Send motstanderne av DLD på promillekontroll!

Datalagringsdirektivet (DLD) er et EU-direktiv som pålegger alle medlemmer av EU å innføre et regelverk for lagring av trafikkdata knyttet til internettbuk, telefoni og mobiltelefoni. Direktivet er såkalt «EØS-relevant», dvs at Norge også må innføre direktivet fordi vi har EØS-avtalen. Formålet med direktivet er å bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme gjennom et felles regelverk for alle EØS-landene.

Det er kun trafikkdata som skal lagres. Altså subjektive opplysninger om f.eks. når du har ringt, hvem du har ringt til, hvor lenge samtalen varte og hvor du befant deg. Innhold skal ikke lagres. I all hovedsak snakker vi om data som allerede lagres av ditt lokale telefonselskap. Og det er fortsatt telefonselskapet ditt som skal lagre.

Ser det skremmende ut? Ikke? Det syns ikke jeg heller.

Hovedendringen fra i dag går på VARIGHETEN av lagringen. I dag lagres trafikkdata om telefoni kun 3 – 5 mnd i Norge (avhengig av om du faktureres hvert kvartal eller hver måned), mens trafikkdata for internett slettes eter kun 3 uker. DLD pålegger medlemslandene å lagre trafikkdata fra telefoni og mobiltelefoni i minst 6 mnd, og trafikkdata fra internett like lenge. Direktivet inneholder også en sletteplikt, og ingen land kan ha lagring lenger enn 24 mnd. Arbeiderpartiet har foreslått 12 mnd lagrungstid i Norge.

Ser det skremmende ut nå da? Ikke? Det syns ikke jeg heller.

Politiet i Norge trygler og ber om at direktivet innføres så raskt som mulig. De har gang på gang slått fast at alvorlig kriminalitet må henlegges fordi bevisene for kriminaliteten rett og slett er slettet. Hvis Norge ikke innfører DLD, mens våre naboland innfører det, blir vi en frihavn for alvorlig kriminalitet – hevder politiet. Og de bruker å vite en del om kriminalitet og kriminalitetsbekjempelse. Likevel sier både Krf, Venstre, Frp, Senterpartiet og SV nei til direktivet. Høyre bestemmer seg i løpet av den nærmeste tiden. Hvis de også sier nei til direktivet, blir det ikke innført.

Ser det skremmende ut NÅ da? Ja? Det syns jeg også.

Og det som kanskje er aller mest skremmende, er argumentasjonen de bruker for å si nei. De hevder at det er en krenkelse av personvernet at telefonselskapet ditt lagrer trafikkdata om telefonbruken din når formålet er å bekjempe kriminalitet. Selv om det kreves rettslig kjennelse for at telefonselskapet ditt skal få lov til å gi opplysningene til politiet (noe de i dag ikke trenger be om), dersom regjeringens forslag vedtas. Og selv om det kreves at den aktuelle forbrytelsen må ha 4 års strafferamme for at retten skal kunne gi pålegg om utlevering (faktisk 5 års strafferamme for å utlevere lokasjonsdata om hvor du var da du ringte eller sndte SMS).

Dersom formålet er å sende deg en regning, da syns motstanderne det er greit. Men om opplysningene kan brukes til å rulle opp spritsmuglerbander, voldtekt eller drap – nei, da er det bedre at gjerningsmannen går fri.

Kommersielt er bra, samfunnsformål er krenkende.

«Staten behandler alle som kriminelle hvis DLD innføres», er omkvedet fra motstanderne.

Og da har jeg en idé.

Sett motstanderne i en bil, og send dem på en promillekontroll. Da opplever de en krenkelse som må være langt mer innvaderende enn at deres eget telefonselskap loggfører deres egne trafikkdata:

• De blir tvangsstoppet av en offentlig tjenestemann (ikke et selvvalgt privat selskap)
• De får konstatert lokasjon (uten at de er mistenkt for kriminalitet med 5 års strafferamme)
• De blir avkrevd legitimasjon (mobilen din kan du låne bort, men ikke førerkortet ditt)
• De blir bedt om å blåse uten at det foreligger rettslig kjennelse eller konkret mistanke mot deg for fyllekjøring («alle mistenkes for å være kriminelle»)
• De blir sanntidskontrollert (mens DLD kun kan brukes i ettertid, etter rettslig prøving)
• Du må selv bevise din uskyld ved å blåse – nekter du er det inn i politibilen og ned til stasjonen for å ta blodprøve (mens i alle andre kriminalsaker er det aktoratet som må bevise at du er skyldig, ikke du selv som må bevise din egen uskyld)

Etter en så grundig krenkelse av sin personlige integritet – og det å bli behandlet som forbryter av selveste Staten – er det lov å håpe at de ser hulheten i sin egen argumentasjon. Men jeg forventer det jo ikke.

Det er åpenbart at for partiene SV og Senterpartiet er det viktigere å «i EU en på trynet» enn å gi norsk politi de samme redskapene som politiet i våre demokratiske naboland i Europa har i kampen mot alvorlg kriminalitet. Og det er like åpenbart at for Frp, Venstre og Krf er det viktigere å «gi Ap en på trynet» enn å bekjempe alvorlig kriminalitet.

Så er det å håpe at flertallet i Høyres stortingsgruppe tar ansvar i denne saken, og sørger for at det blir flertall for innføring av DLD i Norge etter de svært restriktive og personvernvennlige reglene som Arbeiderpartiet foreslår. Høyre-leder Erna Solberg har allerede sagt at partiet vil stemme samlet i saken. Og står Høyre og Ap sammen om å gi politiet virkningsfulle redskaper mot alvorlig kriminalitet, kan du og jeg puste lettet ut.

For da får ikke spritsmuglere, drapsmenn, voldtektsforbrytere og andre tungt kriminelle det frie spillerommet som dagens korte lagringstid gi dem – og som SV, Senterpartiet, Frp, Venstre og Krf fortsatt går inn for å la dem ha.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Relatert medieomtale:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10091080