Ny innertier fra Stoltenberg-regjeringen! Alt du vil vite om revidert nasjonalbudsjett.

Dette er solid!

Et revidert nasjonalbudsjett gir selvsagt mindre rom for nysatsinger og kursendringer enn et ordinært budsjett. Men dette er solid!

I revidert nasjonalbudsjett viser Stoltenberg-regjeringen tydelig hvorfor det er viktig å sørge for et fortsatt rødgrønt flertall etter valget 14. september! Denne dagen begynte med at opposisjonen på Stortinget var ute i mediene og mente at regjeringen gjør for mye for å motvirke den krisen kollapsen i verdensøkonomien skaper. Tenk det! For mye! På NRKs nyhetssending i radio klokka 9 måtte Kristin Halvorsen forsvare at regjeringen bruker såpass mye av oljeinntektene på å sikre sysselsetting, produksjon i næringslivet, forskning, utdanning og gode velferdstjenester! Opposisjonen mener det alvorlig: Regjeringen gjør for mye allerede!

I revidert nasjonalbudsjett gjør de enda mer!

Enda mer til kommunene – igjen!
Nok en gang gjør Stoltenberg-regjeringen det motsatte av hva Bondevik-regjeringen gjorde: Styrker kommuneøkonomien. Og dette er vitkig, for det er i kommunene at de viktigste velferdsoppgavene løses!

Totalt har kommunene fått styrket sin økonomi med 32 milliarder kroner fra Jens Stoltenberg tok over som statsminister. Da er styrkingen på totalt 6,5 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett og kommuneøkonomiproposisjonen tatt inn. Styrkingen deneangen er på 1milliard i frie inntekter og 300 millioner i økt skatteanslag. I tilleg kommer de 1,2 milliardene som regjeringen allerede har gitt kommunene i forbindelse med tiltakspakka i januar. Varselet nå er at disse pengene skal videreføres i 2010, mens det opprinnelig var ment at kommunene kun skulle få disse som ekstraordinære midler i 2009.

Og på toppen av disse 2,5 milliardene kommer det 4 nye milliarder ved årsskiftet.

Dermed er det altså nok en gang solid styrking av kommunenes mulighet til å yte gode barnevernstjenester, sikre en verdig alderdom for alle, forebygge, drive ungdomsarbeid og ellers prioritere det kommunen selv ønsker å prioritere av velferdssatsing lokalt.

Nærigsutvikling og innovasjon
Regjeringen fortsetter innsatsen for å sette bedriftene i stand til å møte nødvendige omstillinger,og for å stimulere til nyskapning og innovasjon.

Dette gjør at flere bedrifter vil kunne stå sterkere rustet når oppturen kommer igjen!

Innovasjon Norge styrkes betraktelig, bl.a. gjennom at:

• Rammen for lavrisikolån økes med 1 milliard kroner (til 3,5 mrd)
• Rammen for innovasjonslån økes fra 900 millioner til 1,4 milliarder

I tillegg økes Innovasjon Norges administrasjonsbevilgning med 12 millioner for at de skal være bedre rustet til å håndtere økt pågang fra næringsliv og andre aktører.

Satsing på kunnskap og kompetanse
Regjeringen gjør i revidert nasjonalbudsjett et krafttak innen kunnskap og kompetanse:

• 3000 nye studieplasser innen høyere utdanning (1000 av dem til lærerutdanning, 850 innen helse-og sosialfag)
• 800 nye studieplasser innen desentraliserte studietilbud og etter- og videreutdanning (særlig førskolelæreryrket prioriteres,men også andre utdannelser)
• Inntil 450 nye studieplasser i fagskoleutdanningen. Fylkene får ansaret, og skal opprette plassene i samsvar med de regionale arbeidsmarkedsbehovene.
• Økt basisbevilgning til universiteter og høyskoler
• Styrking av programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (arbeidstakere i utsatte bransjer som blir særlig berørt av konjunkturnedgangen)

Arbeidsmarkedstiltak
Et av de viktigste virkemidler for å fremme et velfungerende arbeidsmarked er arbeidsmarkedstiltakene. Disse tiltakene skal bidra til økt yrkesdeltakelse, redusert ledighet og til å motvirke utstøting ved å hjelpe personer med problemer i arbeidsmarkedet til arbeid og aktivitet.

