Voldsomt nederlag for Erna Solberg

Drømmen om borgerlig flertallsregjering sprakk. Dermed er nederlaget et faktum for Erna Solberg. Selv om Stortinget nå har det største borgerlige flertallet siden andre verdenskrig, har Erna Solberg en ustabil og usikker statsministerframtid i vente. Og ikke minst: At 12 dagers sonderinger om borgerlig firepartiregjering endte med havari er et voldsomt personlig nederlag for Erna Solberg.

Solbergs ambisjoner har vært uttalt i lang tid: Hun ville danne en flertallsregjering bestående av alle de fire partiene Høyre, Frp, Krf og Venstre.

Sonderingene som var ment å vare i 3 eller 4 dager endte med å pågå i to og en halv arbeidsuke – for deretter å ende i kollaps. Nederlaget er et sterkt vitnesbyrd om at den handlekraften Erna Solberg og Høyre lovte i valgkampen slettes ikke eksisterer andre steder enn i valgkampretorikkens verden.

Stikk motsatt av 2005
Situasjonen for flertallpartiene på høyresida er faktisk stikk motsatt av situasjonen for de rødgrønne partiene da de fikk ett flertall på Stortinget i 2005. Den gang var det ikke nødvendig med 12 arbeidsdager til «regjeringssonderinger» før man skulle forhandle om politikken.

Sonderingene var gjort unna i god tid før valget.

Velgerne visste hvilken regjering man fikk hvis Ap, SV og Sp vant flertall ved valget.

Altså stikk motsatt av situasjonen i 2013 – der hverken partiene eller velgerne har visst før nå hvilke partier som skulle danne regjering.

Men en ting visste vi alle: Erna Solbergs ambisjon var å få med alle de fire partiene på høyresida i en flertallsregjering som skulle sikre styringsdyktighet gjennom fire år, og helst også bli gjenvalgt i 2017.

Den ambisjonen har hun nå mislykkes fullstendig med.

Snubler inn i regjeringskontorene
Der Jens Stoltenberg i 2005 kunne gå rett fra valgseier til å forhandle om en regjeringsplattform og tiltredelseserklæring som med garanti ville bli godtatt av Stortinget, har Erna Solberg en langt striere ferd foran seg.

Den manglende innsatsen forut for valget for å avklare både HVEM som skulle delta i regjeringen og HVA det politiske prosjektet skulle være, er det som fundamentalt sett skiller Jens Stoltenbergs start fra Erna Solbergs.

Der Jens Stoltenberg kunne marsjere inn i regjeringskontorene med et klart mandat fra folket, et tydelig politisk prosjekt og et mannskap som var i tråd med valgresultatet – kommer Erna Solberg nærmest snublende over dørstokken, uten noe flertallsmandat fra folket, uten det politiske prosjektet hun gikk til valg på og med et mannskap som er helt annerledes enn hun ønsket seg.

Hele situasjonen vitner om elendig politisk håndverk fra Erna Solberg og Høyre. De kunne avklart veldig mye på forhånd, både med hensyn på hvilke partier som skulle danne regjering og hvilke politiske hovedlinjer regjeringen skulle følge. Men i stedet for å ta lederrollen, har Solberg og Høyre lent seg tilbake og sagt at valgresultatet skulle avgjøre.

Ansvaret ligger hos Erna Solberg personlig
Det sterkeste borgerlige flertallet i Stortinget etter andre verdenskrig gir ikke borgerlig flertallsregjering. Begrip det den som kan, men slik er det. Og ansvaret ligger hos Høyre som det største partiet, og hos Erna Solberg som påtroppende statsminister og «byggherre» for det borgerlige prosjektet.

Og om noen tror at nå er situasjonen avklart – tar de feil. Det er nå vanskelighetene for alvor begynner.

For nå skal Høyre og Frp sette seg ned og forhandle om regjeringens tiltredelseserklæring og politiske plattform. Det er ikke utenkelig at Høyre vil få mest gjennomslag i en slik forhandlingsrunde,, ettersom størrelsen på partiene er av betydning. Men også Frp må få uttelling for sin regjeringsdeltagelse. Det ferdigforhandlede resultatet vil ligge et sted mellom Frp og Høyre; til venstre for Frp og til høyre for Høyre.

Kanossagang og politisk selvpining
Deretter må Erna Solberg gå kanossagangen til Venstre og Krf og forsøke å få dem med på å støtte en regjeringsplattform der den politiske retningen ligger til høyre for Høyre.

Dét er en oppgave som ligger tett opp mot politisk selvpining.

For Krf og Venstre vil neppe akseptere en politikk til høyre for Høye på områder som asyl, kultur, bistand, landbruk, distrikt, kommuneøkonomi og en rekke andre områder.

Sosialdemokraten.no minner om at Høyre tidligere har kommet til Stortinget med tiltredelseserklæringer som har blitt nedstemt av Stortinget. John Lyngs borgerlige koalisjonsregjering ble som kjent felt på sin tiltredelseserklæring.

Selv om vi tviler på at regjeringen Solberg felles like raskt som John Lyngs regjering i sin tid gjorde, er det hevet over enhver tvil at vi får en regjering med en politisk skadeskutt statsminister og med en mangel på handlekraft som står i grell kontrast tilde løftene som ble gitt i valgkampen.

Med det særdeles svake politiske håndverket Høyre og Erna Solberg har  lagt for dagen, er resultatet at mer makt flyttes til Stortinget. Og i Stortinget er flertallet i nær sagt samtlige saker til venstre for Høyre – mens regjeringens plattform ligger til høyre for Høyre.

Jens Stoltenberg får holde seg i nærheten. Her kan det bli behov for comeback raskere enn både han og Erna Solberg hadde sett for seg.

Skrevet av: Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nyheter på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Kommentarer fra leserne:



Bloggurat

Sosialdemokraten.no


Hybler og leiligheter til leie | Billig blekk | Mastercard Kredittkort | Gratis gjestebok | Biler til salgs | Utleie av boliger | Finansiering | Kredittkort | | | | | | | | | | | | |
Sitemap