Riktig og viktig med offentlige skattelister?

OFFENTLIGE SKATTELISTER: Fråtsing og søppeljournalistikk eller en viktig brikke i samfunnet vårt?

I dag er selveste julaften for norsk søppeljournalistikk. Skattelistene er lagt fram, og en samlet journaliststand går av hengslene for å «fylle sitt samfunnsoppdrag».

Slike dager bør man finne på noe annet enn å lese avisene. Kanskje gå en tur i skogen. Eller kysse litt ekstra med kjæresten. Eller rydde i undertøysskuffen.

Men til tross for søppeljournalistikken – det er både viktig og riktig med offentlige skattelister i Norge.

Valget står mellom åpenhet eller hemmelighold
Penger og makt går hånd i hånd. Å hemmeligholde hvilke inntekter og hvilke formuer folk har – er å hemmeligholde hvem som har makt.

Demokratiet tjener på at skattelistene er offentlige. Samfunnsmessige hensyn til innsikt og gjennomsiktelighet må veie tyngre enn ønsket fra enkeltmennesker om å unndra seg for kritisk blikk. Offentlige skattelister bidrar til å styrke den kritiske debatten om skatt og inntektspolitikk, og inntektsfordeling mellom yrkesgrupper og samfunnsgrupper.

Åpenheten gjør at likningsmyndighetenes arbeid kan etterprøves i større grad enn om opplysningene var hemmelige.

Og vi kan alle – som samfunn og som enkeltmennesker – bruke de offentlige skattelistene til å etterprøve om det er samsvar mellom måten folk i vårt nærmiljø lever på og de inntekts-, formues- og skatteforhold vi finner i skattelistene. Ikke sjeldent har økonomisk kriminalitet, vinningskriminalitet, misbruk av offentlige støtteordninger, svart arbeid og narkotikaforbrytelser blitt avdekket fordi det er stort avvik mellom levemåte og de tallene vi kan gjenfinne i skattelistene.

Dermed bidrar skattelistene til en sunn form for sosial kontroll oss samfunnsindivider imellom.

Avdekker om skattesystemet fungerer rettferdig
Men i tillegg forteller skattelistene oss mye om hvorvidt skattesystemet fungerer rettferdig, om det har den progressiviteten i seg som svært mange er tilhengere av («den som har den sterkeste rygg skal bære den tyngste bør») og om f.eks. beskatningen av formuesgoder skjer på en hensiktsmessig måte. Avviket mellom skattemessig formue og reell formue (slik den f.eks. kommer til uttrykk i oversikten som Kapital utgir) har tidligere ført til både debatt omkring aksjeformuers skattbarhet, og til endringer av skatteregelverket.

En slik løpende samfunnsdebatt er positiv, og en absolutt nødvendighet for å sikre skattesystemets legitimitet.

Svakheter ved skattesystemet – som nullskatteytere, skattefrie utbytter, lave formuessatser for enkelte formuesgjenstander etc – lar seg kun påpeke og endre ved åpenhet om forholdene. Og den åpenheten kan ikke eksistere dersom skattelistene er hemmelige.

Offentlige skattelister gjør det også mulig å etterprøve sannhetsgehalten i, og gyldigheten av, argumenter som brukes i debatten. Da høyrefolkene i valgkampen angrep de rødgrønne for å føre et regime i formuesbeskatningen som gjorde at bedriftseiere måtte ta opp lån for å betale denne skatten – kunne mediene raskt avsløre at vedkommende som hevdet dette faktisk overhodet ikke betalte slik skatt!

Gjennomsiktigheten som offentlige skattelister innebærer, bærer også med seg samfunnsmessig styrke for Norge. En av våre store kvaliteter er at det er relativt liten økonomisk forskjell mellom de fattigste og de rikeste i samfunnet. Vi har et ganske så egalitært samfunn i internasjonal målestokk. Det er lett å se om lederlønninger løper løpsk, om det danner seg en lønnsadel innen enkelte yrker eller samfunnsgrupper, om noen får høye bonusutbetalinger eller opsjonsgevinster – rett og slett fordi de da står med høyere inntekt i skattelistene.

