Mer bråk hos Kaoskameratene!
Så var kaoset, kranglinga og svarteperspillet i gang igjen hos de borgerlige partiene. Denne gangen er det Venstre-leder Lars Sponheim som fullstendig radbrekker det regjeringsalternativet han skal drive valgkamp for!
– Regjeringsalternativet med Høyre, KrF og Venstre er pr. i dag hverken realistisk eller troverdig, sier han til VG.
For egen regning vil jeg legge til: Ikke er det ønskelig heller!
Kranglingen blant Kaoskameratene må være ganske pinlig for de som er aktive i Frp, Høyre, Venstre og Krf. Eller står de kanskje så nær problemene at de ikke er i stand til å se dem selv?
Når de bruker all tid på å slakte hverandres politikk, krangle om hvem som skal bli statsråder og statsminister, slå fast hvem som absolutt ikke er interessert i å samarbeide med hvem – og det lille de har igjen av krefter bruker de på fullstendig usaklig kritikk av den gode jobben regjeringen Stoltenberg gjørfor land og folk -dabør velgerne spørre seg selv:
Ønsker vi fire år med et stortingsflertall bestående av folk som er mer interessert i å krangle enn å samarbeide? Og som er riv røskende uenige i hvor de vil med samfunsutvklingen? Og som ikke engang kan bli enige om å prøve å bli enige? Og som syns det er mer spennende å blottlegge sine egne personlige statsrådsambisjoner enn å bidra konstruktivt til å lose landet stødig og sikkert gjennom krisetider og finansuro?
Jeg ønsker det ikke. Og jeg vet det er mange andre som ikke ønsker det. Men så stemmer jo vi Arbeiderpartiet også.
Nå er vel ikke akkurat fritt for splid i de røde partiene heller, og da sikter jeg til splittelsene i AP, men også at elementer av SV står utenfor stortinget og protesterer mot seg selv(!)
Kaoskameratene ?
Er det den regjeringen som har måttet kaste og bytte ut flest statsråder noen gang ?
Til tross for at de var i flertall ?
Eller er det som er det trygge, sunne og stabile alternativet ?
Eller regjeringen som har et halvt parti på plenen utenfor Stortinget som demonstrerer mot sin egen regjering? Vitner ikke akkurat om full harmoni.
Hei Stig!
Det har vært noen episoder der SV’ere har demonstrert mot regjeringen, særlig har de vært kritiske til utenrikspolitikken.
Men har du noen gang sett Jens, Kristin og Liv Signe krangle så busta fyker om hvem somskal være statsminister, hvem som absolutt ikke skal samarbeide med hvem, om det skal være mer eller mindre markedsliberalisme og anbudsutsetelser, om mangemilliardærer bør få mer skatt eller mindre skatt, om Norge skal slutte å gi bistand eller om vi skal øke den, om klimakrisen er innbilt sosialistisk skrekkpropaganda eller omden må løses (og i såfall hvordan), om vi fortsatt skal ha et levende kulturliv eller om alt som ikke har markedets interesse bør få dø ut i fred – og all de andre fundamentale spørsmålene som Kaoskameratene bretter ut for offentligheten hver dag?
Nei, det har hverken du eller jeg sett. Det er helt åpenbart at de rødgrønne partiene er både samhandlet og samsnakket i en helt annen utstrekning enn de fire partiene på høresiden. Men når det tross alt ER tre ulike patier, er det ikke rart at det kan være uenighet om enkeltsaker.
Enigheten om retningen på samfunnsutviklingen er derimot svært stor, og både Jens, Kristin og Liv Signe vil ha et solidarisk samfunn – med gode offentlige løsninger for alle, bekjempelse av urett både i Norge og i verden, ansvarlig pengebruk og helhetstenking.
Mvh
Bjørn Jarle
Hei Håkon!
Se mitt svar til Stig, så finner du også svar på det du skriver om her.
