Tre av fire i matkøene er ikke-norske

Økningen i matutdelingen i Norge domineres av ikke-norske mottagere. Dette viser en omfattende undersøkelse som er gjennomført av FAFO, der 199 aktører som driver matutdeling er undersøkt. Rapporten er tydelig på hvem som mottar mathjelp: – Tre av fire har ikke-norsk bakgrunn. 40 prosent av de registrerte har bakgrunn fra Ukraina, heter det i rapporten. – For noen gir det å hente mat en mulighet til å legge litt penger til side slik at de kan hjelpe familie eller venner i Ukraina, står det videre i rapporten.

Prosjektet er gjennomført i perioden april til september 2023, og er gjennomført av forskningsstiftelsen FAFO på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Norsk matutdeling domineres av ikke-norske mottagere

75 % av mottagerne av mathjelp har ikke-norsk bakgrunn. Særlig er det mange ukrainske mottagere av mathjelp. – Tilstrømmingen av ukrainske flyktninger har blitt trukket fram som en av forklaringene på den økte etterspørselen etter mathjelp. Oversikten viser at halvparten av matutdelingene oppgir at ukrainske flyktninger jevnlig henter mat hos dem, står det i rapporten.

– I intervjuene med matmottakere fra Ukraina, ser vi at mange kommer til utdelingen sammen med andre ukrainere, og de har fått vite om matutdelingene av andre ukrainere i Norge. Informantene ser i liten grad ut til å forbinde det å hente mat med noe stigma, sier FAFO-forskerne i rapporten. – De er nye i Norge og prøver å etablere seg her etter å ha flyktet, og de benytter seg av de hjelpetilbudene som er tilgjengelige. De er i en situasjon hvor de har behov for hjelp, og det å hente mat er en av måtene de kan få hjelp på, utdyper de.

Figuren nedenfor er å finne på side 56 i rapporten, og viser hvor mottagerne av mathjelp kommer fra.

Henter mat – for å kunne bruker på andre ting

Rapporten beskriver at noen velger matutdeling for å få variasjon i maten og et sunnere kosthold enn de ellers ville hatt. – Matposen betyr mye for meg. Jeg har helseproblemer som gjør at det er viktig med sunn mat – og sunn mat er dyrt, blir en mottager av mathjelp sitert på i rapporten. Vedkommende er slett ikke alene om dette.

– Også andre informanter tar opp hensynet til et variert kosthold og viktigheten av å kunne spise sunn mat. Å få rene råvarer, kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt, er noe flere er opptatt av. En matmottaker sier at matutdelingen har gitt han en helsegevinst. Han har fått mulighet til å spise bedre og har det derfor bedre. En mottaker med barn sier at det å hente mat gjør at barna får et mer variert kosthold, og at de kan ha ordentlige matpakker med i barnehagen og på skolen, skriver FAFO-forskerne.

Ap-nestleder Tonje Brenna har fått kritikk for å si at noen står i matkø for å kunne bruker på andre ting. Men Brennas utsagn har dekning i rapporten fra FAFO-forskerne. – For andre er det å hente mat noe som gjør at de kan spare litt i husholdningsbudsjettet og ha penger til andre ting, slik denne mottakeren beskriver: «Jeg har hentet siden det startet her. Det gir slack i hverdagen. Det er mye stress å ha dårlig råd. Dette gir litt mindre stress. Og miljø – det er viktig – at mat ikke kastes. Det sier jeg til ungene også.» Denne informanten forteller om den psykiske belastningen ved alltid å ha dårlig råd. Mat kan bli en salderingspost når familien ikke har nok penger. Muligheten for å hente en matpose gjør at familien kan spare litt penger, og bruke disse til noe annet, står det i rapporten.

Også miljøbevissthet er med som en forklaring på økning i matkøene i Norge, i følge rapporten. Altså at folk vil bidra til at mat ikke kastes. – Informantene trekker også fram at økt oppmerksomhet om miljø og det å hindre matsvinn kan bidra til å normalisere bruk av matutdelinger. Siden det å hente mat også kan være et miljøvalg, kan det bli mindre stigmatiserende, står det i rapporten.

Liten kontakt med arbeidslivet

Bare 3 % av de som mottar mathjelp er i fast heltidsarbeid. Selv om man inkluderer deltidsarbeidende og folk med en sporadisk tilknytning til arbeidslivet, er det totalt kun 14 % av mottagerne av mathjelp som har en form for tilknytning til arbeidslivet. Blant mottagerne av mathjelp fra Øst-Europa er det et ganske høyere antall som oppgir at de er i arbeid, hele 40 % av disse mathjelpmottagerne er i arbeid.

Figuren nedenfor er på side 60 i rapporten og viser hva slags tilknytning til arbeidslivet mottagerne av mathjelp har.

Dermed ser det ut til at den mest effektive måten å sikre at folk kan kjøpe mat selv, er å sørge for at de som kan arbeide – faktisk har arbeid. Samtidig gir den høye andelen av østeuropeiske mathjelpmottagere som faktisk er i arbeid, en indikasjon på at deler av arbeidsstokken i Norge kan ha en så lav lønn at de likevel må oppsøke matutdelinger for å økonomien til å gå rundt.

Funnene kan i så måte sees som en underbygging av viktigheten til den sosialdemokratiske arbeidslinja; at folk som kan arbeide skal stimuleres til å arbeide og få hjelp til å skaffe seg arbeid dersom de har vansker for det selv, samtidig med at samfunnssolidariteten der «de sterke hjelper de svake» sørger for at også folk som er ute av stand til å arbeide kan leve gode liv og få dekket sine materielle behov på en anstendig måte.