Arbeiderpartiet vil modernisere Grunnloven
Arbeiderpartiet vil modernisere 1903-utgaven av Grunnloven til moderne bokmål og nynorsk. Dermed blåser det opp til språkpolitisk strid på Stortinget, der representanter fra høyresiden vil beholde Grunnlovens tunge og gammelmodige språk.
– Arbeiderpartiets stortingsgruppe har besluttet å gå for forslagene om at Grunnloven skal skrives på moderne bokmål og moderne nynorsk, sier Ap-nestor Martin Kolberg til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
– Vi vil modernisere bokmålsvarianten, og at Grunnloven skal foreligge på nynorsk. Det er for Aps vedkommende et historisk vedtak, sier Kolberg, som er leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Stortingsbehandling 6. mai
Stortinget skal behandle språket i Grunnloven 6. mai. Og representantene skal ta stilling til flere spørsmål i den forbindelse: Skal den forsiktige fornyelsen av 1814-utgaven fra 1903 bestå, eller skal det moderniseres til tidsmessig språk, da i utgaver både på bokmål og nynorsk. Dette siste har det såkalte Graver-utvalget foreslått, mens språkprofessor Finn-Erik Vinje på sin side står bak en «mindre hardhendt» omskriving til bokmål.
Det var det forrige stortingsflertallet som forkastet Vinjes versjon og nedsatte Graver-utvalget, som Ap nå stiller seg fullt og helt bak.
– Demokratisk nødvendighet
– Den politiske begrunnelsen vår er at det er en demokratisk, og dermed en sosialdemokratisk, nødvendighet. Det er viktig at Grunnloven er lett tilgjengelig for folk, slik at alle lett kan lese hva Grunnloven bestemmer, hvilke rettigheter de har og hvilket politisk grunnlag Grunnloven legger for samfunnet, sier Kolberg.
På høyresiden er det kritiske røster til å endre det gammelmodige språket i Grunnloven. Venstres stortingsrepresentant Abid Raja mener at det er å vrake Norges kulturhistoriske arv dersom grunnlovsspråket endres.
– Det er for meg et helt uforståelig standpunkt. Det som har vært kulturarven i Norge, er at loven skal være lik for alle, at rettssystemet skal være lett tilgjengelig, og at alle skal ha sine rettigheter. Den språklige kulturarven i Norge er at det offentlige språk følger dagligspråket. Offentlige dokumenter skrives ikke på 1903-varianten, understreker Kolberg.
Ingen juridiske problemer
Dessuten mener han at det er godgjort utover all rimelig tvil at endringene ikke vil skape noen juridiske problemer.
– Vi legger også til grunn at hvis det mot formodning skulle oppstå juridiske tolkningsproblemer, så vedtar Stortinget at den opprinnelige teksten ligger til grunn, sier Kolberg.
Trenger 2/3 flertall
For å gjøre endringer i Grunnloven, må 2/3 av stortingsrepresentantene stemme for endringene som foreslås. Hvis ikke blir 1903-versjonen stående.
Det betyr at 110 av Stortingets 165 representanter må stemme for endringene.
– Aner vi et ekko av tidligere tiders språkkamp?
– Det kan jeg svare ja på.
– Tror du denne saken vil skape stort engasjement ute blant folk?
– Jeg tror vel oppmerksomheten rundt dette og grunnlovsforslagene ikke er så stor. Men det er veldig viktig å være klar over at det er de langsiktige virkningene dette handler om. Å passere 200-årsjubileet uten å modernisere språket, og fortsette med et gammemodig språk, vil være et politisk nederlag for Stortinget. Da er ikke vi like framtidsrettede som eidsvollsmennene i 1814 var, avrunder Kolberg.
Skrevet av: Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nyheter på Sosialdemokraten.no: Klikk her
