Nye SSB-tall knuser Høyres boligbløff

De nye SSB-tallene som er offentliggjort denne uka, knuser Høyres to hovedargumenter i boligpolitikken. Høyres boligpolitikk fremstår som tom retorikk og regelrett bløff i møte med virkeligheten.

Det er to nye rapporter fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) som har kommet de siste dagene knyttet til Høyres boligpolitiske argumenter.

Den ene er rapporten for byggearealstatistikk. Den andre tar for seg forholdet mellom matjord og boligbygging i sentrale strøk.

Summen av rapportene har en knusende virkning på Høyres boligpolitiske retorikk.

Vekst i byggevirksomheten
I motsetning til nær sagt samtlige Europeiske land der høyresiden styrer, har Norge vekst i byggevirksomheten. Dette står i kontrast til Høyres argumentasjon i rikspolitikken, der regjeringen blir kritisert for å ikke få fart på byggevirksomheten.

Tallene fra SSB viser at er gitt igangsettingstillatelser til 24 980 nye boliger hittil i år. Dette er en økning på drøyt 1 600 boliger, eller 7 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Med andre ord en solid økning.

Det at Norge har valgt bort Høyres passive skattekuttlinje til fordel for Arbeiderpartiets aktive handlingslinje er en viktig underliggende premiss for veksten i boligmarkedet; når staten er aktiv med å kjøpe varer og tjenester fra private selskaper, og når staten ansetter flere til å løse tunge velferdsoppgaver, økes kjøpekraften hos familiene. Ved å velge passiv tilrettelegging gjennom skattekutt og dereguleringer – slik Høyre gjentatte ganger har foreslått som alternativ til den aktive handlingslinja – ville færre skoler og sykehjem blitt oppgradert de siste årene, færre private bedrifter hadde fått oppdrag som holder maskinene i gang og de ansatte i arbeid, færre ville blitt ansatt til å løse velferdsoppgaver i kommuner og fylkeskommuner – og dermed ville det blitt mindre penger blant folk, rett og slett fordi det ville vært færre arbeidsoppgaver å lønne folk for å løse.

Nå kan folk kjøpe seg bolig for lønna de tjener som en direkte konsekvens av Arbeiderpartiets aktive handlingslinje i regjering.

Matjord brukes til boligbygging i stort omfang
I sommer gikk Høyres statsministerkandidat Erna Solberg ut i riksmediene og påstod at regjeringen satte boligbyggingen i fare ved å ha et for strengt jordvern knyttet til dyrket mark. Særlig i sentrale pressområder mente hun at man nå måtte ta i bruk matjord til boligformål.

Ferske SSB-tall viser at Høyres statsministerkandidat farer med tøvprat i dette spørsmålet.

For det første fordi matjord i pressområder allerede brukes til boligformål, og slik har det vært i svært mange år. Det Erna Solberg fremstiller som en ny idé om at dyrket mark kan bli til boligtomter er i realiteten noe vi har drevet med i hundrevis av år i Norge.

Og for det andre fordi styrkingen av jordvernet i 2006 og 2010 IKKE har ført til at pressområder og sentrale områder har fått noen svekket tilgang på områder for utvikling og vekst.

Det er snarere tvert om.

– Økt nedbygging i sentrale strøk
For det er  nettopp i sentrale strøk, og nettopp i tida etter 2006 at nedbygginga av matjord i sentrale strøk har skutt fart.

Avisa Nationen har sett nærmere på dette. – Jordbruksarealet var på sitt største i moderne tid i 2002, då det samla arealet var på 10.324.851 dekar, skriver avisen.

– Sidan den tid har pilene peika nedover, og spesielt etter 2007 har den årlege nedgangen var stor. Med årets nedgang har 432.925 dekar jordbruksjord blitt tatt ut av drift netto sidan toppåret for vel 10 år sidan. Etter som det framleis blir nydyrka ein del jord i ein del område er bruttoavgangen av jordbruksjord endå større, fortsetter den.

Og nedbyggingen av dyrka jord til boligformål i sentrale strøk og pressområder er en av de aller største årsakene til at det blir mindre dyrket jord i Norge.

I fjor ble 6.067 mål med dyrka jord i 2011 og 3.646 mål dyrkbar jord omdisponert til boligformål, skriver Nationen.

Tar etter Frps sutring
Med kraftig vekst i byggevirksomheten stikk i strid med hva Høyre gir inntrykk av, er Norge på rett vei når det gjelder nybygging av boliger.

Og med nær 10.000 mål dyrket og dyrkbar mark omdisponert til boligformål i fjor, fremstår Høyres «nye idé» om å omdisponere matjord til boligformål ikke som spesielt ny.

Høyres retorikk i boligpolitikken avkles i møte med virkeligheten.

Høyre fremstår på den ene siden som et parti med tom retorikk, der det er viktigere å kritisere regjeringen enn å ha substans i kritikken. Det er en linje Frp har ført i mange år, og som har redusert partiets oppslutning til under det halve av toppnoteringene-

På den andre siden fremstår Høyre som et parti der de er mest opptatt av å tenke gamle tanker om igjen. Det faktum at Norge i alle år har bygd ned matjord for å gi plass til boligbygging, hindrer ikke Erna Solberg og Høyre i å fremstille dette som en ny tanke.

Det må de gjerne gjøre.

Men å gi gamle tanker ny innpakning, skaper ikke en eneste ny bolig.

Når Høyres to hovedgrep innen boligpolitikken – skattekuttlinja og nedbygging av matjord – ikke gir vekst i boligbyggingen, er boligpolitikk et dårlig argument for å slippe til Høyre i regjeringskontorene neste høst.

Postet av
Bjørn Jarle Røberg-Larsen – www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail om nyheter fra Sosialdemokraten.no: Klikk her