Ny fordeling av stortingsmandater fra 2013 gir rødgrønt mindretall

Etter bestemmelser i Grunnloven skal stortingsmandatene fordeles på fylkene hvert åttende år. Stortingsvalgene i 2013 og 2017 vil ha en annen fordeling av stortingsmandater mellom fylkene enn valgene i 2005 og 2009. Det er Kommunal- og regionaldepartementet som fastsetter hvor mange mandater som skal velges fra hvert fylke, og denne uka har de fastsatt fordelingen for de neste to stortingsvalgene.

Fem mister, fire får
Den nye oversikten viser at fem av fylkene mister mandater, mens fire fylker får nye mandater.

Fylkene som mister mandater er Sogn og Fjordane, Nordland, Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark. Alle disse mister ett mandat.

Fylkene som får nye mandater er Rogaland, Hordaland,, Akershus og Oslo. Oslo får to nye mandater, mens de øvrige får ett nytt hver.

Det er kombinasjonen av folketall og areal i et fylke som avgjør antallet mandater fylket skal velge til Stortinget. De fylkene som mister mandater ved de neste to valgene, har hatt en svakere befolkningsutvikling enn landsgjennomsnittet. Fylkene som får nye mandater har hatt en sterkere befolkningsutvikling enn landsgjennomsnittet.

Konsekvenser for sammensettingen av Stortinget
Dersom 2013-fordelingen av mandater hadde vært gjeldende i 2009, hvilket Storting ville vi da ha fått?

Jo, følgende hadde skjedd:

I fire av de fem fylkene som mister mandater, er det Arbeiderpartiet som vant sistemandatet i 2009. Alle disse fire ville røket ut av Stortinget med den nye mandatfordelingen.

Det betyr at Tor Bremer ville falt ut fra Sogn og Fjordane, at Susanne Bratli ville falt ut fra Nord-Trøndelag, at Tove Karoline Knutsen ville falt ut fra Troms og at Tone Sønsterud ville falt ut fra Hedmark.

I Nordland er det SV som har sistemandatet fra 2009, og dermed ville Geir-Ketil Hansen også vært ute av Stortinget som direktevalgt distriktsmandat med den nye mandatfordelingen.

Sponheim og Folkvord på Stortinget
I fylkene som får nye mandater ville vi fått følgende endringer:

I Hordaland er det Lars Sponheim som var nærmest til å vinne distriktsmandat. Han manglet noen få hundre stemmer i 2009, og ville vært det siste distriktsmandatet fra Hordaland dersom fylket hadde hatt et ekstra mandat.

I Rogaland er det Krfs Kjell Arvid Svensen som ville tatt det nye sistemandatet.

I Akershus ville Are Helseth tatt det nye mandatet. Han møter som fast representant nå, fordi Anniken Huitfeldt er statsråd (hun ble innvalgt som Aps førstekandidat fra Akershus i 2009). Dermed ville Anita Orlund vært Aps sjette stortingsrepresentant fra Akershus.

Fra Oslo er det to nye som ville kommet inn. Den som var nærmest å ta et nytt mandat i Oslo i 2009, var Rødts Erling Folkvord. Med den nye mandatfordelingen ville han dermed gjort comeback som stortingspolitiker (representerte RV på Stortinget i perioden 1993-1997).

Den andre nye representanten fra Oslo ville Arbeiderpartiet fått. Dermed ville Håkon Haugli blitt Oslo Arbeiderpartis sjuende distriktsmandat. Haugli møter allerede som fast vararepresentant for Jens Stoltenberg mens Ap har regjering. På åttendeplass for Oslo Arbeiderparti finner vi Truls Wickholm, og også han møter fast på Stortinget (som vara for utenriksminister Jonas Gahr Støre). Dermed ville Karin Yrvin vært ny stortingsrepresentant for den perioden Arbeiderpartiet har regjering, med Lotte Grepp Knutsen som første vara og hyppig møtende.

Forskyvinger i utjevningsmandatene
Endringene i mandatfordelingen gir også noen små forskyvinger i utjevningsmandatene.

I Nordland mister Frp sitt utjevningsmandat, og Torgeir Trældal forsvinner ut av Stortinget. I stedet er det SV som får dette utjevningsmandatet – og Geir-Ketil Hansen ville dermed likevel fortsatt som folkevalgt for SV på Stortinget.

Den nye modellen ville også gitt forskyving av utjevningsmandatet i Vest-Agder. Der ville SVs Alf Egil Holmelid mistet plassen, til fordel for Arbeiderpartiets Odd Omland.

Mandatfordelingen etter ny modell
2013-fordelingen med 2009-stemmetall ville dermed gitt følgende sammensetting av Stortinget:

Arbeiderpartiet: 63 (- 1)
Fremskrittspartiet: 40 (- 1)
Høyre: 30 (som nå)
Senterpartiet: 11 (som nå)
Kristelig Folkeparti: 11 (+ 1)
Sosialistisk Venstreparti: 10 (- 1)
Venstre: 3 (+ 1)
Rødt: 1 (+ 1)

Med en slik sammensetting ville den rødgrønne regjeringen hatt 84 mandater bak seg i stortingssalen, og dermed ikke et flertall.

Det ville heller ikke de borgerlige partiene fått, ettersom summen av Frp, Høyre, Krf og Venstre også er 84.

Regjeringen Stoltenberg ville dermed trolig fortsatt, enten med en avklart støtte fra Lars Sponheims Venstre – eller ved at Rødt neppe ville innsatt en regjering med Høyre og Frp i stedet for en regjering med Ap, SV og Sp.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her