Flere fremmedarbeidere. Hva nå?
Fremmedarbeidere er sånt som vi tradisjonelt forbinder med Tyskland. Nå er det norsk arbeidsliv som har fått en økende tiltrekningskraft internasjonalt fordi vi har ordnede forhold, mens de fleste andre land rammes av harde krisetider. I tillegg til det vanlige innvandringspresset kan vi forvente en eksplosjon av arbeidsinnvandring fra naboland, Østersjøland og EU-land. Det blir det tvingende nødvendig å forholde seg til.
Byggebransjen er kjent for å være utsatt. Nå melder transportsektoren om flere henvendelser om lave lønninger.
Vi må gå ut i fra at dette hovedsakelig er hederlige mennesker som vil foretrekke å operere innenfor loven om det er mulig. Vi bør altså unngå å presse dem over i kriminalitet. Til en viss grad kan vi møte dette positivt ved å la fremmedarbeidere få gjøre nødvendige oppgaver under ordnede forhold; altså i et konstruktivt samarbeid mellom det offentlige, private bedrifter og fagforeninger. For å unngå kaos trengs det nok en smidighet som kan minne om omstillingen av pressa på 80-tallet. Samtidig må det settes inn tiltak mot arbeidsløshet som tilsvarer de forstørrede dimensjonene vi står overfor. Kanskje det er på tide å bygge ut en fleksibel ordning med utdanningsvikariat? En markant utbygging av voksenopplæringen sier seg nesten selv.
Mange må stoppes på en effektiv, men respektfull måte før de kommer hit. Vårt lille land har helt enkelt ikke kapasitet til å ta imot alle, hverken av det ene eller andre slaget. Dette blir omtrent som når en sitter i et fly med lufttrykksproblemer; man må huske på sin egen oksygenmaske først. Samtidig bør vi vurdere muligheter for å møte disse desperate menneskene på en konstruktiv måte, og gjerne i samarbeid med våre naboland.
En må passe seg for å plumpe ubetenksomt uti dramatiske tiltak. Jeg kunne tenke meg en nasjonal idedugnad der kommuner, fylker, fagforeninger og privat næringsliv fikk pøse på med ideer til differensierte små-tiltak. Her gjelder det å parre vår solidariske bevissthet med sunne forretningsmessige vurderinger. Det må gjøres med eleganse.
Ikke alltid jeg føler det på denne måten, men dette var en bra post, Bjølle! 🙂
Hæ? Har jeg sagt noe gæernt? Her reklamerer jeg for fagforeninger og gamle kommunistaviser; også kommer en høyremann og applauderer. Hmm.
Jeg tar det som en påminnelse om at det kan være mye å hente på en dynamisk og fleksibel tilnærming til utfordringene i stedet for den krampaktig plumpe demagogien som kommer ut av et pro & contra FRP.
Men for å gjøre noen tankeeksperimenter om transporten; Hvis vi forutsetter at en transportbedrift har ti ansatte og bittelitt for mye å gjøre. Dersom en erfaren lokal transportarbeider er interessert i å begynne i bedriften må selvfølgelig han få førsteretten. Hvis det er snakk om å nyrekruttere så kan det være plass for at denne ene rekrutten blir en fremmedarbeider, men ikke flere.
Ingen må få følelsen av at de mister jobben på grunn av en fremmedarbeider. Det er også grunnleggende at fagforeningen er med og har kontroll slik at alle rettigheter blir ivaretatt. Denne fremmedarbeideren må få fast ansettelse, normal oppsigelsestid, full betaling og medlemskap i fagforeningen som alle de andre. Kommer kompisen til denne fremmedarbeideren og vil ha jobb så må han få nei i den aktuelle bedriften fordi kvota er full.
Hvis fremmedarbeiderne får begynne å dominere en bedrift blir det gnisninger. Poenget er at vi må bevare det vi har av ordnede forhold. Det er mulig å jenke litt. Men det må være innenfor rimelighetens grenser. Jeg vil tippe at en 10% grense kan være nok.
Hvis det f.eks. er en slarkete bedrift som bare har uorganisert arbeidskraft og balanserer på dårlig planlegging, overlast og ulovlig overtid så sier det seg selv at det bare blir kluss om en tar inn fremmedarbeidere i tillegg.
Dette forutsetter en veldrevet bedrift med ordnede forhold. Fagforeningen er sentral.
Det er norsk arbeidslivs store styrke at det er god forutsigbarhet bl.a. på grunn av stabil økonomi, men også på grunn av at fagforeningene har god disiplin begge veier.
Jeg vet at LO for noen år siden pleide å operere med sommerpatruljer hvor erfarne fagforeningsfolk hadde med seg ungdommer og oppsøkte arbeidsplasser med sommervikarer for å sjekke at det gikk lovlig for seg. Jeg vet ikke om det foregår i dag. Men jeg kunne tenke meg at noe slik ble utvidet til å gjelde fremmedarbeidere.
EØS-medlemskapet gjør det mulig for hele bedrifter å spekulere i dårlige arbeidsvilkår og dårlig kvalitet. Akkurat det bør møtes med streng kontroll. Norsk lov skal gjelde i Norge.
Det er egentlig konkurransevridende å tillate noen å stille med uorganisert arbeidskraft.