Mvh
Bjørn Jarle
Sosialdemokratiet reduserer uavhengige, friske og arbeidsføre mennesker til klienter som blir avhengiggjort av statlig støtte for å klare seg. Klientene i velferdsstaten er fratatt muligheten til å stå på egne bein, har liten valgfrihet, liten makt over tilbudet de bruker og er fullstendig maktesløse i forhold til stadig endrede politiske vedtak. De ressurssterke får valgfrihet, mangfoldige tilbud, kvalitet og medbestemmelse. Klientene får monopol, avhengighet og ingen valgfrihet eller påvirkning. Og for dem som ikke har råd til å være med å ”spleise” på velferdsstaten, blir utfallet av det store, ufrivillige spleiselaget ekstra urettferdig. I stedet for å få lov til å konsentrere seg om det viktigste og prioritere bruken av sine penger til det de har aller mest bruk for, krever vi at de skal være med å betale for opera, stadig økende landbrukssubsidier og førtidspensjoner for folk som tjener langt bedre enn dem. Det er umoralsk å fortelle voksne, arbeidsomme skattebetalere at de er flinke til å bidra til fellesskapet samtidig som man ikke har råd til å gi sønnen en sårt trengt tannregulering og datteren nye klær til dansetimene hun nettopp har begynt på.
Velferdsstaten insisterer på at det finnes et slags felles multiplum av velferd og lykke som alle i samfunnet skal motta. Bristen i dette resonnementet er åpenbar og skrikende. Vi er oss selv nærmest. De fleste har en rimelig godt utviklet idé om hva som er best for dem selv og sine nærmeste, og kanskje for sine venner, men lengre strekker det seg ofte ikke. Selv når vi har et genuint ønske om å gjøre livet bedre for andre mennesker, har vi vanskelig for å godta at det som er best for dem, kan være noe annet enn det vi selv synes er bra.
Og det virker heller ikke som det råder full enighet innad i den harmoniske regjeringen angående den nye blasfemiloven (les: T. Jagland).
Usedvanlig bra skrevet, Liam.
Håper at så mange som mulig av denne bloggens lesere har fått det med seg!
Hei Liam!
Jagland sitter ikke i regjeringen. Det ser ut til at det er full enighet innad i regjeringen om håndteringen nå.
Forøvrig viser jeg til mitt tidligere svar om forskjellen på å ha uenighet i enkeltsaker, og å ha full krig i prinsipielle spørsmål av overordnet karakter om hvor man vil med samfunnsutviklingen.
Mvh
Bjørn Jarle
Hei Bjørn Jarle.
Jeg så innlegget ditt : «Nytt hjerte til FRP topp».
Der sier du :
Frps politikk hadde vært gjennomført i Norge, ville vi hatt USA-tilstander her: De med penger kunne fått gjennomført slike operasjoner, de uten penger kunne fått dø.
I en annen tråd tok du et ekspempel med et amerikansk par som ikke hadde råd til helsebehandling og sa at slik får vi det med FRP politikk.
Se her – dette er tatt fra partiprogrammet til FRP :
http://www.frp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13471
«Det er et offentlig ansvar at alle får tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Fremskrittspartiet mener at befolkningen skal ha rett til nødvendige behandling i helse- og omsorgsinstitusjoner, hos allmennleger, spesialister og så videre, og vil samtidig sikre pasientens valgfrihet når det gjelder behandlingssted, slik at pasientene selv styrer helsetjenestetilbudet. Dette gjøres ved at folketrygden betaler for behandling av pasienter basert på stykkpris, men uavhengig av behandlingssted. Dette innebærer at helse- og omsorgstjenester ikke må utføres i offentlig regi, men likevel for offentlig regning. Tilbud i utlandet skal kunne velges av pasienten hvis et tilbud om behandling i Norge ikke kan gis innen en tidsfrist.»
Altså : Enten så skyter du villt mot FRP uten å sette deg inn i sannheten, eller så lyver du bevisst.
Lyver du bevisst, Bjørn Jarle, eller kritiserer du vanligvis uten å gjøre så mye som et enkelt søk ?
Takk skal du ha, Helge!
Hei Håkon!
