En av tidenes best begrunnede tildelinger av Nobels Fredspris

Barack Obama får Nobels Fredspris for å ha styrket det internasjonale diplomatiet og samarbeidet mellom mennesker på tvers av grensene.

Tildelingen er hyperspennende – og aktualiserer Nobels Fredspris på en ny måte. Fredsprisen setter rett ut dagsorden for internasjonal sikkerhets- og nedrustningspolitikk – i motsetning til å være en pris der prisvinnerne belønnes for godhet og medmenneskelighet gjennom et langt liv.

Barack Obama er i en annen kategori som fredsprisvinner enn det veldig mange før ham har vært. Likevel er tildelingen til USAs president kanskje en av tildelingene som har ligget tettest opptil den konkrete ordlyden i Alfred Nobels statutter for tildeling av prisen:

«…och en del åt den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser.»

Det er akkurat dette Thorbjørn Jagland vektla da han la frem Nobelkomitéens begrunnelse for tildelingen. Barack Obama får Nobels Fredspris for å ha styrket det internasjonale diplomatiet og samarbeidet mellom mennesker på tvers av grensene.

Med Barack Obamas inntreden på toppnivå i USAs politikk, har verdens eneste gjenværende supermakt gått fra å spille rollen som en aggressor som sår strid, mistro og viser muskler – til å være en ledende makt innen brobygging, internasjonalt klimaansvar og gjenreising av håp. Overgangen fra mistro til håp skyldes ene og alene den rollen Barack Obama har inntatt.

Helt konkret har Barack Obamas presidentgjerning allerede konkretisert seg: USAs planlagte rakettskold i Europa er skrinlagt. Og i kjølvannet av skrinleggelsen har Russlands øverste ledere erklært at de dermed også vil gå i dialog for å revurdere sine militæranlegg og rakettskjoldløsninger.

Barack Obama har – egenhendig – bragt verden fra konflikt til dialog, og fra mistro til håp.

Avskaffelsen av rakettskjoldet er alene nok til å kvalifisere til Nobels Fredspris i mine øyne. Men likevel er det styrkingen av diplomatiet og samarbeidet mellom mennesker på tvers av grensene som er Nobelkomitéens sterkeste begrunnelse for tildelingen av prisen. Og du kan sammenligne med nær sagt hver eneste av Barack Obamas forgjengere – uten å finne noen som på samme måte som ham bruker sin posisjon og sine arenaer til å jobbe for akkurat dette.

Talen til FN, talen i Berlin, talen i Egypt, beslutningen om å stenge ned Guantanamo, tatt til orde for omfattende atomnedrustning og satt seg i det internasjonale førersetet når det gjelder klima og miljø. Barack Obama har snudd USA 180 grader: De har gått fra å være en sinke og en motstrebersk bremsekloss til å være en pådriver for en positiv verdensutvikling.

Dermed er denne tildelingen en av de tildelingene som gjennom historien har ligget nærmest opptil det formålet Alfred Nobel selv formulerte for tildelingen. Men i tillegg setter Nobelkomitéen seg i en posisjon der fredsprisen i seg selv blir en aktiv aktør for å bringe verden i en positiv retning; i stedet for å premiere enkeltpersoner eller organisasjoner for sin innsats tilbake i tid velger komitéen å bruke prisen som et instrument for å støtte opp om en viktig internasjonal røst!

Dette er en radikalisering av prisen i forhold til en rekke av de tildelingene vi har sett – og den møter motbør både på norsk høyreside og hos de blå internasjonalt. Akkurat den motbøren lever prisen godt med. Aktører som ser seg mer tjent med en ufarlig pris som ikke griper inn i dagsaktuelle problemstillinger vil aldri bli aktører som bringer verden videre. Derimot vil Nobels Fredspris kunne gjøre det, gjennom denne typen tildelinger.

Nå er det ikke første gang fredsprisen tildeles proaktivt. Og det er heller ikke første gang den tildeles sittende statsledere som gjennom sine ord og sine vyer bidrar til styrket dialog og samarbeid mellom mennesker.

Husk at Mikhail Gorbatsjov fikk prisen i 1990.

Og at Nelson Mandela fikk prisen i 1993.

Og i 1971 var det Willy Brandt som fikk prisen.

Ved alle de tildelingene våget Nobelkomitéen å være proaktive, og å tildele prisen for å støtte opp om en utvikling de anså ønskelig og positiv. Særlig tildelingen til Willy Brandt for hans «Ostpolitik» var kontroversiell – han tok til orde for en anerkjennelse av staten DDR diplomatisk, og han anerkjente de polske og sovjetiske anneksjonene av de tyske territoriene øst for Oder-Neisse. Store deler av høyresiden anså ham derfor som landsforræder, og det ble også hevdet at Brandts politikk var istrid med den tyske grunnloven, som krevet gjenforening av Tyskland (i grensene fra 1937). Han ble beskyldt for å svikte ofrene for fordrivelsen, som SPD i tidligere år hadde vist stor omsorg for. Flere SPD-parlamentarikere forlot partiet i protest.

Tildelingen av prisen til Nelson Mandela fikk daværende Frp-formann Carl I. Hagen til å fly i fistel. Han utbasunerte at en tildeling til Mandela var livsfarlig, og at tildelingen av prisen til komminstiske terrorister ville svekke prisen og bringe den i vanry. Omtrent samme gata som Siv Jensens kritikk av årets tildeling, med andre ord.

Mikhail Gorbatsjovs nye linje der «glasnost» og «perestrojka» var også en utvikling som ville påvirke verdensordenen dersom den ble gjennomført, og som førte til at Nobelkomitéen ga prisen til Gorbatsjov.

Tildelingen av årets pris til Barack Obama faller i samme kategori som tildelingen til Mandela, Gorbatsjov og Brandt. Den aktualiserer fredsprisen i det internasjonale samfunn, den belønner statsledere som vil bygge broer og erstatte mistro med håp og den bidrar som trekkraft for statslederne til å gjennomføre den kursen de har staket ut.

Og en slik drahjelp kan Barack Obama trenge. På hjemmebane er det til dels betydelig motstand mot både avskaffelsen av rakettskjold, mot nedtrapping av krigsinnsatsen i Irak og Afghanistan, mot nedrustning av atomvåpen, mot klimatiltak og miljøinnsats som virker, mot utstrakte hender mot den muslimske verden – kort sagt mot hele den nye linjen som Barack Obama står for.

At det er folk også i Norge som er motstandere av en slik linje, er det ingen tvil om. Det illustreres godt ved at politikere på høyresiden har tatt til orde for at George W. Bush burde fått fredsprisen i stedet.

Nobelkomitéen står tryggere enn noen gang før etter en slik tildeling.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

En av tidenes best begrunnede tildelinger av Nobels Fredspris

Flere nyheter

Strømprisen kraftig ned

Ap: – Ukraina-støtten skal være forpliktende, langvarig og betydelig

Stabil oppslutning for finske sosialdemokrater

Emma Svarva Giskås er Arbeiderpartiets nye kommunikasjonssjef

Gallupvekst for Ap og Venstre i januar

Høyre svikter norske barns leseferdigheter

Nå faller fattigdomstallene i Norge