Liksom-kommunisten Siv

Dagbladet.no sin journalist EILIV FRICH FLYDAL rapporterer om Siv Jensens besøk i Årdal. Akkurat den journalisten vet å sette ting på spissen. Men det kan man kanskje ha god dekning for å si om Siv også.

Dette minner meg om at NKP hadde et broderparti i Italia. Det kunne godt bikke over 30% oppslutning ved valg og hadde eksempelvis ordføreren i Roma. De som har sett filmene om Don Camillo la kanskje merke til at det var en kommunistisk ordfører som gikk igjen. Som kuriositet kan det være artig å nevne at en smårampete hjelpegutt hos denne ordføreren ble spilt av en gutt som senere ble mere verdensberømt enn Elvis fordi han sang så vanvittig godt som 12-åring. Det var Roberto Loreti kjent som Robertino. Guttungen satte ettertrykkelige rekorder over hele verden inkludert Sovjetunionen og Kina.

Vel nok om «O Sole Mio». En av de norske kommunistene som besøkte disse italienerne på 80-tallet diskuterte programmet til IKP og syntes det hørtes mere ut som et sosialdemokratisk program enn som et kommunistprogram. «Jeg vet da vel det», sa italieneren, «Men det høres mye finere ut å kalle det kommunisme.»

Nå prøver altså Siv et tilsvarende stunt ved å rappe kommunistenes gamle kritikk av AP for å ha for dårlig representasjon av industriarbeidere på listene sine.

Og så føyer hun til at industriarbeidsplassene blir usikre på grunn av «manglende stabilitet i kraftprisene».

Det blir liksom ikke grenser for frekkhet når en manisk tilhenger av privatisering med dertilhørende jojopriser og monopolpriser skal klage på manglende stabilitet i prisene. Denne høna har ikke fått med seg at det nettopp er stabile priser som er sosialistene sitt varemerke.

Kanskje vi skal pusse Rønningsbakken, den gamle redaktøren i Kraftnytt på henne så kunne hun få lære litt om kraftpriser?

Det er merkelig at det går an å ønske seg så inderlig bakover i tida. I høst skal vi flytte klokka en time. Men la oss nå slippe å flytte den mange tiår tilbake da.