Programformuleringen fra Frp viser at jeg har rett. Også i USA er det et offentlig ansvar å sørge for at alle får tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Stykkprisfinansieringen som Frp ivrer for, er en av hovedgrunnene til at pasienter med alvorlige og sammensate lidelsernå sliter med å få den behandlingen de trengr. I helsevesenet har makten blitt skjøvet vekk fra leger og folkevalgte – og over til byråkrater, jurister og økonomer. Akkurat som i USA. Pasienten blir skadelidende.
Tanken om å bygge opp en omfattende dobbeltkapasitet innen helsevesenet i Norge (privat og offentlig) er absurd, rett og slett fordi det private helsevesenet vil ta seg av «de enkle» pasientene, mens de med samensatte problemer og mer diffuse diagnoser vil bli en kasteball – slik de blir i andre land som har et helsevesen som ligner på Frps modell. Igjen blir pasienten skadelidende.
Frps politikk er eventyrpolitikk, også innen helse og omsorg.
Mvh
Bjørn Jarle
Vet du, Bjørn Jarle.
I sommer fikk ei venninde av meg muskelbetennelse i underarmen.
Hun fikk beskjed om at hun måtte ta en CT og det var 7 ukers ventetid på det.
Altså : I 7 uker måtte arbeidsgiveren hennes finne midlertidig arbeidskraft.
I 7 uker hadde hun vondt og kjedet seg.
I 7 uker måtte trygdekontoret betale sykepenger til henne.
Bare for å vente.
Volvat gjorde jobben for 7000 kr etter 3 dager.
Hun fikk jo ikke refundert pengene, men hun ville jobbe.
Hun sparte trygdekontoret for over 20.000 vet å gjøre dette.
Og hun sparte arbeidsgiver.
Derfor er det så godt å se at du argumenterer mot slike tiltak.
Slik at vi kan sløse litt mer med pengene i stedet for å gjøre folk friske !
Du er ikke sann, Bjørn Jarle!
Jeg kan ikke, selv ikke med min aller beste vilje, forstå hvordan du klarer å tolke FrPs partiprogram på den måten du gjør.
Er det slik at FrP – eller høyresiden i det hele tatt – ikke har rett i noe som helst? Er alt de farer med bare løgn og forbannet tull?
Om du ikke kan se både styrker og svakheter hos både høyre- og venstresiden i norsk politikk, så synes jeg faktisk litt synd på deg. Alt kan ikke være bare sort og hvitt – eller rødt og blått.
Dersom den rød-grønne regjeringen hadde vært så fantastisk og feilfri som du påstår, hvordan kan det da ha seg at den kun ble opprettet åtte nye stillinger i den norske grunnskolen i 2008? Var ikke dette et av satsningsområdene for de rød-grønne?
Observerer at du unnlot å svare på mitt lengre innlegg vedrørende sosialdemokratiets grunnleggende svakheter og heller hang deg opp i det jeg sa om bråket rundt den nye blasfemiloven.
Hei Liam!
Det du skrev var såpass håpløst at jeg valgte å ikke bruke tid på å svare på det.
Mvh
Bjørn Jarle
Ikke lyst til å kommentere min venninde som sparte det offentlige for 20 000 kr ?
Så grunnleggende ideologi er ikke din sterke side? Må føles dårlig å ikke kunne backe opp sine egne meninger med solide argumenter. Du gir bare den etablerte AP-arrogansen enda et nytt ansikt. «Du har så feil at jeg ikke gidder å svare». På norsk er det mer «vedkommende utfordrer mine egne kunnskaper på en så god måte at jeg unnlater å svare saklig, men heller prøver meg på en klassisk unnamanøver hvor jeg prøver å sette min meningsmotstander i et dårlig lys».
Du prøvde, og feilet.
Dessverre har, vil mange si, samfunnet utviklet seg enormt. Samfunnsutviklingen gjør at det legges stadig større press på de kollektive og statiske løsningene til den gamle, sosialdemokratiske velferdsstaten. En stadig mer globalisert økonomi gjør at inntektene som finansierer velferdsstaten, ikke på langt nær er like trygge som før. En gjennomgripende endring fra kollektivistiske til individuelle verdier gjør at stadig flere mennesker etterspør valgfrihet og høyere kvalitet enn det velferdsstaten klarer å tilby. Sosiale endringer gjør at skillet mellom de som er innenfor systemet, og de som faller utenfor, blir tydeligere – og politikkens maktesløshet overfor de såkalte svakere gruppene i samfunnet blir klarere. Den sosialdemokratiske velferdsstaten var et barn av sin tid. Mens samfunnet har beveget seg videre, har staten stått på stedet hvil.
