Vil ikke sende politiet etter fattigfolk

Regjeringen avviser å innføre lovforbud mot tigging. Dermed sier de nei til å sende politiet ut for å jage fattigfolk gatelangs, slik politiet selv og partier på høyresida har tatt til orde for.

Det er Aftenposten som melder om regjeringens beslutning.

Tidligere har bl.a. riksadvokaten og politiet tatt til orde for å gjeninnføre tiggerforbudet som den gamle løsgjengerloven inneholdt, og det samme har partier på høyresida tatt til orde for. Forbudet ble i sin tid fjernet fra lovverket etter at den borgerlige regjeringen fremmet forslag om dette overfor Stortinget, og fra 1. januar 2006 har det vært tillatt å tigge i Norge.

Bekjempe fattigdom med politi og forbud?
Etter at tigging ble tillatt, har flere norske byer opplevd tigging i større eller mindre grad. Fra Sosialdemokraten.no sin side er vi av den klare oppfatning at tiggingen vi ser i norske byer er et utslag av fattigdom og nød. Som samfunn bør vi spørre oss hvordan vi best bekjemper fattigdom.

Er det ved å sende politiet etter fattigfolkene? Ved å jage dem gatelangs? Eller bøtelegge dem? Eller kanskje sette dem i arrest?

Blir det mindre fattigdom av slikt?

Eller er dette tiltak som ikke virker mot fattigdom i det hele tatt – men som snarere skal sørge å skjule fattigdom for resten av oss, så vi slipper å belemres med synet av fattige folk med pappkrus langs fortauene?

Sosiale problemer løses med sosiale virkemidler
Når Norge som samfunn har fattigdomsutfordringer, må vi som samfunn også tåle å se utslagene av fattigdommen.

Å sende ut politiet for å jage fattigfolk gatelangs, løser ikke et eneste sosialt problem. Men det kan skape nye.

Fattigdom bekjemper vi ved å ha en aktiv og inkluderende sosialpolitikk. Ved å sørge for at folk har arbeid, også dem som trenger tilrettelegging og oppfølging utover det de fleste av oss trenger. Ved å ha gode fellesløsninger der det ikke er privatøkonomien og størrelsen på lommeboka som sikrer gode velferdstjenester. Ved å ha en skole der man får samme muligheter uansett hvilke sosiale forhold man kommer fra. Ved å aktivt jobbe for å styrke rusarbeidet og psykiatrien. Og ved å ha gratisarenaer med lavterskeltilbud som alle kan benytte seg av.

Det er viktigere med sterke frivillige organisasjoner, gode offentlige velferdstjenester og aktiv politikk for arbeid og sysselsetting når fattigdom skal bekjempes – enn det er med forbud og mer ressurser til politi.

Og det aller viktigste er å jobbe for arbeid til alle som kan arbeide, og rause ordninger for dem som av ulike grunner er ute av stand til å ha lønnet arbeid.

Hva med tiggerrelatert kriminalitet?
Partiene på høyresida har begynt å operere med et nytt begrep. De kaller det «tiggerrelatert kriminalitet». I dette legger de alt fra ran, innbrudd og nasking til menneskehandel, utnyttelse av barn, narkotikasalg og organisert prostitusjons- og hallikvirksomhet.

Dette er en lite relevant innfallsvinkel, og fordummer i bunn og grunn debatten.

For alt dette er det allerede lovforbud mot.

Norge trenger ikke er lovforbud mot tigging for å bekjempe innbrudd. Innbrudd er allerede forbudt.

Og det samme er menneskehandel, utnyttelse av barn, ran, narkotikakriminalitet og hallikvirksomhet.

Hvis problemene med tigging er menneskehandel, lommetyverier og narkotika – da har vi allerede lover til å bekjempe dette. Alt dette er strengt forbudt den dag i dag.

Hvis man derimot vil kriminalisere fattigdom og utslagene fattigdom har i det moderne Norge – da kan lovforbud mot tigging være rette virkemiddel å ta i bruk. Men så sent som i 2006 sa Stortinget at fattigdom og tigging i seg selv ikke var noe som skulle kriminaliseres.

Det var klokt i 2006, og det er klokt i 2013.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her