Patetiske reaksjoner fra opposisjonen på offensiv og framtidsrettet klimamelding

Det er både forutsigbart, stakkarslig og ganske patetisk hvordan opposisjonen har tatt i mot klimameldingen som regjeringen har lagt frem i dag. Særlig ille er reaksjonene fra Venstres leder Trine Skei Grande, som i sosiale medier bruker slagordet «for lite, for sent». Lyder slagordet kjent? Det er i såfall ikke så merkelig…

Resirkulerer mislykket slagord
For nøyaktig samme slagord brukte høyresida for å karakterisere regjeringens innsats mot finanskrisen i 2008.. «For lite, for sent» sa de, og krevde i stedet skattekutt.

Kanskje burde Venstres leder sett seg tilbake og vurdert hvor dårlig de traff da slagordet ble brukt sist gang. Tross alt – det var riv ruskende skivebom. Ingen land i hele Europa kom seg bedre gjennom finanskrisen enn akkurat Norge. Og de landene som fulgte høyresidas skattehutt-løsning kavet seg bare lenger og lenger ned i finanskrise-hengemyra.

Om det er dårlig hukommelse eller mangel på politisk gangsyn som gjør at Venstre resirkulerer mislykkede slagord, er spekulasjoner vi skal vi la ligge. Det kan uansett ikke være lett for Venstre når de ser at dagens regjering legger fram en klimamelding som de selv aldri vil være i nærheten av å kunne fremlegge – en klimamelding fra en V-H-Frp-regjering vil ikke nå dagens klimamelding til knærne. Dette vet Skei Grande, men håper selvsagt fokuset skal være på kritikken mot det regjeringen GJØR enn på tomheten i det hun selv PRATER om.

Frp: «For mye, for raskt»
Enda mer håpløst blir det når det største opposisjonspartiet på Stortinget reagerer stikk motsatt på klimameldingen. Der det minste opposisjonspartiet sier «for lite, for sent», sier det største opposisjonspartiet nærmest rett ut «for mye, for raskt». Fremskrittspartiets klimapolitiske talsmann Per-Willy Amundsen mener kravet om at to tredeler av utslippskuttene skal tas i Norge er helt urealistisk, og er rett ut motstander av det. – Dersom dette likevel blir gjennomført, vil det ramme industrien hardt, uten at globale utslipp reduseres. Norge har allerede verdens strengeste utslippskrav, sier Amundsen til NTB.

Partiet er dermed på fullstendig kollisjonskurs med Venstre, samme måned som begge partiene har hatt landsmøter og gått inn for å stille til valg som regjeringspartnere…!

Laila Gustavsen reagerer på Venstres dobbeltkommunikasjon
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Laila Gustavsen reagerer på hvordan Venstre-lederen nå dobbeltkommuniserer i sosiale medier. – Frp kritiserer oss for at klimameldingen går for langt mens Venstre kritiserer oss for at den går alt for kort. Likevel vil Venstre støtte en Frp regjering i 2013. Tror du må være medlem av Venstre for å forstå logikken, skriver hun på sin Facebook-side.

Gustavsen har unektelig et godt poeng. Men Sosialdemokraten.no antar at de fleste medlemmene i Venstre også sliter med å se logikken her, så man må antagelig være ganske høyt på strå i Venstre for å være i nærheten av å begripe hva slags politisk ferd partiet egentlig har lagt ut på.

For selv om dagens klimapakke er den mest offensive som noen norsk regjering noensinne har lagt fram, kritiserer Venstre SV fordi regjeringen ikke gjør nok mot menneskeskapte klimaendringer. Selv vil de gå i regjering med Frp, som benekter at menneskeskapte regjeringer overhodet eksisterer. Lykke til…!

– Tidenes beste klimatiltakspakke
Fakta om klimameldingen er ganske annerledes enn det både Venstre og Frp forsøker å skape inntrykk av. – Dette er den beste og mest radikale klimatiltakspakken som er lagt fram av en norsk regjering, sier miljøvernminster Bård Vegar Solhjell (SV) under presentasjonen. I meldingen holder regjeringen fast ved løftene i klimaforliket fra 2008, som blant annet sier at Norge innen 2020 skal kutte 30 prosent i utslippene av drivhusgasser sammenlignet med 1990. – Det er realistisk å klare dette, sier Solhjell.

Også statsminister Jens Stoltenberg mener at tiltakene i klimameldingen er realistiske. –  Det betyr at det er realistisk å forvente kutt tilsvarende 15-17 millioner tonn  i forhold til referansebanen i 2007. Når vi nå har forsterket disse virkemidlene, er det realistisk, sier han til Dagbladet i dag.

– Vi skal overoppfylle Kyotoavtalen, og vi skal bli karbonnøytrale. Også det vil bli nådd forutsatt en enighet om en klimaavtale, sier statsministeren.

Klimafond på 50 milliarder kroner og kraftig jernbaneutbygging
I klimameldingen går regjeringen inn for et klimafond som allerede fra neste år skal ha en kapital på 30 milliarder kroner. Fra 2020 skal fondet være på hele 50 milliarder kroner. Fondets formål er å bidra til å omstille norsk industri for å møte framtidens krav til lavere klimagassutslipp. Målet er teknologiutvikling som får ned klimagassutslippene.