Og dette er tiltak som de rødgrønne hele tiden har villet prioritere, mens de borgerlige hele tiden har villet kutte i.

Ved inngangen til 2009 var det 68.000 plasser innen arbeidsmarkedstiltak. I regjeringens tiltakspakke i januar ble dette tiltaksnivået økt med 6000 plasser. Nå foreslår regjeringen en ytterligere innsas på 111 milioner kroner, som vil gi en ytterligere økning på 1000 plasser. Ut fra et anslått nivå på tiltakene nå, gir dette grunnlag for en økning på om lag 5000 tiltaksplasser fram til utgangen av året.

Flere fedre får fedrekvote – og lengre permisjon
Her innfrir regjeringen enda en forventning fra Soria Moria, idet fedrene skal få rett til foreldrepenger på selvstendig grunnlag dersom mor er deltager i kvalifiseringsprogram for personer med vesentlig nedsatt arbeids-eller inntektsevne, eller mor er med i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere/flyktninger.

Regjeringen vil i budsjettet for 2010 foreslå rett til fedrekvote for fedre der mor har opptjent rett til foreldrepenger i en stillingsdel på mindre enn 50 prosent. Disse fedrene har i dag ikke rett til fedrekvote, fordi det er krav om at mor må ha opptjent rett til foreldrepenger i en stilling på minst 50 prosent. Forslaget innebærer at det vil foreligge rett til fedrekvote for alle familier der begge foreldrene har opptjent rett til foreldrepenger.

Totalt 1.500 nye fedre hvert år vil da få fedrekvote – og ordningen trer i kraft allerede 1. juli!

Og pappapermisjonen øker! Med hele 4 uker!

Statlig barnevern
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til det statlige barnevernet med 110 millioner kroner. Dette skal dekke økte utgifter som følge av flere barn i det statlige barnevernet og økte pensjonsutgifter. Økt aktivitet i det statlige barnevernet betyr at flere kan få hjelp.

Økt innsats for fred og stabilitet
Regjeringen øker bevilgningene til Forsvaret med 505 millioner kroner for at Norge kan stille med ytterligere, betydelige bidrag til fred og stabilitet i Afrika og Afghanistan og gi beskyttelse til sivil skipsfart og humanitære forsyninger til Somalia. Dette gjelder følgene operasjoner:

• Norge vil delta i FNs operasjon i Tsjad/Sentralafrikanske republikk med et feltsykehus i inntil ett år fra mai i år. Med bidraget følger regjeringen opp ambisjonen om å øke deltakelsen i FN-ledete operasjoner, med vekt på Afrika. Forsvarsbudsjettet er forslått økt med 300 millioner kroner for å dekke utgiftene i 2009 til denne operasjonen.
• Norge vil delta med en fregatt i EUs anti-piratoperasjon utenfor Somalia i seks måneder, fra august 2009. Hensikten med operasjonen er å bidra til å bekjempe piratvirksomhet, ved å beskytte sivil skipstrafikk og humanitære forsyninger til Somalia. Forsvarsbudsjettet er forslått styrket med 155 millioner kroner for å dekke utgiftene i 2009 til denne operasjonen.
• Regjeringen ønsker å bidra med finansiering og instruktører til etablering av en tyskledet ingeniørskole for afghanske sikkerhetsstyrker i Mazar-e-Sharif i Afghanistan. Oppbyggingen av skolen er et viktig ledd i prosessen med å styrke afghanernes evne til å ivareta egen sikkerhet i landet. Forsvarsbudsjettet er forslått økt med 20 millioner kroner for å dekke utgiftene i 2009 til dette tiltaket.
• Regjeringen viderefører det norske helikopterbidraget til Afghanistan (NAD – Norwegian Aeromedical Detachment) i ett år fra høsten 2009. Helikopterbidraget brukes til medisinsk evakuering og er en viktig ressurs for å ivareta sikkerheten til soldatene. Forsvarsbudsjettet er forslått økt med 30 millioner kroner for å dekke utgiftene i 2009 for å kunne videreføre helikopterbidraget.

Dødsstedsundersøkelse ved barnedød
I dag får mange foreldre som mister barna sine aldri vite eksakt dødsårsak. De rødgrønne foreslår å endre dette – ved å bevilge 2,7 millioner kroner til en ordning med obligatorisk plikt for spesialisthelsetjenesten til å tilby foreldre dødsstedsundersøkelse ved alle tilfeller der barn mellom 0 og 3 år dør plutselig og uventet. Hovedhensikten er å bidra til å fastsette dødsårsak. Kunnskap som en finner ved dødstedsundersøkelse kan i neste omgang også brukes til forebygging.

