I dag: 75 år siden bombingen av Guernica

GUERNICA: I dag er det nøyaktig 75 år siden bombingen av den spanske byen Guernica. Illustrasjon: Pablo Picasso

I dag er det nøyaktig 75 år siden et av de mest kjente, mest brutale og mest grusomme luftangrep i vestlig krigshistorie fant sted: Bombingen av den spanske byen Guernica.

Strategisk viktig by
Guernica hadde et folketall på omlag 5.000 mennesker i april 1937. Men på grunn av borgerkrigen, der Francos nasjonaliststyrker med støtte fra Hitler i Tyskland og Mussolini i Italia hadde angrepet de lovlige myndighetene, var det nå endel flere mennesker utplassert i byen. For Guernica var en by med strategisk betydning. Den var i en republikansk kontrollert buffersone, og lå mellom frontlinjen for de nasjonalistisk kontrollerte områdene og den viktige storbyen Bilbao. Dersom Francos styrker skulle få kontroll over Bilbao, ville Nord-Spania i alle praktiske henseende være vunnet for nasjonalistene. Det var sannsynlig at et angrep mot Bilbao kunne skje via Guernica.

Samtidig var Guernica en viktig by for de republikanske styrkene dersom Bilbao ble angrepet fra en annen kant. Da kunne Guernica representere en fluktmulighet.

På grunn av sin strategiske betydning var troppestyrker fra den baskiske armeen utplassert i områdene rundt Guernica. Styrkene stod på republikanernes side i kampen mot Franco.

Mandag var markedsdag
26. april 1937 var en mandag, og i Guernica var dette markedsdag. Da kom folk inn fra landsbyene og områdene rundt byen for å delta i handelen og folkelivet. Hvorvidt det rent faktisk ble arrangert marked akkurat denne dagen, er imidlertid usikkert. De baskiske myndighetene hadde noe tidligere gitt ordre om at markeder og andre større arrangementer som samlet mange folk, skulle unngås. Årsaken var at myndighetene ville unngå blokkering av viktige ferdselsårer, av hensyn til den pågående borgerkrigen.

Hvorvidt ordren var nådd fram til Guernica er usikkert. Imidlertid peker mye i retning av at den i allefall ikke hadde nådd fram til landsbyene og områdene utenfor byen, slik at det var en god del flere mennesker i Guernica denne dagen enn folketallet alene skulle tilsi.

En av Luftwaffes første styrkeprøver
Luftangrepet på Guernica skulle vise seg å bli en av de første større oppgavene for Nazi-Tysklands Luftwaffe. Sammen med fly fra Fascist-Italias «Fascist Aviazione», var det fly fra Luftwaffes «Condor Legion» som skulle ta seg av oppdraget i Guernica. I alt 24 fly gjorde seg klare, og rundt rundt klokka 16.30 på ettermiddagen var de første tre flyene kommet fram til byen.

Flyene var italienske, og hadde som oppdrag å utføre en angrepsbølge bestående av to separate tokt. I det første toktet skulle veier og broer øst for Guernica ødelegges. Dette var «for å sikre at fienden ikke skulle ha fluktmuligheter». I det neste toktet skulle bombingen av byen starte.

Det første toktet var vellykket, og satt mye av infrastrukturen øst for Guernica ut av spill.

36 bomber på ett minutt
Tokt to tok bare ett minutt. De tre italienske flyene fløy fra nord til sør over byen. I løpet av de 60 sekundene flyturen varte, slapp de 36 bomber over byen. Her ble resultatet at viktige bygninger som San Juan-kirken (kirken i området støttet republikanerne) og partihovedkvarteret til venstrefløy-partiet Izquierda Republicana ødelagt.

De neste tre toktene ble verre, og langt mer ødeleggende. Nå ble de 21 øvrige flyene i luftstyrkene satt inn, og ødeleggelsene var store da klokka var blitt 18.00.

I boka «La Destrucción de Guernica» beskriver César Vidal det slik:

Dersom flyangrepene nå hadde vært over, ville det vært en uhyrlig og fullstendig utålelig gjerning mot en by som inntil da hadde stått utenfor krigshandlingene. Imidlertid gjenstod fortsatt den største operasjonen.

Total ødeleggelse på et kvarter
Det neste angrepet skjedde i tida fra 18.30 til 18.45. De Franco-kontrollerte Luftwaffe-flyene sveipet over byen i flere runder og slapp sine bomber over byen. Samtidig – og også etter at bombetoktene var avsluttet – bedrev andre bombefly i angrepsstyrken en omfattende ødeleggelse av sivile mål og tilfluktssteder utenfor selve byen. Dette førte til en kraftig økning av de sivile tapene.

Etter at terrorbombingen av byen var over, lå 1.654 drepte igjen på marken (tall fra de baskiske myndighetene, andre opererer med noe lavere anslag). Et ukjent antall var skadd, og de fysiske ødeleggelsene var enorme. Omlag 75 % av byens bygningsmasse var fullstendig i ruiner.

Etter bombingen, var innbyggernes forsvarsvilje helt ødelagt. Samtidig var store deler av de tilstedeværende baskiske styrkene satt ut av spill. Francos nasjonalisthær hadde dermed små problemer med å innta byen, og 29. april hadde de full kontroll over den.

Viktig erfaring for Nazi-Tyskland
Under rettssakene mot Nazi-lederne i Nürnberg etter andre verdenskrig, fremholdt Herman Göring at angrepet på Guernica var viktig for å bygge opp Nazi-Tysklands krigsevne.

Jeg oppfordret ham sterkt (Adolf Hitler) til å gi støtte (til Franco) unde renhver omstendighet. Først og fremst var det viktig å hindre en videre spredning av kommunismen i den regionen. Dernest for å teste mitt unge Luftwaffe i denne muligheten det var utfra et teknisk ståsted og på andre måter.

Pablo Picasso
Bombingen av Guernica ble raskt et symbol over hele verden på sivile lidelser under militære konflikter. Den spanske maleren Pablo Picasso ble inspirert til å male et av sine aller mest berømte kunstverk – Guernica –  og det var klart allerede i midten av juni samme år, tidsnok til å bli med på den spanske paviljongen under verdensutstillingen i Paris som varte fram til november samme år. Bildet er enormt i størrelse (349 x 776 cm), og arbeidet ble finansiert av den republikanske regjeringen (som hadde gitt oppdraget til Picasso langt tidligere, men som ikke hadde ført til noe før angrepet på Guernica fordi Picasso manglet insiprasjon).

Den grenseløse brutaliteten mot sivilbefolkningen under bombingen av Guernica, kombinert med oppmerksomheten bl.a. Pablo Picassos bilde bidro til å skape, førte til et skifte i den internasjonale opinionen. Mens Franco hadde støtte fra bl.a. Mussolinis Italia, Hitlers Tyskland og Salazars Portugal, var republikanerne uten særlig støtte i den internasjonale opinionen. Etter Guernica snudde dette – på et tidspunkt der republikanerne var i ferd med å lide et endelig nederlag i borgerkrigen.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Kommentarer fra leserne:



Bloggurat

Sosialdemokraten.no


Hybler og leiligheter til leie | Billig blekk | Mastercard Kredittkort | Gratis gjestebok | Biler til salgs | Utleie av boliger | Finansiering | Kredittkort | | | | | | | | | | | | |
Sitemap