Gjennom de siste tiårene har velferdsstaten ekspandert kraftig, og gjennom sin utvidelse lagt beslag på en stadig større andel av de verdiene som skapes i landet. Flere og flere av de som er i stand til å skape verdier, blir også dratt over fra det sivile samfunn til staten for å levere velferd via offentlige instanser. Så hvorfor denne veksten, Bjørn Jarle? Gjennom sterke pressgrupper kanaliserer ”svake grupper” sine krav og ønsker om overføringer fra de offentlige budsjetter. Fagbevegelsen skriker etter politiske grep, men mener egentlig økt offentlig sysselsetting for å fange opp verftsarbeideren som har blitt arbeidsledig etter statens utgiftspolitikk. Næringsorganisasjoner bruker spalteplass på å etterlyse en aktiv næringspolitikk, men unnlater bevisst å peke på hvilke snubletråder statlig subsidiering av enkeltnæringer er for øvrige bransjer. Og slik fortsetter det; hadde alle ”svake grupper” blitt talt opp eller registrert, ville summen blitt langt høyere enn det samlede befolkningstallet i Norge. Egeninteressen av å være en såkalt ”svak gruppe” er betydelig; det sikrer oppmerksomhet og påkaller utgiftsglade politikere med markeringsbehov.
Når meget ressurssterke pressgrupper stadig vinner frem med sine krav om bruk av mer og mer offentlige midler, blir kontrasten til de som virkelig har behov for offentlig velferd desto større. Alkoholomsetning på helligdager og innføring av gratis lunsj til alle landets grunnskoleelever blir drøftet år etter år i Stortinget samtidig som hjemløse endevender søppelkassene langs Karl Johan i håp om å finne panteflasker og matrester. Og det er en SKAM!
Hei Håkon!
Hadde hun fått behandlingen sin hos et offentlig sykehus, og fellesskapet hadde betalt, ville det vært verre for henne? Og forarbeidsgiveren? Jeg ser ikke at det du kom med overhodet var noe argument for private sykehus.
Nå er både jeg og de fleste andre sosialdemokrater tilhengere av at vi skal ha private aktører innen helsevesenet, og at private og offentlige tilbud skalutfylle hverandre på en fornuftig måte. Men det er likevelall mulig grunn til å advare mot å bygge opp en dobbelkapasitet – eller å legge til rette for at leger som har sin hovedstilling i det offentlige skal jobbe «på si» for private aktører slik at folk kan kjøpe seg frem i køen.
Det skal være behovet for helsetjenester som styrer hvilket tilbud du får, ikke hvor betalingsdyktig du (eller arbeidsgiveren din, eller forsikringselskapet ditt) er.
Mvh
Bjørn Jarle
Hei igjen Liam!
Du kom med masse ræl om hvor jævlig sosialdemokrati og velferdsstaten egentlig er, at det dreper initiativ og innsatsvilje og klientifiserer befolkningen. Dette er sikkert morsomt å diskutere – men mner du virkelig at dette er relevant i forhold til blogginnleggets tema…?
Personlig opplever jeg det som en avsporing av temaet (rot og kaos blant partiene på høyresiden), og det gidder jeg ikke å forholde meg til. Skriv det gjerne – men for meg og mange andre fremstår det som at du heller vil snakke om noe annet en temaet. Og det er gjerne én eneste grunn til det: At man innser at man ikke har gode nok argumenter til å si noe fornuftig om det som er temaet.
Mvh
Bjørn Jarle
At du betegner et høyst saklig innlegg som «ræl» og senker nivået med banning bekrefter bare dine egne begrensede evner til å saklig motsi, eller motbevise mine påstander.
Jeg gadd heller ikke å debattere det jeg ikke kunne noe som helst om da jeg var yngre.
