Ap kraftig fram. Vil vokse mer av monstermaster, DLD og olje i nord!

Arbeiderpartiet har snudd motgang til medgang. Er det kun Jens Stoltenbergs håndtering av Maria Amelie-saken som er grunnen? Jeg mener ikke det – mer om det litt lenger ned. Men aller først et lite blikk på tallene i den splitter nye meningsmålingen Synovate har gjort for Dagbladet.

Arbeiderpartiet fosser fram med hele 4,8 prosentpoeng, og ender på 30,8 %. Samtidig går Frp mest tilbake av alle, med 3,1 prosentpoeng. Dermed sitter Frp igjen med tilslutning fra 20,7 % av velgerne – og målingen bekrefter dermed en nedadgående hovedtrend som partiet har vært inne i en stund.

Også Høyre går tilbake. Partiet ender på 26,1 %, som er 1,2 prosentpoeng lavere enn forrige målig. For de andre partiene er det ikke så store endringene: SV går litt fram, Sp litt tilbake, Venstre balanserer fortsatt på sperregrensa og Krf ligger stabilt lavt tross noen promille frem denne gangen.

Aps fremgang og de to høyrepartienes tilbakegang gjør at målingen har en klar tyngdepunktforskyvning fra blått til rødt på den politiske fargeskalaen. Og Høyre + Frp ville ikke lenger hatt flertall i Stortinget dersom denne målingen hadde vært valgresultat.

Hva er årsaken til Aps fremgang?

Er det håndteringen av Maria Amelie-saken som er grunnen, slik mediene nå forklarer fenomenet?

Nja… Den saken som nærmest har hatt enerett på medieomtale i det siste, er utsendelsen av Maria Amelie. Og høy medieoppmerksomhet rundt en sak er gjerne med på å forklare svingninger i partienes oppslutning. Men se litt nærmere på saken, og du vil kanskje være enig med meg i at håndteringen av den saken alene neppe gir den hele og fulle forklaring.

Det første faktum er at de som lever av å «kjenne folkemeningen» – valgforskere, politiske kommentatorer, et samlet pressekorps og en del enkeltpersoner (f.eks. Anne Holt) – har vært entydige i sin dom: Arbeiderpartiet vil tape på håndteringen av Maria Amelie-saken, til dels kraftig. At de nå har overskrifter av typen «Ap vinner velgere på Amelie-saken» er en konklusjon som strider med hva de selv har holdt fast i de siste ukene. 

Det andre faktum er at når saker om asyl- og flyktningpolitikk har fokus, er det normalt at Frp går frem på målingene. Her går de relativt kraftig tilbake i stedet.

Det tredje faktum er at de partiene som har kritisert Ap sterkest, beholder sin oppslutning eller går svakt frem (SV, Venstre, Krf), mens det eneste partiet som ikke henfalt til kritikk av Arbeiderpartiet (Sp) går svakt tilbake.

Da tenker jeg at håndteringen av Maria Amelie-saken blir mer en eksemplifisering av en underliggende egenskap ved Arbeiderpartiet som velgerne liker – enn at det er denne enkeltsaken i seg selv som er årsaken til fremgangen Ap opplever nå. Egenskapen er – kort oppsummert – den sterke evnen til å innta et kunnskapsbasert standpunkt basert på hva som gir forutsigarhet og prinsippfasthet, og holde fast ved det selv om ulike pressgrupper reagerer til dels sterkt på konsekvensene av politikken.

Husk at Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet holdt fast ved sitt syn uavhengig av hva meningsmålinger og demonstrasjonstog krevde. De første målingene etter at Maria Amelie-saken eksploderte i mediene viste jo at velgerne mente at regjerigen burde gripe inn og gi Maria Amelie en spesialbehandling i strid med reglene og gjeldende praksis. Frp og Høyre var helt i tråd med gallupen, og fremsto nærmest som tilhengere av at norsk asylpolitikk skulle bestemmes etter de samme prinsippene som «Skal vi danse?», «X-faktor» og «Idol». Mens Arbeiderpartiet la vekt på at de reglene vi har – basert på fagkunnskap, grundig politisk debatt og internasjonale spilleregler – skulle følges i denne saken som i alle andre saker. Det var langt fra populært å stå for et slikt syn mes fakkeltogene marsjerte gjennom mange av landets byer og «Skam dere»-ropene runget.

