Problemet med særnorske klimatiltak er at de gjør vondt verre

Ved å ha særnorske klimatiltak, er det klimaet som taper. Det finnes rett nok unntak: Særnorske klimatiltak kan settes inn mot særnorske virksomheter. Da kan de ha en viss effekt.

Når regjeringspartiene nå går i nye klimaforhandlinger med tre av de fire opposisjonspartiene, er det å håpe at de holder tunga rett i munnen. I dag ser vi at Orkla vurderer å flytte viktige virksomheter ut av Norge. Grunnen er de særnorske miljø- og klimatiltakene.

Klimautfordringen er internasjonal. Internasjonale utfordringer løses ikke av hvert enkelt land alene. Internasjonalt samarbeid må til.

Den linjen regjeringen har lagt seg på i arbeidet med ny klimamelding, er offensiv og fremtidsrettet. Som Sosialdemokraten.no tidligere har skrevet, er opposisjonens holdning til klimameldingen både smålig, patetisk og preget av en lite realistisk måte å forhold eseg til klimaspørsmålene på. Der i gården er det viktigere å MENE det rette enn å GJØRE det rette.

Og akkurat dette kan bli en voldsom utfordring hvis det skal inngås noen form for klimaforlik mellom regjeringspartiene og opposisjonspartiene.

At klimautslippene i Norge nå går ned og er på sitt nest laveste nivå siden 1995, får neppe Trine Skei Grande til å dempe elendighetsbeskrivelsen av regjeringens politikk. Det gjør hun antagelig kun hvis regjeringen og opposisjonen enes om tiltak som ødelegger sysselsetting, verdiskapning og kompetanseutvikling her hjemme – og at dette i stedet flyttes ut til et annet land, der klimeutslippene samtidig øker.

For det er dette som er dilemmaet med særnorske klimatiltak.

Blir byrden ved å operere i Norge for stor, kan virksomheten flyttes til et annet land.

Norge er allerede i en særklasse internasjonalt i vår energiforsyning. Nær sagt all industribasert og husholdningsbasert energi kommer fra fornybare vannkraftkilder.

Men på grunn av at det nå er et fritt kraftmarked i Europa, pålegges industrien nå tunge CO2-avgifter fordi mye av energiproduksjonen i Europa er basert på fossile energikilder.

I Norge kan staten kompensere for dette, og det er det Hydro etterspør fra 2013 – når kraftsektoren blir en del av EUs kvotesystem.

Aluminiumsproduksjon er ikke en særnorsk virksomhet. Den kan drives fra hvor det enn skulle være i hele verden. Og selv om det tilsynelatende ikke er et særnorsk klimatiltak Hydro utsettes for fra 2013 (snarere et særeuropeisk tiltak), så er det likevel nettopp det dette er.

CO2-avgift på ren og fornybar vannkraft er i seg selv absurd. Å ikke kompensere industrien for denne absurditeten er komplett meningsløst. Vi KAN kompensere, rett og slett fordi virksomhetene som rammes IKKE BENYTTER fossile energikilder. Velger vi å la være er det et utslag av særnorske klimatiltak – andre land som ikke kompenserer begrunner dette i at industrien FAKTISK BENYTTER fossile energikilder. Norge er i en særstilling. Altså er det et særnorsk tiltak.

Virksomheter som KAN flyttes er ikke særnorsk virksomhet. Virksomheter som IKKE KAN flyttes er særnorsk virksomhet.

Å bo i Norge er særnorsk virksomhet. Folk kan velge å bo i andre land, så det å bo er i seg selv ikke spesielt særnorsk… Men om du jobber i Norge, har familien i Norge, har hytta di, vennene dine, identiteten din i Norge – ja, da er det sjanse for at ulempene ved å flytte ut av landet er såpass store at vi kan regne bolig som et tiltak som er egnet til å bruke særnorske klimetiltak på.

Det samme gjelder norsk landbruk på grunn av det verneregimet som er bygget opp rundt landbruket.

I noen grad – men langt mindre grad – gjelder det utvinning av naturressurser basert på mineraler. Norsk malm kan ikke utvinnes andre steder enn i Norge (men foredlingen kan skje andre steder, som eksempelet med Hydro viser). Norsk malm er deimot ikke unikt. Med få unntak er det mulig å få tak i malm andre steder i verden, der klimetiltakene er færre – og der det også er langt mer tvilsomme betingelse rinnenfor f.eks. arbeidsmiljø og sikkerhet enn i Norge.

Det samme er tilfelle for gass, olje, kull og andre tilsvarende utvinnbare ressurser vi har i Norge. Vi er ikke monopolister på dette internasjonalt. Dermed vil norske særavgifter hemme norsk utvinning, og dermed også norsk sysselsetting, verdiskapning og kompetanseutvikling. Samtidig blir klimaet tapere om utvinningen flyttes til land der klimakravene allerede er lavere enn i Norge – og det kan også bli økte utslipp knyttet til transport o.l.

Produserer vi råvarer eller industrivarer for et INTERNASJONALT marked vil særnorske klimatiltak ødelegge både for oss selv og for klimaet.

Produserer vi råvarer eller industrivarer for et NASJONALT marked vil særnorske klimatiltak også ødelegge både for oss selv og for klimaet. Rett og slett fordi Norge er en del av en åpen verdensøkonomi, der pris og kvalitet styrer handelen i langt større grad enn klimautslippene knyttet til produksjon og foredling gjør. Men for det nasjonale markedet vil vi i noen grad ha anledning til å bruke lovverket og avgifter til å beskytte egen produksjon, slik vi f.eks. har gjort for landbruket.

Særnorske klimatiltak må dermed settes inn mot virksomheter der vi enten er i en internasjonal monopolsituasjon, eller der vi kan regulere selv gjennom beskyttende/stimulerende tiltak for miljø- og klimavennlige produsenter og tilbydere.

Men for en opposisjon som er mer opptatt av symbolpolitiske seire der det ser ut til at man får til noe, kan dette være vanskelig å få til enighet om.

Når regjeringen og tre av opposisjonspartiene møtes til nye klimaforhandlinger, må forhandlingene derfor ende med noe annet enn særnorske klimatiltak.

For problemet med særnorske klimatiltak er at de gjør vondt verre.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her