Terroristsaken viser at vi trenger datalagringsdirektivet

Arrestasjonen av de mistenkte terroristene har i liten grad blitt koblet opp mot den dagsaktuelle politiske debatten om datalagringsdirektivet. Det er synd. Bekjempelsen av terrorisme og annen alvorlig kriminalitet er det beste argumentet for å innføre datalagringsdirektivet i Norge.

De aller fleste terrorister kommuniserer med hverandre under planleggingen av terroraksjonen, akkurat som mange andre som driver med alvorlig kriminalitet gjør det. Og de kommuniserer via de samme kanaler som oss andre: De ringer til hverandre, sender SMS, bruker smarttelefoner og andre bærbare enheter. Og da legger de igjen elektroniske spor – spor som politiet hittil har kunnet bruke fordi ekom-operatørene har lagret denne dataen. Det er omlag 2000 saker hvert år der politiet ber om trafikkdata fra ekom-operatørene.

Men denne muligheten er i ferd med å forsvinne, eller blir sterkt redusert. Grunnen er at de ulike tilbyderne av nett- og teletjenester ikke lenger har behov for å lagre dataene for fakturaformål eller tekniske formål. Dermed slettes de raskere i 2010 enn i 1005. Og de vil slettes enda raskere i 2015 enn i 2010. Noen ekomtilbydere er allerede nede i en lagringstid på kun noen uker på disse dataene.

Det betyr at når politiet er klar over at de trenger informasjonen – da er den allerede slettet.

Og da reduseres mulighetene til å forebyge og forhindre alvorlig kriminalitet. F.eks. skjer dette ved at politiet ikke lenger kan undersøke hvem personer man har klare mistanker mot har kommunisert elektronisk med. I sak etter sak har datalagring vært viktig for å rulle opp alvorlig kriminalitet, og det er saker som er pådømt i norske domstoler med 21 års fengselsstraff til lovbryterne der datalagring har vært sentralt både i etterforskningen og i domstolens vurdering av skyldspørsmålet.

I hvor stor grad datalagring har vært viktig ved opprullingen av den aktuelle terrorismesaken, skal ikke jeg si noe bastant om. Men i opprullingen av terroristsaker i andre land har datalagring og tilgang til trafikkdata og sporing vært avgjørende.

Derfor forbauser det meg stort at det finnes mennesker i Norge som nærmest setter himmel og jord i bevegelse for å HINDRE at poltiet i fremtiden skal ha samme tilgang til trafikdata som det de har i dag. I dag lagres informasjonen for komersielle fakturaformål, samt for tekniske formål. Personvernmessig er det ingen forskjell på å lagre for slike formål nå og å lagre for etterforskningsformål i fremtiden, all den tid lagringen for dagens formål også åpner for bruk i etterforskningsformål.

Det er ikke formålet med lagringen som er avgjørende for personvernet, men MÅTEN lagringen skjer og BRUKEN av de lagrede opplysninger.

Arbeiderpartiet har, til protest fra regjeringskollegaene i SV og Senterpartiet, gått inn for at datalagringsdiretivet skal innføres, og at det skal skje på en måte som iveratar personvernhensyn på en fullgod måte. Dette er for å sikre politiet tilstrekkelige virkemidler til å rulle opp alvorlig krminalitet før/mens den skjer, og for å sikre domstolene tilgang til informasjon til å pådømme alvorlig kriminalitet etter at den har funnt sted i de tilfeller der politiet likevel ikke får grepet inn i tide til å stanse kriminaliteten.

Personverninteressene sikres på flere måter, bl.a.:

1) Gjennom at det ikke er staten, politiet eller en annen sentral instans som skal ha oversikten over hvem du har sendt SMS til eller hvor du befant deg da lu lastet ned mail til smarttelefonen din. Dette skal ditt eget telefonselskap/internettselskap gjøre, akkurat som de gjør i dag for å kunne fakturere deg.

2) Gjennom at domstolene i hvert enkelt tilfelle må avgjøre om politiet skal få tilgang til de lagrede dataene.

3) Gjennom at det kun er ALVORLIG krminalitet med strafferamme på forslagsvis minimm 3 år som skal knne gi domstolene adgang til å la politiet få tilgang til lagrede data.

4) Gjennom at lagringen pålegges for en periode på mellom 9 og 15 måneder.

5) Gjennom at innholdsdata IKKE lagres, kun trafikkdata. Man skal se hvem du har komunisert med, ikke hva dere har kommunisert om.

Når alt kommer til alt: Faren for personvernet, enkeltindividet og det liberale rettssamfunn i Vest-Europa er ikke den trussel lagringen av trafikkdata representerer, og ei heller at myndighetene etter en domstlsvurdering skal kunne få vie hvem du har sendt SMS-meldinger til eller fått telefnoppringninger fra. Derimot trues vår frihet og våre samfunns liberale verdier av den fare terrorister, narkotikakarteller, barnepornoligaer og annen organisert kriminalitet representerer.

EUs datalagringsdirektiv tar innover seg at mye av den organiserte kriminaliteten skjer på tvers av landegrensene. Ved å koordinere regelverket for hvordan man kan bekjempe kriminaliteten, økes mulighetene for å lykkes. Når norsk politi og politiet i andre land jobber ut fra de samme forutsetninger, det er da vi har best mulighet til å sikre oss mot angrep fra alvrlig kriminalitet.

Innfører vi datalagringsdirektivet i Norge står vi opp for vårt samfunn, for individets og fellesskapets frihet og for de verdier vi legger til grunn for måten vi lever våre liv.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Terroristsaken viser at vi trenger datalagringsdirektivet

Flere nyheter

Høyre svikter norske barns leseferdigheter

Nå faller fattigdomstallene i Norge

Strømprisen kraftig ned

Emma Svarva Giskås er Arbeiderpartiets nye kommunikasjonssjef

Gallupvekst for Ap og Venstre i januar

Høyre svikter norske barns leseferdigheter

Nå faller fattigdomstallene i Norge

Flere nyheter

Høyre svikter norske barns leseferdigheter

Nå faller fattigdomstallene i Norge

Strømprisen kraftig ned

Har du fått med deg disse?

Emma Svarva Giskås er Arbeiderpartiets nye kommunikasjonssjef

Gallupvekst for Ap og Venstre i januar

Høyre svikter norske barns leseferdigheter

Nå faller fattigdomstallene i Norge