Frp og Høyre fant etterhvert ut at vinden skiftet i opinionen. Da stilnet også kravene fra dem om at regjeringen måtte gripe inn, og forslagene om å gi regjeringen instruksjonsfullmakt overfor UNE kommer neppe til stortingsbehandling… Og dette legger velgerne merke til; H og Frp danser til meningsmålingenes, kommentatorenes og medienes evig skiftende melodi. Mens Arbeiderpartiet fører en politikk som er kunnskapsbasert og fundert på langt grundigere vurderinger enn de to populistpartienes lettvintheter.

Så ser jeg ikke bort fra at noen av de velgerne Ap har vunnet den siste måneden er ute etter lettvintpartier, og oppgir at de vil stemme på det partiet som til enhver tid har mest sammenfallende syn med dem selv på den saken som til enhver tid er på forsiden av tabloidavisenes salgsstativer. Men særlig stor er ikke den velgerguppa.

Og da får vi se – for i nær framtid er det flere saker der Arbeiderpartiets kunnskapsbaserte politikk skal få brynt seg. Allerede i morgen begynner neste kapittel av sommerens store farse om «Monstermaster i Hardanger«. Den gang ville Ap ha en kunnskapsbasert løsning som var skånsom for naturmiljøet, økonomisk gjennomførbar og mulig å gjennomføre i løpet av relativt kort tid. Men både pressgrupper, kommentatorer, valgforskere og et samlet pressekorps gik bananas. Akkurat som i Maria Amelie-saken. Arbeiderpartiet tok en slags «time-out» og bad om enda mer kunnskap i saken, til tross for at den hadde blitt utredet i fire år allerede.

Og i morgen kommer den nye kunnskapen på bordet. Den vil ikke skille seg vesentlig fra den gamle kunnskapen. Sjøkabel er dyrt, tregt og skamferer fjordlandskapet – mens luftstrekk er raskt å bygge, koster mindre og blir nær sagt usynlig i fjordlandskapet. Jeg skrev forøvrig om monstermastene i sommer både 10. august, 11. august, 15. august og 24. august. Ta gjerne en kikk for bakgrunninfo på hvorfor jeg mener Ap også da gjorde rett i å ha en kunnskapsbasert tilnærming.

Og så kommer sakene videre fremover: I spørsmålet om gass- og oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen har Arbeiderpartiet bedt om å få en konsekvensutredning på bordet, slik at endelig beslutning om utvinning kan gjøres på basis av fakta og kunnskap. SV og Sp sier bastant nei til konsekvensutredning, og vil at beslutningen i stedet skal fattes på grunnlag av myter, fordommer og kunnskapsløshet.  Å si nei til kunnskap om noe som er så utrolig viktig for norsk økonomi og velferd – og for klimaet i verden – er lite klokt.

Datalagringsdirektivet er en annen sak der Ap står alene om å ha en kunnskapsbasert tilnærming til saken, enn så lenge (Høyre har ikke konkludert ennå). De øvrige partiene på Stortinget (Frp, SV, Senterpartiet, Krf og Venstre) sier nei til å innføre det samme settet av regler som man har i land som Finland, Nederland, Frankrike, Spania, Danmark og i alt 20 europeiske land. Argumentene mot direktivet er så utrolige at det nesten er som å leve i en drømmeaktig tilstand: Det snakkes om avskaffelse av personvernet, om totalitære regimer, om Hitler, om STASI og om å innføre et iovervåkningssamfunn verden hittil ikke har opplevd. Dette er altså regler som har eksistert i mange år alerede i våre naboland. Er det Hitler som styrer Nederland? Kontrollerer STASI Danmarks befolkning? Er Finland et totalitært diktatur? Er ikke Frankrike et demokrati – men en politistat? Er personvernet avskaffet i England? Usaklighetene kommer som perler på en snor, og demoniseringen av både direktivet og Arbeiderpartiet sitter løst hos partiene som er mot direktivets innføring her i landet.

Hvis min teori om at velgerne ønsker politiske partier som forholder seg saklig til politikken, som ønsker kunnskap før beslutninger tas og som står for en forutsigbar og prinsippfast linje når politiske beslutinger er fattet – da går Arbeiderpartiet en lys tid i møte denne våren. 

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her