Hei Liam!
I denne konteksten er det – etter min oppfatning – ræl å drive med slik avsporing.
Og banning driver jeg ikke med – i allefall ikke på bloggen min… 🙂
Mvh
Bjørn Jarle
Avsporing kan jeg gå med på. Ræl er det så absolutt ikke! Selv er jeg en fremadstormende Høyre-politiker på 22 år;-)
Hei Liam!
Isolert sett er det ikke ræl, men i denne konteksten er det nettopp det jeg anser det som.
Nå – la oss diskutere politikken i stedet.
Mvh
Bjørn Jarle
Jeg er enig i at det er meningsløst å bygge opp to paralelle helsevesen i Norge når vi ikke en gang har ett som virker skikkelig!
Min venninde hadde vært sykemeldt i over 6 uker lenger om hun ventet på det offentlige tilbudet.
Det betyr over 6 uker mer før de kan jobbe med å få henne frisk. Kanskje hun blir værre under den tiden ?
Først og fremst blir det 6 uker mindre med smerter siden hun blir 6 uker raskere frisk.
Arbeidsgiver vet at de som jobber fast er mer effektiv og kanskje han til og med slipper å betale overtid eller belaste sine ansatte med overtid når hun kommer over 6 uker raskere tilbake.
Så – selv om du ikke ser noen fordeler ved at folk bruker de måter de kan på å bli frisk raskest mulig så gjør andre det.
Dette forteller mye om hvor stor avstand du har til privat næringsliv!
Men – kanskje det viktigste er at hun sparte trygdeetaten og fellesskapet for over 20.000 kr.
Det må da være av interesse!
For – om staten trenger penger så kan de øke avgifter og skatter. Men, kanskje det er bra å spare litt av og til også ?
Jens er så opptatt av å si «Dette blir dobbelt bra». F.eks. «Vi får både pusse opp skoler OG holde folk utenfor arbeidsledighet».
Eksempelet mitt gjør det TRIPPELT BRA : «Arbeidsgiver får lavere utgifter, hun blir raskere frisk OG samfunnet har mer penger etterpå».
Det må da være bra ?
Derfor er mitt parti, Høyre, opptatt av valgfrihet. Tenk om hun kunne ta sin kvittering på sin CT til trygdekontoret å få pengene tilbake.
Da ville staten spart over 13.000 i stedet for over 20.000. Men, flere ville benytte seg av det.
Kanskje 1000 personer ville valgt den raskeste behandlingen ( uansett om den var statlig eller privat ).
Da snakker vi over 13.000.000 spart bare på CT scanninger av armer.
Så kan du tenke deg det samme på røntgen.
Kne operasjoner. Øye operasjoner. Alle planlagte operasjoner.
De blir raskere utført til en samfunnsmessig billigere penge.
DET er jeg for og jeg skjønner ikke at man kan være imot det.
Det er ikke viktig hvem det er som gjør folk friske.
Det viktige er AT man blir friske og raskest mulig!
Den er god! Og ja, jeg skal uten de store problemer innrømme at jeg skjemmes over rotet på borgerlig side. Man prøver febrilsk på å stable et troverdig alternativ på beina mens man i realiteten sender et ukjent antall (sannsynligvis av det høyere antallet) velgere rett opp i fanget på Jens & co. Jeg gruer meg til valget.
Hehe, det har du god grunn til.
Både å skjemmes og å grue deg 🙂
Mvh
Bjørn Jarle
Bjørn Jarle, du tar selv opp tråden fra Håkon når det gjelder helsevesenet.
Men enten er du noe du har misforstått, eller noe du ikke har forstått.
Høyresiden ønsker ikke å bygge opp en dobbeltkapasitet innen helsevesenet. Det er ønskelig med en statlig stykkprisfinansiering, så kan den som er syk velge seg til det sykehuset han eller hun selv ønsker. Om det er et privat eller statlig drevet sykehus spiller vel ingen rolle. Pasientene vil som regel velge det sykehuset med kortest behandlingstid, best service osv.
