente med blod nedover armen etter et skuddsår. Hun forsvant sammen med noen andre.
Jeg ble stående igjen sammen med de tre siste som rømte ut gjennom matsalens dører.
Jeg gjorde igjen et skjebnevalg som heldigvis viste seg å bli lykkelig for oss.
Jeg hadde tre muligheter slik jeg opplevde situasjonender og da:
1. Løpe ned til stranda og legge på svøm med en gang
2. Gjemme meg inn i den tette skogen
3. Finne et skjulested innendørs.
Jeg ville egentlig legge på svøm, og hadde antakelig gjort det om jeg bare hadde meg sjøl å tenke på.
Ei av jentene jeg var sammen med kunne ikke svømme, og jeg ville ikke forlate dem.
Vi bestemte oss i løpet av fem sekunder for å holde sammen.
Jeg var kledd i Framfylkingens røde genser, en svart kortbukse, og jeg var barbeint.
Det regnet, skogen på Utøya er full av tornekratt og brennesle, derfor ville jeg ikke inn i skogen.
Jeg tenkte på å løpe vestover og hoppe utfor skrenten for å søke skjul i grottene ( de som gjorde dette overlevde).
Jeg vurderte også å gjemme oss under huset, men plassen er for stor og åpen, så jeg slo det fra meg.
Vi sto foran den låste grillbua, og den ble mitt valg, der og da.
Alle disse vurderingen fortok jeg i løpet av sekunder, og jeg brøt opp bua og overtalte ungdommene om at dette var den sikreste plassen her og nå.
Tilfeldighetene ville det slik at dette valget reddet våre liv.
De tre ungdommene (alle 18 år) krøp inn i bua, mellom griller og gassflasker.
Jeg brøt døra på plass igjen bak meg håpet at om skytteren passerte ville bua fortsatt se avlåst ut.
Sannsynligvis har dette holdt stikk. Han passerte forbi oss på under en meters avstand to ganger i løpet av de dramatiske timene.
Hver gang vi hørte at skuddene kom fra lang avstand, kunne vi snakke litt sammen.
Vi satte mobilene i lydløs modus og holdt kontakt med andre og omverdenen via sms og Facebook.
Etter en snau time begynte en person å rope: ”Politi – kom fram!” Dette ble fulgt av flere skudd.
Jeg forsøkte å telle skuddene, men mista tellinga etter flere hundre skudd.
Jentene jeg lå sammen med ville gi seg til kjenne, men gutten og jeg overtalte dem om at det var tryggest å ligge i ro til det hele var over.
Da skytinga var over, og vi trodde at politiet hadde kontroll, ringte vi nødnummeret og forklarte hvor vi lå.
Vi fikk beskjed om å holde oss i ro til politiet henta oss ut, og dette rådet fulgte vi.
Sammen med andre overlevende ble vi samla i hovedhuset til politiet hadde sikra øya.
Vi ble henta ut som noen av de siste og evakuert med ferga og kjørt til Sundvollen hotell.
Framme på hotellet ble vi tatt imot av hjelpemannskaper og hotellbetjeninga.
Alle gjorde en stor innsats for oss som ankom.
Etter hvert ankom flere pårørende, og noen ungdommer reiste hjem.
Jeg ble værende på Sundvollen til lørdag kveld, da ble jeg henta hjem av mine sønner.
Det har vært godt å ha familien rundt seg, det blir en underlig tid som kommer.
Det er ekstra godt å vite at man er del av et sterkt fellesskap.
Mine tanker går til de overlevende, deres pårørende og venner og til dem vi aldri mer får treffe.
Den solidariteten og omtanken de unge jeg har vært sammen med de siste dagene SKAL være mitt minnepunkt.
Jeg lyser fred over alle de døde og kondolerer deres familier.
Kurt R. Frantzen
Generalsekretær, Framfylkingen
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Skrevet av Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Er en ny finanskrise under oppseiling?
Den “forrige” finanskrisen er jo ikke i nærheten av å være over. Det er nesten bare i Norge at vi har klart oss bra, etter at finanskrisen slo inn i realøkonomien i 2008 og 2009. Norge har den laveste arbeidsløsheten i Europa,
og det skyldes den politikken vi har valgt å føre. Med en annen regjering ville Norge ført en annen politikk, og situasjonen ville vært annerledes. I mange andre land er situasjonen desperat. Vi må ikke lenger enn til Sverige og Danmark for å finne arbeidsløshet som er over det dobbelte av hva den er i Norge – og drar vi til f.eks. Spania vil vi finne en håpløs situasjon der nærmere halvparten av landets unge befolkning står uten arbeid.
Men kan det bli enda verre der ute – og vanskelig her hjemme?
