Sterk støtte til å beholde Innlandet i mange distriktskommuner

En fersk meningsmåling viser sterk støtte til å beholde Innlandet i stedet for å splitte opp, blant innbyggerne i mange distriktskommuner i Gudbrandsdalen og Østerdalen. I Avdal vil hele 77 % av innbyggerne beholde det nye fylket, kun 19 % går inn for å splitte. Samme tendens vises for en rekke andre kommuner.

I februar gjennomføres en rådgivende folkeavstemning der innbyggerne i Innlandet blir spurt om de ønsker å beholde Innlandet eller å splitte fylket. Nå viser en fersk meningsmåling at innbyggerne i en rekke distriktskommuner slett ikke ønsker å dele opp fylket.

Innlandet er et resultat av at Hedmark og hoveddelen av Oppland ble sammenslått fra 1. januar 2020 (kommunene Lunner og Jevnaker ble en del av Viken). Også den tredje Hadeland-kommunen – Gran – vurderer å be om endret fylkestilhørighet. Dersom Innlandet deles, vil et «Rest-Oppland» dermed være noe helt annet enn det Oppland var før sammenslåingen – og befolkningsgrunnlaget vil være ca 155.000 mennesker. Kun Finnmark vil med sine ca 75.000 innbyggere være et mindre fylke enn Rest-Oppland.

Vender tommelen ned for splitting

Ingen andre fylker har lagt ut spørsmålet om fylkesstruktur på folkeavstemning, men i Innlandet fylkesting i desember fikk Senterpartiet og Rødt med seg Frp, MDG, Pensjonistpartiet og én utbryter fra Arbeiderpartiet på å vedta at spørsmålet om en eventuell splittelse av Innlandet først skulle ut på en rådgivende folkeavstemning før fylkestinget tar stilling til saken.

Retorikken har – i allefall fra Senterpartiets og Rødts side – vært at de nye fylkene innebærer en sentralisering som distriktskommunene taper på. Antagelsen har vært at folkeavstemningen ville være en typisk bygd-mot-by-konflikt der innbyggerne i distriktskommuner i stor grad ville støtte en splitting, og innbyggerne i bykommuner ville beholde det nye fylket.

Men nå har Sentio gjennomført en stor meningsmåling på oppdrag fra NRK, Hamar Arbeiderblad, Oppland Arbeiderblad, GD og Østlendingen, der innbyggerne i Innlandet har blitt spurt om de ønsker seg en slik deling. Med i alt 4.622 respondenter er målingen usedvanlig stor.

Og resultatet viser at det slett ikke er en klassisk bygd-mot-by-situasjon. For de sterkeste tilhengerne av å beholde Innlandet finner målingen i mindre kommuner i Østerdalen og Gudbrandsdalen.

Størst støtte til å beholde Innlandet, er det i kommunen Alvdal. Der sier hele 77 % av de spurte at de vil beholde Innlandet. Kun 19% av innbyggerne i Alvdal vil splitte fylket, mens 4 % av de spurte i kommunen er usikre.

Massiv støtte mange steder i Østerdalen og Gudbrandsdalen

Innbyggerne i Alvdal er slett ikke alene om å støtte en videreføring av Innlandet fylke. Tvert om, det er betydelig støtte i en rekke distriktskommuner i de to dalførene.

Støtten til Innlandet er faktisk sterkere i mange av disse distriktskommunene enn i mer sentrale bykommuner som Lillehammer, Elverum, Gjøvik, Hamar eller Ringsaker.