Ordningen skal være frivillig og forutsetter samtykke fra foreldrene.

Kapasiteten på Pasientskadeerstatningen økes
Regjeringen foreslår å bevilge 5,5 millioner kroner for å styrke saksbehandlingskapasiteten for søknader om erstatning ved Norsk pasientskadeerstatning.

Pasientskadenemnda behandler klager på vedtak fattet av Norsk pasientskadeerstatning. For å kunne øke saksbehandlingskapasiteten også her, foreslår de å bevilge 2,3 millioner kroner.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) styrkes
PST får stadig større utfordringer når det gjelder oppdragenes omfang og kompleksitet. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgningen til PST med 25 millioner kroner. Totalt har bevilgningen til PST økt med 43 prosent, eller 104 millioner kroner, i perioden 2005 til 2009.

Økningen skal først og fremst dekke økt behov knyttet til livvakttjenesten, spaning, analyse og forebyggende arbeid. I tillegg fører utviklingen i det generelle trusselbildet, flere trusler mot myndighetspersoner, samt kravet om norsk tilstedeværelse i internasjonale konfliktfylte områder til økt ressursbehov hos PST. Flere utenlandsoppdrag har også ført til større krav til kompetanse i livvakttjenesten.

Begrunnelsesplikt ved ankeavvisning
Som følge av tre avgjørelser i Høyesterett må domstolene fra nå av begrunne avgjørelsen når de avviser en anke i en straffesak. Dette vil føre til mer arbeid i hele straffesakskjeden. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til domstolene, politiet og påtalemyndigheten med til sammen 15,85 millioner kroner.

Begrunnelsesplikten og en forventet økning i antall ankeforhandlinger vil medføre merarbeid først og fremst for lagmannsrettene. Flere ankeforhandlinger vil også ha konsekvenser for politiet og påtalemyndigheten, samt forsvarere og bistandsadvokater. For å opprettholde balansen i straffesakskjeden må politiet styrkes slik at det kan ansettes flere politijurister. Utgiftene til rettshjelp og bistandsadvokater vil øke fordi flere får krav på forsvarer godtgjort av det offentlige.

Bostøtteordningen styrkes
Fra og med 1. juli 2009 innføres det nytt regelverk for bostøtten – et viktig grep i målet for å avskaffe fattigdom. Det nye bostøtteregelverket innebærer at mer enn 50.000 husstander vil få økt bostøtte. Samtidig innebærer det nye regelverket redusert utbetaling av bostøtte for en del mottakere. Dette skyldes i hovedsak:

• økt avkorting i forhold til netto formue

• økte pensjonsinntekter etter trygdeoppgjøret 2008.

For å unngå at husholdninger med relativt dårlig økonomi skal få en brå nedgang i bostøtten, foreslår regjeringen å bevilge 66 millioner kroner til etablering av en overgangsordning. Overgangsordningen skal skjerme for reduksjon i bostøtten som ville ha inntruffet både som følge av trygdeoppgjøret i 2008 og som følge av nytt regelverk for bostøtten.

Overgangsordningen innebærer at ingen som mottok bostøtte i juni skal få utbetalt mindre bostøtte etter 1. juli som følge av disse forholdene.

Ekstra innsats for full barnehagedekning
I den perioden Stoltenberg-regjeringen har sittet, er det etablert i alt 38.400 nye barnehageplasser i Norge! Målet om full barnehagedekning er så godt som nådd!

Målet er at alle barn får oppfylt sin lovfestede rett til barnehageplass i år. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgingene til barnehageutbygging med om lag 52 millioner kroner.

I revidert nasjonalbudsjett er det lagt til rette for utbygging av 11.500 heltidsplasser i 2009, noe som vil gi rom for rundt 9.600 flere barn i barnehage. Bevilgningsforslaget legger til rette for at totalt 271.500 barn vil få barnehageplass ved utgangen av 2009. Gitt at kommunene gjennomfører sine utbyggingsplaner, er det grunn til å tro at kommunene vil kunne oppfylle lovfestet rett til barnehageplass fra hovedopptaket høsten 2009.