Om man ikke har mistet all tro på at staten kan drive noe som helst, så bør vel dette være en «fair deal» for både sykehus og pasient. Helsekøene vil sannsynligvis gå ned. Folk kommer raskere tilbake i jobb. Hva kan være galt med det?
Slik dette fungerer i dag, med hel- og halvstatlig innblanding, må det vel kunne sies at det er rom for forbedring.
Og du, jeg er enig med deg i at rotet på borgerlig side er svært uheldig med tanke på det forestående valget. Ikke til å undres over, egentlig, når de skal ta seg bryet med å høre på mektige Venstre og Sponheim. Egoet til Sponheim er fullt på høyde med hans manglende evne til å tenke fornuftig. Høyre burde snart klargjøre om de ønsker et samarbeid med V eller FrP. Det er neppe plass for både Sponheim og Jensen i den nye regjeringen.
Eller hva tror du, Liam?
Men enten er DET noe du har misforstått – skulle stått i forrige innlegg. Det går litt kjapt i svingene her 🙂
Hei Helge.
Det er kun nå forran 2005 valget at man fikk en avklaring på et alternativ. Før det, under Gro, Bondevik 1 og 2, Jens 1 så var det ikke noe avklart avlternativ før valget.
Selv valget i 2005 var fullt av ljug. Badabassenger, «Hvis ikke blir dere kvitt meg», varm mat på skolene, satsing på psykriatri, skattenivå til 2004 nivå osv osv osv.
Masse i valgkampen.
Så møttes de rødgrønne på Soria – Moria. Der strøk de mange valgkampløgner og lagde nye og noe som kunne holdes.
En avklaring før valget mener jeg er tull. Hvorfor skal man det ? Hvorfor skal vi si at Erna er statsministerkandidat ? Om Høyre får 25% er hun det. Om de får 13% er hun ikke det. Og det vet man ikke før etter valget!
Det samme med sakene. Man får mindre gjennomslag på 13 enn 25%. Og da kan man ikke love på forhånd ditt og datt. Det må bli ljug og holde velgere for narr.
Og det syns jeg det er fint at i allefall det er en side i politikken som ikke driver med.
Håkon!
Statsministeren må ikke plukkes før etter valget.
Men slik jeg oppfatter deg, så skal ikke noen av partiene komme med sine «valgløfter» før valget – i tilfelle de ikke får stor nok innflytelse…? Hvordan skal velgerne vite hvilket parti de bør stemme på da?
Dette må da være helt på jordet. Om ikke så er tilfelle kan jo både SV og SP kutte ut hele valgkampen og bare stå på sidelinjen og vente på at Stoltenberg «vinner» valget.
Hei Helge.
Partiene skal selvfølgelig komme med sine saker. Og komme med sine løsninger. Og det skal være en skikkelig debatt før valget.
Så skal folk stemme og så ser man inndelingen av Stortinget. Etter det ser man de styringsdyktige alternativene og regjeringsforhandlingene starter.
Som alltid.
Men, å forlange at uansett hva som skjer skal AP samarbeide med SV eller SP. Eller Høyre med Krf og V – det blir umulige løfter. Om AP blir stort og SP ikke kommer på tinget en gang så vil nok AP heller regjere alene. Og da blir det løgn å gå ut å si at det bare er en plan. Det er bare ett alternativ osv.
Det samme for den andre siden av politikken.
C what I mean ?
Hvorfor innrømmer du ikke like greit at spørsmålene fra Liam tar peppen av deg og at du ikke har motargumenter i det Liam sier og argumenterer for. Det blir for dumt av deg å komme m floskelen om at det RÆL Liam kommer med. Med et sånt svar så blir det du som står igjen som et ræl. Løft blikket opp av partiprogrammet du leser for svare for deg. Hva med å heller å komme med DIN egen mening.. Da skal jeg idet minste ta hua av meg i respekt. Et lite spørsmål til slutt. Hvor er arbeideren i AP? Kansje et navnebytte hadde vært på sin plass? Hva med f.eks Det Norske Akademikker Parti ??? God bedring Vennligst hilsen Freddie
Håkon,
Jepsi-pepsi, nå ble du litt klarere i formuleringen 🙂