Ja, en del tyder på det. Særlig to forhold er nå farefulle for oss:
1) Kaoset i amerikansk politikk
2) Problemene flere europeiske land nå opplever
Men også et tredje forhold truer: Den skattekuttpolitikken høyresida går til valg på ved høstens valg vil gi færre offentlige oppdrag til private som jobber med nybygg og vedlikehold. Offentlig investeringstørke og reduserte offentlige ytelser vil forsterke de negative konsekvensene her hjemme av en ny internasjonal krise.
La oss se kort på situasjonen i USA først. Der krangler demokrater og republikanere så busta fyker. Temaet er det amerikanske statsbudsjettet, der republikanerne (som har flertall i den vedtaksføre forsamlingen) blankt nekter å komme demokratene og president Obama i møte. Striden står om hvorvidt man skal kutte kraftig på utgiftene for å balansere skattene (slik republikanerne vil) eller om man skal stramme noe inn og forsiktig øke skattene – særlig for USAs aller rikeste (slik demokratene og Obama vil).
Den fastlåste situasjonen er i ferd med å gå fra vondt til verre. Finner ikke USAs politikere frem til en løsning innen 2. august, kan USAs kredittverdighet nedgraderes. Det vil i såfall være første gang siden 1917 at USA ikke står med den høyeste kredittverdigheten et land kan ha.
Og når verdens største og kraftigste økonomi ikke lenger har topp rating med tanke på å gjøre opp sine økonomiske forpliktelser – da er det ikke bare i USA at problemene vil tårne seg opp. En økonomisk nedtur i USA vil påvirke hele verden, og selvsagt også Norge.
Skulle USA lande på en løsning i retning av den republikanerne ivrer for, kan vi få en lignende situasjon. For offentlig forbruk betyr MER penger i sirkulasjon hos vanlige folk, og flere oppdrag til private selskaper. Alle bremser på i offentlig forbruk gir oppdragstørke for private bedrifter. Konsekvensene er nedbemanninger, konkurser og arbeidsløshet – som igjen svekker etterspørselen ytterligere. En negativ spiral er dermed i gang.
I Norge møtte vi finanskrisen i 2008 på motsatt måte. Vi valgte å ØKE de offentlige utgiftene, ikke senke skattene. Høyresiden i Norge ville senke skattene. Og i andre land der høyresiden styrer, var det skattekutt som ble valgt som løsning. Når vi nå sitter med fasiten, ser vi at den sosialdemokratiske løsningen ga best effekt. Norge har klart seg mye bedre enn alle andre sammenlignbare land i hele verden!
Å velge republikanernes løsningsmodell kan dermed berede grunnen for en krise, både i USA og internasjonalt. Å IKKE velge noen løsning vil gi svekket kredittrating og på relativt kort sikt føre til svekket interesse for amerikanske statsobligasjoner. Effekten er høyere rente for de som vil investere i USA, og økt rentebelastning for de som allerede har investert.
Konsekvens: Investeringsvilje flyttes til andre markeder, bedrifter i USA vil slite mer enn i dag med lønnsomheten, nedbemanninger, konkurser og arbeidsledighet.
Akkurat nå ser den eneste farbare vei for USA ut til å være å følge den hovedlinja som demokratene og president Obama har lagt seg på.
Og hva så med Europa?
Jo, i Europa er det sørgelig å se hvor lite norske medier fokuserer på problemene utenfor landets grenser – og i stedet blåser opp langt mer bagatellmessige forhold her hjemme.
Det er å håpe at de tusenvis av ferieturister fra Norge som nå reiser rundt i Europa også tar seg tid til å lese de lokale avisene. Da vil de i større grad få øynene opp for hvor nær oss problemene allerede er store – og tårner seg opp til å bli gedigne! Også for oss.
Hvis Hellas, Italia (Europas tredje største marked), Irland, Portugal og Spania går på den smellen som det ser ut til å bygge seg opp til, da er krisen et faktum. Ikke kun for de aktuelle landene, men for hele Europa. Også for Norge.
Norge handler mye med Europa. Handelen er selvsagt preget av olje og gass, men også veldig mange andre varer og tjenester selger vi til EU-landene. Med økonomisk kollaps i EU-landene vil norske bedrifter merke det. Noen vil merke det mer enn andre. Men totalt sett – som land og som samfunn – er utsiktene dystre.
Skulle både USA mislykkes i en løsning OG Europa mislykkes i å unngå en kollaps i noen av de mest usikre økonomiene, da har vi en krise som er minst like ille som den vi stod overfor senhøsten 2008.
Jo mer alvorlig situasjonen er, jo viktigere er det at vi i Norge ikke henfaller til lettvintheter i den økonomiske politikken. Å ha velferdstjenester som de norske samtidig med et skattenivå som i USA – det forsøker særlig Frp å innbille oss at er fullt mulig. I tillegg skal alle oppgaver knyttet til infrastruktur som veier og jernbane kunne la seg løse nærmest med et fingerknips.
