Sju store seire fra sju store år: Regjeringen gjenreiste kommuneøkonomien
Veldig mye av velferden i Norge er kommunalt basert. Det er kommunene som har ansvaret for skolene, for barnehagene, for sykehjemmene, for hjemmebaserte omsorgstjenester, for gode og trygge lokalsamfunn med et bredt spekter av kulturelle opplevelser og et mangfold av næringsutøvere og jobbmuligheter – og for en lang rekke av de store og små byggesteinene i det som gjør Norge til Norge.
Årene 2001 – 2005 var år som de aller fleste kommunepolitikere husker tilbake på med frykt. Den Høyre-dominerte Frp-regjeringen strammet inn år etter år. Mange kommuner måtte redusere velferdstilbudet til innbyggerne KRAFTIG. Kvaliteten ble dårligere, omfanget av tjenestene ble mindre, færre fikk tjenester de trengte, mer ble satt vekk til private og annet ble «konkurranseutsatt».
Som kommunalminister var det Erna Solberg som var hovedarkitekten bak de mørke årene for kommuneøkonomien, og dermed for kuttene i velferdsproduksjon i lokalsamfunnene.
Da Stoltenberg II-regjeringen overtok, var det nærmest som å skru på en bryter.
(fortsetter under bildet…)
Sulteforingen av kommunene opphørte nærmest over natta.
Det ble penger til å løse de viktige oppgavene.
Folk fikk barnehageplass. Og sykehjemsplass.
Og skoler ble rehabilitert.
Fra 2003 til 2005 opplevde kommunesektoren i Norge en NEDGANG i antall ansatte, til tross for at folketallet økte. Det ble dermed færre ansatte til å yte velferdstjenester til flere innbyggere!
Fra 2005 til i dag er det ansatt nær 55.000 nye årsverk i kommunesektoren! Særlig barnehager, skoler og pleie- og omsorgssektoren har fått flere ansatte; om lag 90 % av de nye ansatte i kommunene har kommet innenfor disse områdene.
Høyre og Frp hevder ofte at veksten i årsverk stort sett er byråkrater som flytter papirer framfor å tilby velferd. Det er ikke sant. For hver nye byråkrat som er ansatt i kommunene, har det blitt 43 nye ansatte i barnehager, på skoler og innenfor eldreomsorgen. I perioden 2005-2009 ble det i gjennomsnitt kun 1,8 flere byråkrater i hver kommune. Denne utviklingen er naturlig all den tid kommunene har fått flere velferdsoppgaver som skal organiseres og følges opp.
Kommuneøkonomien er styrket med 61 milliarder kroner! Om lag halvparten av dette er frie inntekter som kommunene selv råder over. Den andre halvparten er midler som kommunene har fått for å følge opp bestemte satsinger fra regjeringen og statlig hold.
En egen låneordning har sørget for at skolebygg og svømmehaller er pusset opp for 15 milliarder kroner. Ordningen går ut på at kommuner og fylkeskommuner som enten bygger nye skoler eller rehabiliterer eksisterende skoler KUN betaler avdrag på lånene. Rentekostnaden dekkes av staten.
Regjeringen har gjenreist kommuneøkonomien har lagt grunnlaget for gode offentlige velferdstjenester for alle – uansett hvor i landet du bor, og uansett hvilken privatøkonomi du har.
Dette er en av regjeringens store seire hittil. Vi kårer det til den sjuende av sju store seire i de til nå sju store årene for den rødgrønne regjeringen.
Tidligere i «Sju store seire fra sju store år»:
Regjeringen vant kampen mot massearbeidsløsheten
Et helsevesen i verdensklasse
Tidenes vekst i verdiskapning og sysselsetting
Regjeringen reddet norsk skole og norsk arbeidsliv
Gigantutbygging av veier og jernbane
Enighet og forutsigbarhet rundt de store linjene i klimapolitikken
I morgen: Rødgrønn topp 20-liste for sju år i regjering.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her