Arbeiderpartiet vil stanse konkurranseutsetting av norsk jernbane
Arbeiderpartiet kan komme til å bruke vetoretten overfor EU dersom det blir nødvendig for å stanse konkurranseutsetting av jernbanen og salg av NSB. Dette fremgår av et internt partinotat som Sosialdemokraten.no har fått innsyn i.
Flere av Arbeiderpartiets mest sentrale politikere har vært tydelige på at den jernbanepolitikken som Høyre, Frp, Venstre og Krf fører, skal stanses ved et regjeringsskifte. De fire partiene er enige om en omfattende oppstykkings- og privatiseringsreform der blant annet all norsk persontrafikk på jernbane skal settes ut på anbud til private aktører.
Veto kan bli aktuelt
De borgerlige partienes iver etter å stykke opp og selge ut de ulike delene av norsk jernbane, går mye lenger enn det som ligger i EUs jernbanepakke. Likevel er det denne jernbanepakken som oftest brukes som argument for de endringene høyrepartiene forsøker å drive gjennom.
– Vi ser ingen grunn til å rive opp NSB og lage masse byråkrati og slippe til andre aktører. Det kommer ikke vi til å gjøre hvis vi kommer i posisjon etter valget, slår Arbeiderpartiets jernbanepolitiske talsperson Sverre Myrli fast overfor mediene.
Arbeiderpartiet har programfestet at man ikke vil ha privatisering av jernbanen, slik dagens regjering legger opp til med vedtak om full konkurranseutsetting.
Men selv med regjeringsskifte etter valget, vil Norge altså stå overfor krav om anbudskonkurranse om persontrafikken. Den eneste måten å komme unna dette på, er å bruke vetoretten overfor EU. Dét har bare skjedd en gang tidligere, da Jens Stoltenbergs regjering satt foten ned mot EUs postdirektiv for å bl.a. sikre postombæring på lørdager og sørge for likeverdige posttjenester i hele landet. Med Høyres og Frps regjeringsovertagelse i 2013 ble vetoet trukket, og postdirektivet ble innført i Norge. dermed forsvant lørdagsombæringen av post.
Nå kan veto bli aktuelt igjen. Denne gang for å stanse privatiseringen av jernbanen.
LO krever veto
Dersom en ny Arbeiderparti-ledet regjering lander på at et veto er nødvendig for å stanse utsalget av norsk jernbane, har de LO i ryggen. På LO-kongressen i juni i år slo LO fast at de forlanger et veto mot Jernbanepakke 4.
Martin Kolberg er en av politikerne i Arbeiderpartiet som allerede har varslet at de støtter en vetobruk hvis det blir nødvendig. I likhet med Sverre Myrli mener han at høyrepartienes jernbanereform må stanses, om nødvendig ved å bruke vetoretten. – Hvis det framtidige EU-direktivet, som foreløpig kalles Jernbanepakke 4, skulle stå i veien for dette – ja, da mener jeg vi må nedlegge veto mot det, sier Martin Kolberg til Dagsavisen Fremtiden.
Partinotat vurderer bruk av vetoretten
Og i et internt partinotat om jernbanepolitikken, slås det fast at vetobruk er aktuelt.
Grunnen til at det ikke konkluderes ennå, er at direktivet ikke har fått en endelig form og det heller ikke er helt avklart hvordan det er tenkt at dette direktivet skal påvirke norsk jernbanepolitikk. – Direktivet krever i utgangspunktet konkurranse ved tildeling av kontrakter. Men det er likevel gitt visse unntaksbestemmelser, sies det i notatet.
– Hvor vide/omfattende disse unntakene er må undersøkes nærmere før vi går inn i en diskusjon om veto mot direktivet. Dette er juridiske vurderinger vi vil måtte gå grundig inn i hvis vi vinner valget, slår notatet fast.
Kan kanskje stanses uten veto
EU-kommisjonen la fram forslaget til Jernbanepakke 4 i 2013. Pakken omfattet både tiltak for å fullføre det indre markedet på jernbaneområdet, inkludert liberalisering av innenlands passasjertrafikk. Det omfattet også tiltak knyttet til jernbanesikkerhet og samtrafikk over landegrensene. Grunntanken i pakken er at togselskap skal ha likeverdig og ikke-diskriminerende tilgang til jernbanenettet i alle EU-land. Kommisjonen ville både åpne persontrafikken i EU for konkurranse, og sikre at infrastrukturforvalterne (I Norge Bane NOR, tidligere Jernbaneverket) blir mer uavhengige.
Jernbanereformen som Høyre, Frp, Venstre og Krf nå forsøker å få gjennomført i Norge, går lenger enn EUs Jernbanepakke 4 gjør. Samtidig har det norske utsalget startet før det er avklart hva som er de norske konsekvensene av EUs Jernbanepakke 4.
Slik sett er det liten grunn til å tro at en ny regjering trenger å bruke vetoretten med en gang. Den kan i det minste stanse høyrepartienes privatiseringsreform fram til det er nærmere avklart hva Jernbanepakke 4 krever av Norge.
Om det deretter blir nødvendig med et veto for å stanse privatiseringen og utsalget av norsk jernbane, vil Arbeiderpartiet kunne ende opp med å bruke vetoretten for andre gang i norsk historie.
Men om dagens regjering fortsetter, er det kjørt for jernbanen. Da fortsetter jernbanereformen på samme kurs som Høyre, Frp, Venstre og Krf er enige om – og går altså vesentlig lenger enn det er forventet at EU-kravene vil forlange av Norge.
Skrevet av: Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nyheter på Sosialdemokraten.no: Klikk her