Dersom man får en så mye høyere inntekt enn resten av fellesskapet at man mener denne inntekten må hemmeligholdes – er da inntekten legitim? Dersom man må hemmeligholde det man driver med, er man ikke da ute og kjøre? Min klare oppfatning er at dersom man må hemmeligholde det man driver med i frykt for at det skal vekke store kontroverser og stor debatt dersom det blir kjent, ja da bør man faktisk ikke drive med det.

Høyresidas argumenter peker i feil retning
Når høyresiden nå argumenterer for å hemmeligholde skattelistene, betyr det at vi ikke lenger skal ha mulighet til å utøve denne kontrollen med systemet og denne kontrollen med enkeltindividene. Folk som driver med økonomisk kriminalitet skal få gjøre det mer uforstyrret enn nå. Ledere som bevilger seg høye bonuser skal få gjøre det uten at vi vet om det. Lønnsadel skal få utvikle seg uten vårt innsyn.

En slik samfunnsutvikling er nærmest stikk motsatt av den jeg selv ønsker meg.

Men når høyresiden i tillegg argumenterer med full åpenhet når det f.eks. gjelder skoleresultater, da blir argumentasjonen i skattelistesakene rett ut komisk. For hvis det er viktig med åpenhet når det gjelder hvilke skoler som er gode og mindre gode – hvorfor er det da IKKE viktig med den samme åpenheten når det gjelder forhold som berører skattesystemet vårt og samfunnet vårt? Hvordan kan man være opptatt av at skolepolitikken ikke styres av myter og forutinntatte holdninger – men samtidig mene at det er myter og forutintatte holdninger som skal styre skattepolitikken og lønnspolitikken?

Og en ting til, når det gjelder høyresiden: Mange blå mener at man må ha mindre innslag av kollektive avtaler og tariffer, og større grad av individuelt tilpasset lønn og personlig fremforhandlede arbeidsvilkår. Arbeidstageren skal ut og tilby sine tjenester på arbeidsmarkedet, med færrest mulig bindinger. Ja, hvordan skal de blå få et slikt marked til å fungere friest mulig dersom det ikke er tilgang på informasjon I MARKEDET? Selve forutsetningen for å få et fritt marked til å fungere, er jo at de ulke aktørene har tilgang på friest mulig informasjon om hverandre. Og når du som markedsaktør skal forhandle om lønn – da er det i høyeste grad relevant å vite hva kollegaene tjener, hva sjefen din tjener og hva arbeidstagerne i andre bedrifter i din bransje tjener. Det er faktisk også relevant å vite hva arbeidstagerne i andre bransjer tjener, fordi du da har grunnlag for å vite om du bør skifte bransje – og i såfall hvilket arbeidssted du primært bør tilby arbeidskraften din til, utfra hva de ansatte der tjener.

Hvordan de blå både skal klare å få en mer individuell lønnsfastsettelse og SAMTIDIG hemmeligholde hva folk tjener, er for meg en stor gåte.

En siste ting: De blå har de siste årene vært ute og argumentert med at offentlige skattelister gjør at flere barn kan bli mobbet på skolen – fordi foreldrene tjener for mye eller for lite. Dette er rett og slett krokodilletårer. For «bekymringen» kommer fra den samme gjengen som vil innføre karakterer for 10-åringer, som vil nivåinndele skoleklassene etter kunnskaper og evner, og som altså vil offentliggjøre skolenes resultater.

Elever mobbes for så mangt i skolen. Det er et problem som må tas på største mulige alvor. Men å hemmeligholde skattelistene som virkemiddel mot mobbing, er som når Vatikanet vil forby kondomer for å unngå sex utenfor ekteskapet:

Det man oppnår er noe helt annet enn det man er ute etter.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Kommentarer fra leserne:



Bloggurat

Sosialdemokraten.no


Hybler og leiligheter til leie | Billig blekk | Mastercard Kredittkort | Gratis gjestebok | Biler til salgs | Utleie av boliger | Finansiering | Kredittkort | | | | | | | | | | | | |
Sitemap