– Krfs barnepolitikk gir økende barnefattigdom
Kristelig Folkeparti profilerer seg på å være barne- og familiepartiet som skal dra en eventuell borgerlig regjering i mer barnevennlig retning. Nå viser det seg at økende barnefattigdom er en av flere negative konsekvenser av Krfs barne- og familiepolitikk.
Dette fremgår av en gjennomgang som flere eksperter har foretatt, og som presenteres av NRK i dag.
Dyrt for samfunnet, negativt for integrering og likestilling
Det er ganske hard medfart Krfs barne- og familiepolitikk får. Ekspertene peker på at politikken er dyr for samfunnet (og dermed vanskelig lar seg forene med skattekuttpolitikken fra Krfs potensielle regjeringspartnere), og samtidig er negativ både for integrering og for likestilling.
Det er 15 fremtredende økonomer innenfor akademia, organisasjonene innen arbeidslivet og i finansnæringen som har foretatt gjennomgangen på oppdrag fra NRK.
De har særlig sett på utvidelse av kontantstøtten, kraftig utvidelse av foreldrepermisjonen, lovfestelse av retten til 80 %-stilling for småbarnsforeldre og mangedobling av støtten til mødre uten inntekt (fra 42.000 kr til 170.000 kr pr år).
– Mindre lønnsomt å jobbe
– Samlet sett er disse forslagene fra KrF veldig sterke økonomiske insentiver til ikke å delta i arbeidslivet i så stor grad. Vi har sett at effekten av kontantstøtten er at spesielt kvinner jobber mindre, sier Helle Stensbak, sjeføkonom i YS.
Hun mener at det synes som et paradoks at KrF ønsker å bekjempe barnefattigdom, samtidig som det særlig for fattige kvinner vil bli mer lønnsomt å få flere barn.
– Den økonomiske familiepolitikken til KrF vil gjøre det mer lønnsomt å få barn særlig for fattige kvinner, slik at fattige kvinner kan få flere barn og vi får større barnefattigdom, sier Stensbak.
– Vil virke i feil retning
Sjeføkonom Stein Reegaard i LO mener Krfs politikk utvilsomt vil virke. – Men de vil virke i gal retning, sier Reegaard. Han mener insentivene til å bli hjemme i stedet spesielt for kvinner vil være sterke.
– Dette vil påvirke flere av de innvandrerbarna som har særlig behov for den integreringen og språkopplæringen man kan få i en barnehage.
I sum betyr politikken at det blir færre i jobb og flere på en type trygd, sier Reegaard.
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank mener at spesielt kontantstøtten har uheldige fordelingsmessige konsekvenser, fordi den etter hans mening i stor grad treffer dem som allerede har truffet valget om å bli hjemme med barn.
– Problemet er at en del uansett ikke har god nok familieøkonomi til at de kan la være å jobbe, mens noen ville velge å være hjemme likevel, og da får de et bidrag fra staten i tillegg. Dette tilfaller i større grad de som har god råd enn de som har dårlig økonomi, sier Jullum.
Han mener også at for de som er utenfor arbeidslivet blir det altfor lønnsomt å fortsette å være det.
Trussel mot småbedrifter
Dag Aarnes er avdelingsleder for samfunnsøkonomi og skatt i NHO. Han mener at forslagene fra KrF går for langt og at de samfunnsøkonomiske kostnadene vil bli for høye.
Han mener at forslagene fra KrF først og fremst vil være kostbare for samfunnet fordi de svekker yrkesdeltakelsen og tilbudet av arbeidskraft.
– Dette er vidtrekkende forslag, så det vil virke kraftig, sier Aarnes.
Han sier at det også kan være et problem på lengre sikt at permisjonen blir så lang at folk kan få utfordringer i forhold til å komme tilbake til arbeidslivet – og at spesielt små bedrifter kan få enorme utfordringer dersom foreldrepermisjonen skal utvides utover dagens 12 måneder.
Skrevet av: Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nyheter på Sosialdemokraten.no: Klikk her
