Beklagelig desinformasjon fra Fattighuset

Jeg hører til dem som mener at Fattighuset gjør en enormt viktig innsats for de blant oss som av ulike grunner har havnet i fattigdom. Og nettopp på grunn av den viktige jobben Fattighuset gjør, og den innsikten de har i fattigdomsproblematikken, er det trist å lese den desinformasjonen de kommer med i dagens aviser.

Til massemediene – f.eks. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10028138 – sier styremedlem Erling Westenvik i Fattighuset følgende:

– Jeg kan egentlig ikke komme på ett eneste prosjekt som har vært fattigdomsrelatert.

Og dette står ikke til troende. Så dårlig husker ikke folk som til daglig jobber med fattigdomsproblematikken. Utsagnet blir dermed stående som et desinformerende og svartmalende utsagn. For virkeligheten er at kampen mot fattigdom har vært vesentlig trappet opp under den sittende regjeringen:

* Kvalifiseringsprogrammet har vært en suksess. Dette programmet – som f.eks. Frp hele tiden har vært imot og som de vil legge ned umiddelbart om de får regjeringsmakt sammen med Høyre – har fått 6 av 10 deltagere vekk fra en passiv situasjon som langtidsmottagere av sosialhjelp, og over i arbeid eller utdanning. Tiltaket er en enorm suksess, og bekjemper fattigdom på en svært effektiv måte. Les gjerne mer om resultatene på http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2010-12-06-01.html

* Det viktigste tiltaket mot fattigdom er å sørge for at folk har jobb. Fattighuset bør løfte blikket og se rundt seg til de land vi har i vår region av verden. Der er arbeidsledighet på 10 % eller mer ikke uvanlig. Opp mot 20 % er ledigheten i enkelte land. Og ungdomsledigheten på opp mot 40 %. Da hadde det kanskje vært på sin plass fra Fattighusets side å «erindre» de tiltakene den norske regjeringen satte inn for å begrense skadevirkningene av finanskrisen? I Norge er arbeidsledigheten på i størrelsesorden 3 %, og det er lavest i Europa. Resultatet kommer ikke av seg selv – men fordi vi har VALGT innsats for arbeid til alle – der andre land valgte f.eks. skattekutt til bedriftseiere og investorer i stedet.

* Stabil økonomisk vekst er viktig for et land som vil bekjempe fattigdom. Mens mange av landene i Europa har hatt fallende vekst under finanskrisen, har norsk økonomi vær kjernesunn. Dette er ikke noe som gir seg selv – men som er resultatet av målbevisst politisk innsats.

* Opprettholdelse av bærekraftige velferdsordninger er en annen måte å bekjempe fattigdom på. I Norge har høyresiden ønsket kutt i dagpengeordninger, trygdeordninger og sykelønnsordninger samt privatiseringer og anbudsløsninger. Og i land der høyresiden har politisk makt, har de GJENNOMFØRT slike kutt. Se på Sverige: Der har de blå gjennomført endringer i arbeidsledighetstrygden som har gjort at 500.000 svensker nå står fullstendig uten arbeidsledighetspenger om/når de mister jobben. I Norge har vi opprettholdt et solidarisk velferdssystem for alle. Det er beklagelig at Fattighuset «har glemt» dette.

* Forskjellene mellom rike og fattige blir stadig MINDRE i Norge.  I veldig mange andre land øker disse forskjellene. Det gjorde de også i Norge da de borgerlige styrte. Men under dagens regjering er forskjellene altså minkende. Hovedårsaken til at forskjellene har blitt mindre, er innføringen av skatt på aksjeutbytte – en sosial utjevning som de blå er motstandere av, men som de rødgrønne bruker inntekten fra til å finansiere veferdsoppgaver som vi alle har glede av. Bare Slovenia har mindre forskjeller mellom høyinntektsgrupper og lavinntektsgrupper enn det Norge har.

Og jeg nevner kort noen flere målrettede tiltak mot fattigdom som er gjennomført:

* Bostøtteordningen er styrket og utvidet slik at hele 50.000 flere husstander nå kan motta støtte (av disse er 10.000 barnefamilier).

* Sosialhjelpssatsene (den statlige normen) er økt.

* Kommunene har fått tilført over 40 milliarder kroner ekstra til å løse oppgaver. Som kjent er det særlig de fattgste som bruker offentlige velferdstjenester, de velbemidlede har i større grad mulighet til å kjøpe tjenester privat.

* Redusert eller fjernet flere avgifter som særlig rammer fattige og vanskeligstilte.

* Oppfylt opprappingsplanen for rus og psykiatri.

* Økt minstepensjonen kraftig.

* Økt de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom i statsbudsjettet med nærmere 2,9 milliarder kroner ut over det som lå i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006.

Hvordan kan det ha seg at Fattighuset ikke er i stand til å huske ett eneste et av disse tiltakene? Når dette er folk som jobber med fattigdomsproblematikk til daglig, har jeg ingen tro på at dårlig hukommelse er årsaken. I stedet heller jeg i retning av at Fattighuset ser seg tjent med å spre en desinformerende svartmalingsbeskrivelse av innsatsen. Og det er trist å se, for seriøsiteten til Fattighuset svekkes naturligvis når de opptrer på en såpass usaklig måte overfor mediene. Og dét taper fattigdomskampen på.

Selv om mye er gjort og mye gjøres, er det enda mer som kan og må på plass for å hjelpe folk ut av fattigdom. Utålmodighet i forhold til skjerpet innsats er bra. Men overdrivelser og usakligheter som dyrker frem misnøye mot den regjeringen som faktisk leverer, kan være med på å legge fundamentet for et regimeskifte – til fordel for dem som vil kutte i sosiale rettigheter, fjerne målrettede tiltak som Kvalifiseringsprogrammet og gi store skattekutt til samfunnets rikeste i stedet for å drive målrettet arbeid for å få folk i jobb. Dét taper også fattigdomskampen på.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Relaterte nyheter:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/flere-fattige-barn-i-norge-3367640.html