Alvdal: 77 % vil beholde, 19 % vil splitte, 4 % er usikre

Dovre: 67 % vil beholde, 29 % vil splitte, 4 % er usikre

Engerdal: 55 % vil beholde, 41 % vil splitte, 3 % er usikre

Folldal: 67 % vil beholde, 24 % vil splitte, 9 % er usikre

Sel: 52 % vil beholde, 39 % vil splitte, 9 % er usikre

Sør-Fron: 53 % vil beholde, 47 % vil splitte, 0 % er usikre

Tolga: 52 % vil beholde, 36 % vil splitte, 12 % er usikre

Trysil: 50 % vil beholde, 42 % vil splitte, 8 % er usikre

Tynset: 52 % vil beholde, 44 % vil splitte, 4 % er usikre

Også mange kommunestyrer vil beholde Innlandet

Samtidig med forberedelsene til folkeavstemning, er spørsmålet om å splitte eller videreføre Innlandet ute på en skriftlig høringsrunde, der blant annet kommunene i Innlandet er bedt om å uttale seg.

Tilbakemeldingene så langt er massive til fordel for å beholde Innlandet. I skrivende stund er det kun fire kommuner som har fattet vedtak i kommunestyret eller formannskapet om at de ønsker å splitte opp Innlandet. Det er Ringebu, Skjåk, Tynset og Lom.

Verdt å merke seg er at kommunestyrene i Lom og Tynset dermed er mer skeptiske til Innlandet fylke enn det innbyggerne er; i meningsmålingen er det flertall for å beholde Innlandet i Tynset, mens det er dødt løp (47-47) i Lom.

I hele 17 kommuner har det derimot blitt avgitt høringsuttalelser der de folkevalgte sier de vil beholde Innlandet.

Det er også en del kommuner som har avgitt høringsuttalelser uten å konkludere i spørsmålet om oppdeling eller videreføring.

Splitting koster 700 millioner

Å splitte opp Innlandet har en beregnet kostnad på 700 millioner kroner de første 10 årene. Splittingen kan skje fra 1. januar 2024, og selve oppdelingen samt etableringen av to nye fylkeskommuner er beregnet til å koste rundt 100 millioner kroner. Videre vil det koste mye med doble sett av administrasjoner og politisk ledelse; to fylkeskommuner i stedet for én utløser behov for to fylkesordførere i stedet for en, to fylkesvaraordførere i stedet for en, to sett med fylkesting og politiske utvalg i stedet for ett, og det vil trenges to fylkeskommunedirektører, to utdanningssjefer, to samferdselssjefer, to kultursjefer, to næringssjefer, to eiendomssjefer, to kollektivtransportsjefer, to tannhelsesjefer, to økonomisjefer – to av hver der det nå er en av hver. Mange argumenterer med at dette er for dyrt, og ikke nødvendig for å holde i gang en region med 370.000 innbyggere. Andre mener en splitting er verdt denne pengebruken, og vil dele Innlandet fra 1. januar 2024.

Et annet tema er kraften et oppdelt Innlandet vil ha – eller mangle – overfor nasjonale myndigheter. Tidligere var Oppland og Hedmark to ganske gjennomsnittlige fylker i norsk sammenheng. Men etter at mange av de fylkene som var mindre enn Oppland og Hedmark nå er sammenslått – og ikke har planer om å dele seg igjen – kan Oppland og Hedmark nå ende opp som to av landets minste fylker.

Oppland blir minst, og et Rest-Oppland uten Hadeland vil kun ha Finnmark bak seg i befolkningsstørrelse. Hedmark vil være noe større. Men den samlede kraften som ligger i en størrelse på 370.000 mennesker, vil være klart redusert ved en splitting. Som motargument, mener tilhengerne av en splitting at det da er to stemmer som kan tale regionens sak – i stedet for kun én. Problemet med et slikt argument, er at dette jo har vært situasjonen i veldig mange år – der Hedmark og Oppland brukte mye av kreftene sine på «kretskamper» og gjerne kom til Stortinget og departementene med stikk motsatte syn på prioriteringer og satsinger.

Det er altså en fare for at en splittelse vil gjøre det langt vanskeligere å få nasjonal oppmerksomhet, nå fram i kampen om nasjonale prioriteringer og å få nasjonale ressurser til satsinger og utvikling i regionen.