Se til Hellas. Eller Irland. Eller Portugal. Eller andre land som har prøvd å kombinere et høyt velferdsnivå med et lavt skattenivå.
Det nytter ikke! Det er de landene som sliter nå!
Akkurat som Norge etter ganske kort tid vil slite tungt dersom Frps lettbeinte eksperimenter skulle bli sluppet løs på Norge. Eller fylkene våre, eller kommunene våre. I fylkespolitikken står drakampen mellom de blå og de røde på blant annet akkurat dette; de blå vil ha innstramminger og nedskjæringer og foreslår å både si opp folk og redusere investeringene. Mens venstresiden vil holde folk i arbeid og investere i vedlikehold og nybygg – som gir oppdrag til private bedrifter og økt sysselsetting.
Allerede 12. september har velgerne mulighet til å “vaksinere seg” mot en ny og truende finanskrise; ved å stemme Arbeiderpartiet ved kommune- og fylkestingsvalg sikres de nærmeste forsvarsbufferne mot konsekvensene her hjemme av en ny internasjonal finanskrise.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Skrevet av Bjørn Jarle Røberg-Larsen
I dag melder VG om at køen for DNA-søk i alvorlige straffesaker er borte.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Skrevet av Bjørn Jarle Røberg-Larsen
I dag kom Synovates april-måling for Dagbladet (ja, det er mai nå, men målingen er gjort i april). Og tallene bør få sosialdemokrater til å juble – og Høyre-tilhengere til å fortvile.
For det er kun Ap og Høyre som har vesentlige endringer fra mars til april.
Og endringene må kunne betraktes som et gallup-jordskjelv!
I mars var Høyre det største partiet hos dette meningsmålingsinstituttet. Da hadde Høyre 29,5 %. Ap lå like bak med 27,4 %.
Men nå er situasjonen kraftig forandret.
Høyre faller med hele 4,1 prosentpoeng, og står tilbake med 25,4 %. Samtidig går Ap enda kraftigere fram, med hele 4,3 prosentpoeng. Oppslutningen er på 31,7 %.
I mars var altså forskjellen mellom de to partiene 2,1 prosentpoeng i HØYRES favør. Nå er forskjellen 6,3 prosentpoeng i ARBEIDERPARTIETS favør!
For de andre partiene er detingen større utslag. Frp står oenlunde bom stille på et nivå de ikke kan være fornøyd med. 18,4 % nå og 18,2 % i mars kan tyde på at partiet er i ferd med å stabilisere seg under 20-tallet. I såfall et sympatisk utviklingstrekk!
SV falle fra 6,2 % i mars til 5,2 % i april. Men både i februar, januar og desember hadde SV oppslutning et stykke ned på 5-tallet, så oppslutningen i mars kan ha vært et tilfeldig statistisk utslag.
For Senterpartiets del ser det ut til at de fortsatt sliter med å finne valgkampformen. Det begynner å haste nå. Selv om Synovate spør folk om hva de ville stemt ved stortingsvalg, er en oppslutning på 4,8 % ingen god inngang til valgkampen. Det er likevel bare 0,1 prosentpoeng lavere enn i mars.
Krf fram 0,1 prosentpoeng til 4,9 %. Venstre fram 0,5 prosentpoeng til 6,0 %. Rødt fram 0,1 prosentpoeng til 1,6 %.
Det store bidraget i gallupen er altså Høyres kraftige fall og Arbeiderpartiets enda kraftigere fremgang.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Skrevet av Bjørn Jarle Røberg-Larsen
I en ny meningsmåling som Sentio har utført på oppdrag av Sunnmørsposten, gjør Arbeiderpartiet et solid byks. Hvis det hadde vært stortingsvalg i dag sier 31,7 % av velgerne at de ville stemt Arbeiderpartiet. Tilsvarende tall forrige måned var 29,7 %. En fremgang på 2 prosentpoeng er solid.
Samtidig faller Høyre med hele 3,7 prosentpoeng – fra 28,9 % forrige måned til 25,2 % denne måneden. Høyre har altså gått fra å være jevnstore med Ap i mars måned til å ligge 6,5 prosentpoeng bak i april.
Med andre ord: Arbeiderpartiet har gjenvunnet posisjonen som landets suverent største parti i Sentios måling.
En fin start på årets 1. mai-feiring landet rundt.
For de andre partiene er det egentlig ganske små endringer. Noen av Høyres tidligere velgere flykter til Frp (som øker fra 19,7 % i mars til 21,1 % i april). Og Krf balanserer hårfint på sperregrensen med en oppslutning på bare 4,0 %.
Målingen viser at Ap er i siget fremover. Dette lover godt for kommunevalget i høst. Folk som er opptatt av gode offentlige velferdstjenester for alle må sørge for å møte opp ved stemmeurnene 12. september i år.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