Innsats mot frafall i videregående skole
Regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner kroner til økt fullføring i videregående opplæring. Undersøkelser viser at bare 70 prosent av elevene oppnår studie- eller yrkeskompetanse etter fem år i videregående opplæring. Økt satsing på fullføring av videregående opplæring er spesielt viktig fordi arbeidsledigheten forventes å øke. Personer uten videregående opplæring er de mest sårbare for utstøting fra arbeidslivet i nedgangstider.

Midlene skal gå til tettere oppfølging av elever med svake resultater på kartleggingsprøver på første trinn i videregående opplæring. Et viktig mål er å forbedre elevenes muligheter på arbeids­markedet.

Innkjøpskonsortium for kraftkrevende industri
I Revidert Nasjonalbudsjett 2009 legger regjeringen frem en ny støtteordning for kraftintensiv industri som deltar i innkjøpskonsortium. I statsbudsjettet for 2009 varslet Regjeringen at vi vil legge til rette for etablering av innkjøpskonsortium for kjøp av kraft.

Nå følges dette opp. Regjeringen etablerer en ny støtteordning på totalt 40 millioner kroner under Innovasjon Norge som etter nærmere angitte kriterier kan tildele bagatellmessig støtte til deltakere i innkjøpskonsortier. Den ordningen vi nå etablerer skal tilsvare skattefordelene som er gitt til foretakene som deltar i innkjøpskonsortiet i Frankrike. Støtten skal være innenfor EØS-regelverket for bagatellmessig støtte.

Regjeringen er svært opptatt av vilkårene for kraftintensiv industri. Norge må ta vare på og videreutvikle all den gode kompetansen som finnes i norsk energiforedlende industri. Regjeringens mål er at det skal være grunnlag for fortsatt industriutvikling og nye investeringer i Norge. Fagbevegelsen og industrien har foreslått at Innovasjon Norge eller andre aktører skal kunne gi lån eller garantier for kraftkjøp til innkjøpskonsortier på markedsmessige vilkår med pant i kraften. Dette ønsker regjeringen å få til.

Regjeringen vil gå i dialog med industrien og vurdere mulige finansieringstiltak innenfor EØS-avtalens rammer. Målet er å bidra til å fremme langsiktige kraftavtaler i industrien. Det gamle industrikraftregimet bestod av flere ulike elementer. På samme måte består også det nye kraftregimet av flere ulike byggeklosser, som langsiktige kontrakter, omgjøringstilgangen, utleieordningen, god kraftbalanse, Enova og et nytt innkjøpskonsortium. Disse elementene til sammen utgjør et nytt industrikraftregime som gir gode muligheter for industriell utvikling

En halv milliard til statlig kjøp av post- og banktjenester
Gode posttjenester er viktig for å sikre bosetting og næringsliv i hele landet. For å sikre dette tilbudet, foreslår regjeringen å bevilge 518 millioner kroner for å videreføre ordningen med statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester. Denne ordningen gjør at Posten får dekket merkostnadene som selskapet blir påført ved å tilby leveringspliktige posttjenester og grunnleggende banktjenester i hele landet.

Formidling av ulønnsomme banktjenester har så langt ikke vært en del av ordningen med statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenester. Utviklingen med stadig mindre bruk av banktjenester i postnettet har imidlertid gjort formidlingen av banktjenester ulønnsom. Derfor skal også ulønnsomme banktjenester nå omfattes av ordningen med statlig kjøp av tjenester.

Økning i beløpsgrensa for skattefrie gaver
Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for verdien av skattefrie gaver i ansettelsesforhold fra 600 til 1 000 kroner med virkning fra og med 2009. Grensen på 600 kroner har stått stille i flere år, og bedrifter med produkter innenfor dette markedet kan også oppleve dette som ekstra drahjelp i en krevende periode for næringslivet. Det vil bli sendt på høring et forslag om å avgrense skattefritaket mot enkelte former for gavekort.

Lettelse i dokumentavgiften
Sosialdemokraten.no har allerede for noen dager siden omtalt regjeringens reduksjon i dokumentavgiften, som gjør at flere tusen mennesker sparer flere tusen kroner!

Oppdatert klokka 11.52: Sanner, Solberg, Siv. Sutrer, syter, surver. Sinna, sjokkert. Skuffet. Svakt. Savner skattelette!

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her