Her er Arbeiderpartiets offisielle syn på EUs datalagringsdirektiv

Flere har etterlyst offisiell Arbeiderparti-politikk når det gjelder EUs datalagringsdirektiv, både sosialdemokrater og andre. Jeg har derfor tatt på meg å blogge om dette her på Sosialdemokraten.no.

Så til deg som lurer på om detet er MITT syn eller ARBEIDERPARTIETS syn på direktivet, skal jeg være helt klar; dette er Arbedierpartiets offisielle syn på datalagringsdirektivet pr. august 2009:

Først litt om gjeldende rett i Norge (lagring og uthenting)
I dag er det ingen lovbestemt plikt for tilbyder til å lagre data fremkommet ved elektronisk kommunikasjon. Lagring av trafikkdata er imidlertid en rett tilbyderne har, og lagring skjer i dag av hensyn til fakturering og andre forretningsmessige formål og kan lagres i 3-5 måneder. Trafikkdata hos tilbyderne skal slettes eller anonymiseres så snart de ikke lenger er nødvendige for kommunikasjons- eller faktureringsformål. Etter ekomloven har tilbyderne en plikt til å tilrettelegge slik at politiet får tilgang til den informasjonen som faktisk finnes hos tilbyderne i forbindelse med etterforskning av kriminalitet. Politiet har rett til innsyn i informasjon bare der det foreligger mistanke om en straffbar handling og der vilkårene i straffeprosessloven ellers er oppfylt. (Også Kredittilsynet har i dag under visse forutsetninger hjemmel til å be om trafikkdata ved mistanke om visse brudd på verdipapirhandelloven.)

Direktivets formål
Datalagringsdirektivets formål er å harmonisere lovgivningen til de enkelte medlemslandene når det gjelder plikt for tilbydere av offentlig elektronisk kommunikasjonsnett og tjenester til å lagre definerte data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Hensikten med datalagringen er å gi justismyndighetene et verktøy for å etterforske, avdekke og rettsforfølge alvorlig kriminalitet.

Hva skal lagres?
Trafikkdata, lokasjonsdata og abonnements-/brukerdata som fremkommer ved bruk av elektronisk kommunikasjon som fasttelefoni, mobiltelefoni og Internett skal lagres. Det er snakk om data som er nødvendig for å spore og identifisere kilder til en kommunikasjon, sted det er ringt fra og til, dato, tid og varighet for kommunikasjonen og data nødvendig for å identifisere type kommunikasjon og utstyr. Innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres.

Hva er nytt med direktivet?
Det som eventuelt blir nytt er at tilbyderne får en selvstendig plikt til å lagre av hensyn til kriminalitetsbekjempelse. Innføringen av en selvstendig lagringsplikt vil derfor på mange måter klargjøre det som allerede er dagens realiteter og således gi større forutsigbarhet for den enkeltes personvern enn slik reguleringen er i dag.

I offentligheten har det vært reist spørsmål om blant annet våre bevegelsesmønstre på Internett skal lagres – det vil si hvilke nettsider vi har vært inne på. Denne typen data er ikke omfattet av lagringsplikten etter direktivet.

Politiets tilgang forutsetter at det først foreligger mistanke om en straffbar handling. Personvernet vil bli ivaretatt gjennom de krav til informasjonssikkerhet som skal gjelde for lagringen. Post- og teletilsynet og Datatilsynet vil ha ansvaret for å føre tilsyn med at lagringen skjer i samsvar med regelverket. Samtidig vil politiets uthenting av informasjon være strengt lovregulert. De mistenkte vil være beskyttet av de rettssikkerhetsgarantier som følger av straffeprosessloven.

På lagringssiden:
Dersom direktivet gjennomføres i norsk rett vil det være nytt at alle tilbydere blir pålagt å lagre en utvidet mengde data i lengre tid enn det som i dag lagres av hensyn til egen forretning/drift. Lagringen får derved et nytt formål.

Innsyn i lagrede data:
Politiets rett til innsyn utvides ikke med direktivet. Direktivet overlater til nasjonale myndigheter å fastsette de vilkår og prosedyrer som skal gjelde for politiets og påtalemyndighetens tilgang.

Arbeiderpartiet legger disse realiteter til grunn for sin holdning til direktivet.

Veien videre, og Arbeiderpartiets behandling av direktivet
Arbeiderpartiet har vært opptatt av å intensivere kampen mot organisert kriminalitet, og muligheten for innsyn har – blant annet i NOKAS-saken og Baneheia-saken – vært avgjørende for å løse sakene. Arbeiderpartiet ikke har tatt stilling til implementering av dette direktivet i norsk lov, da vi først vil ha alle konsekvenser på bordet.

Saken om EUs datalagringsdirektiv er ikke ferdigbehandlet i regjeringen enda. Alle innspill vil bli vurdert nøye, før beslutning om saken fattes.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Kommentarer fra leserne:



Bloggurat

Sosialdemokraten.no


Hybler og leiligheter til leie | Billig blekk | Mastercard Kredittkort | Gratis gjestebok | Biler til salgs | Utleie av boliger | Finansiering | Kredittkort | | | | | | | | | | | | |
Sitemap