DLD-motstanderne klamrer seg til faktafusk

I dag har en rekke nyhetsaktører (f.eks. P4 og Aftenposten) vært ute med en nyhet som skal «sparke beina under» argumentasjonen for å innføre Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge. Nyheten har et stort problem: Den er kliss feil!

Justisdepartementet har forsåvidt vært ute og prøvd å forklare at meldingen mange medier har kringkastet, ikke er riktig. F.eks. i denne artikkelen i VG. Men selv om departementet har helt rett, oppklarer de ikke spesielt mye. Hele «oppklaringen» minner mer om en slags skyggelegging og mistenkeliggjøring av talltolkninger.

Uten å være konkrete på hva som er feil, oppnår derfor ikke departementet det de ønsker: At fakta skal danne grunnlaget for den offentlige debatten om DLD.

Her på Sosialdemokraten.no får du derfor begrunnelsen for hva som er feil i den første meldingen mediene presenterte i dag.

For det første: Dagens nyhet er ingen nyhet. Det er en gammelhet. Disse opplysningene har vært kjent i svært mange måneder allerede, og har både vært omtalt i enkeltmeder tidligere – og tilbakevist de samme steder. Ensporede DLD-motstandere bruker likevel statistikken støtt og stadig, selv om de vet at den er feil. Venstres partileder Trine Skei Grande er en av disse.

Forskjellen fra tidligere omtale og dagens omtale er at motstanderne av DLD i dag fikk NTB til å sende ut en nyhetssak, som resten av presse-Norge slukte ukritisk (det er dette som pleier å skje når de får noe fra NTB, de påregner at saken er sjekket ut godt nok og gjør ingen egne vurderinger av det faktiske innholdet).

For det andre: De som står bak den – ved første øyekast – oppsiktsvekkende opplysningen om at det ble FÆRRE oppklaringer av forbrytelser i Tyskland da de innførte DLD, er ikke tyske myndigheter. Ei heller offentlige statistikkbyråer eller tysk politi. Nei, det er den tyske kamporganisasjonen «AK Vorratsdatenspeicherung». Hva denne organisasjonen kjemper mot? Vel…det er dét som er noe av det snedige: De kjemper mot datalagring!

Norske medier kjører rett ut en sak på tall fra den tyske søsterorganisasjonen til «Stopp DLD», tall som tysk politi, tyske statistikkbyråer og tyske myndigheter ikke kan stille seg bak. Også dette har vært kjent lenge – f.eks. omtalte Advokatbladet denne organisasjonens håpløse omgang med tall – og norske DLD-motstanderes bruk av tallene – helt tilbake i 2009 (artikkelen er verdt å lese, den viser hvor virkelighetsfjerne en del av argumentene fra DLD-motstanderne faktisk er).

AK Vorratsdatenspeicherung har tidligere påstått at tallene deres er kvalitetssikret av Max Planck-instituttet. Det har de nå sluttet med. Grunnen er formodentlig at Max Planck-instituttet har rykket ut i tyske emdier og forklart at de overhodet ikke har hatt med disse tallene å gjøre, og derfor ikke kan gå god for dem.

For det tredje:  Metoden som AK Vorratsdatenspeicherung har brukt brukt går ut på å sammenligne saker hvor elektroniske spor var slettet – med hele den tyske kriminalstatistikken. Deretter regner de ut hvor mange prosent av alle saker som hadde manglende spor. Dette blir jo kliss feil, forstår alle som har et minimum av kjennskap til statistisk analyse.

La meg likevel ta det grundig for deg – det feilaktige ligger i at politiet ikke spør etter elektroniske spor der slike ikke er tilgjengelige!

Det er forøvrig ikke kun Venstre-leder Trine Skei Grande som har brukt de feilaktige opplysningene offentlig. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) og stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) er blant dem som åpenbart griper til argumenter som er helt uten røtter i virkeligheten når de ser at de kan brukes til å tjene deres eget mål. Da får vi ikke en opplysende debatt bygget på fakta, men en fordummende debatt bygget på feil, fordommer og myter. Sitatfeilene er alvorlige fordi de gjøres til en «grand finale» i en argumentasjonsrekke.

Såpass sentrale aktører i en viktig samfunnsdebatt burde visst bedre enn å argumentere ut fra et feil faktagrunnlag – særlig når påstandene gjentatte ganger er gjendrevet.  Hvis man skal argumentere for at politiet og påtalemyndigheten ikke har behov for trafikkdata, bør man i det minste gjøre dette ut fra et bedre grunnlag enn fiktive fakta.

Datalagringsdirektivet dreier seg om å gi norsk politi de samme redskapene til å bekjempe alvorlig kriminalitet som det politiet i resten av Europa har. Og Sosialdemokraten.no forventer ikke at oppklaringsprosenten vil øke radikalt med innføringen av DLD i Norge. Grunnen er åpenbar: Det lagres allerede! Politiet har adgang til lagret trafikkdata allerede! Direktivet innebærer i praksis bare en formalisering av dagens regime, det blir faktisk strengere regulert enn i dag, det blir et generelt krav om skjellig grunn til mistanke om at det har skjedd et straffbart forhold med en strafferamme på fire år.

Det er altså ikke noen ny etterforskningsmetode som blir innført med DLD. Poenget med å innføre DLD er at politiet ikke skal miste muligheten til å benytte seg av trafikkdata også i fremtiden.

DLD-motstanderne som klamrer seg til faktafusk gjør det ikke fordi det er deres siste håp. De gjør det fordi det er deres eneste.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her