Et annet konkret tiltak er en voldsom jernbaneutbygging på Østlandet. I det såkalte Intercity-triangelet skal det bygges ut dobbeltspor og høyhastighetstog til en prislapp på omlag 130 milliarder kroner. Triangelet dekker et område med omlag 2 millioner innbyggere, og avgrenses av Halden som ytterpunkt i øst, Lillehammer i nord og Skien i sør/vest. Oslo er sentrum i trangelet. Allerede i forbindelse med fremleggelsen av forslag til Nasjonal Transportplan våren 2013 vil det bli lagt fram forslag til hvilke strekninger som skal bygges ut til hvilken tid.

Dobler sykkelinnsatsen
I forbindelse med ny NTP vil regjeringen ta et krafttak for sykkel, går det frem av meldingen. Bevilgningene til gang- og sykkelveger økes, slik at den årlige bevilgningen ved utgangen av første del av NTP-perioden blir dobbelt så høy som nå.

– Satsing på sykkel er et kinderegg. Det er ikke bare bra for miljøet og for å bedre fremkommeligheten i byområdene våre. Økt sykkelbruk er også en vidundermedisin for folkehelsen over hele landet, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).

– Jeg ønsker å forbeholde en betydelig del av de statlige midlene til de fylker og kommuner som viser at de også selv vil satse. Slik vil effekten av den statlige innsatsen kunne bli enda større, påpeker hun.

Reduserer gjennomsnittlig utslipp fra personbiler med 1/3
I dag ligger det gjennomsnittlige utslippet av CO2 på om lag 130 gram per km for nye biler som selges. I Klimameldingen foreslår regjeringen at det gjennomsnittlige utslipp fra nye personbiler skal reduseres med 35 prosent til 85 g/km i 2020.

– Regjeringen har i løpet av få år bidratt til at utslippene av CO2 fra nye biler i Norge har falt med 30 prosent. Nå ønsker vi å kutte utslippene med ytterligere en tredjedel fra dagens nivå. Norge skal være helt i front både på mål og virkemidler på dette området, sier Kleppa.

En rekke tiltak skal bidra til reduksjonen, blant annet:

• Å fortsette å bruke bilavgiftene til omlegging til en mer miljø- og klimavennlig bilpark.
• Å utvikle et opplegg for utvidet miljøinformasjon ved salg av nye biler.
• Å vurdere gradvis å fase inn krav til miljøegenskaper og CO2-utslipp for drosjer som kan benytte kollektivfelt.
• Å etablere systemer for overvåkning og kontroll av trafikkutviklingen i kollektivfeltene slik at el-biler og hydrogenbiler kan få tilgang til kollektivfeltene lengst mulig uten at det forsinker kollektivtrafikken.
• Å være pådriver i det internasjonale arbeidet for standardisering av løsninger og harmonisering av regelverk for null- og lavutslippsbiler.
• Å bidra til utbyggingen av infrastrukturen for elektrifisering og alternative drivstoff, blant annet gjennom Transnova.
• Å gi plugg-in hybrider tilgang til parkering med ladetilgang.
• Fortsatt være internasjonalt i front når det gjelder å legge til rette for bruk av el- og hydrogenbiler.

Transnova blir permanent
Transnova gir støtte til prosjekter som bidrar til bruk av alternative drivstoff og prosjekter som bidrar til overgang til mer miljøvennlige transportformer. Transnova ble etablert som et prøveprosjekt under Statens vegvesen i 2009. Nå blir ordningen permanent og regjeringen vil gradvis øke det statlige tilskuddet.

– Dette vil gjøre Transnova til et enda sterkere og mer slagkraftig organ for å forsere omleggingen av transportsektoren i miljøvennlig retning, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

En klimavennlig byggsektor
Regjeringen legger fram en handlingsplan for energieffektivisering, med mål om å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen 2020. Energikravene i byggforskriften skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Bruken av oljekjeler i husholdninger skal fases ut. Enova skal kunne gi tilskudd til husholdninger som vil skifte ut oljefyren.

Klimatiltak i jordbruk og karbonopptak i skog
Regjeringen vil opprettholde eller øke karbonlageret gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk blant annet gjennom styrket innsats innen skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjeninnføring av forbudet mot hogst av ungskog samt å styrke skogvernet. Regjeringen vil legge fram en strategi for økt skogplanting. Regjeringen vil også bidra til å utvikle biogass i Norge, blant annet gårdsbaserte biogassanlegg og store anlegg for sambehandling av husdyrgjødsel og avfall.

Et styrket internasjonalt klimaarbeid
Regjeringen vil arbeide for en bred og ambisiøs klimaavtale. Innenfor en samlet økende bistandsramme vil regjeringen vurdere å styrke klima- og skogprosjektet utover 3 milliarder kroner årlig. Regjeringen vil bidra til reduserte utslipp av kortlivede klimadrivere som sot og metan gjennom et forsterket internasjonalt engasjement. Regjeringen vil også bidra til det Grønne klimafondet.

Forskning og utredning
Regjeringen vil fortsette å trappe opp klimaforskningen. Basert på erfaringene med dagens lovgivning og virkemiddelbruk vil regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av en egen klimalov.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her