Riktig av regjeringen å gjøre seg upopulære i mastesaken

4

Når regjeringen nå fastholder sin beslutning om å bygge master for å sikre strømforsyningen til Bergen, får den neppe jubelropene til å runge gjennom Vestlandets fjorder. Likefullt er beslutningen en riktig besltning, basert på kunnskap, entydige faglige råd og de overordnede hensyn som vi alle både må forvente og forlange at regjeringen skal ta.

Det er seks grunner til at Sosialdemokraten.no mener at regjeringen har gjort et helt riktig valg når den holder fast på master, selv om det er upopulært.

1. Master er mye BILLIGERE en sjøkabel
Selv om Norge er et rikt land med mye penger, er vi også et land der det er mange oppgaver vi ønsker å løse. Merkostnaden er av fagutvalgene vurdert til å være opp mot 5 milliarder bare i byggefasen.

2. Master er bedre DRIFTSSIKKERHET enn sjøkabel
Skjer det en feil på strømkabler som går gjennom master, kan den ofte utbedres på få sekunder. Fagutvalg nummer 1 slår i sin rapport fast at feil på sjøkabler vil ta alt fra dager til måneder å reparere. Slike reparasjoner er også kostbare, og svært teknisk utfordrende. På side 17 i rapporten skriver utvalget at prisen vil være mellom 50 og 100 MILLIONER KRONER hver gang en feil oppstår. I reparasjonsperioden vil Bergen og omegn ha kratig svekket forsyningssikkerhet.

3. Master vil være et mye mindre NATURINNGREP enn sjøkabel
Hovedinnvendingen fra sjøkabel-tilhengerne er at master vil ødelegge inntrykket av uberørt natur. Dette er helt feil. Inntrykket av uberørt natur vil ødelegges av den enorme Hardangerbrua som snart er ferdigbygd. Brutårn på over 200 meter og et hovedspenn lenger enn Golden Gate-brua har ingen verdens ting med uberørt natur å gjøre – men dette inngrepet er de fleste mastmotstanderne tilhengere av. Se http://hardangerbrua.no/ for et inntrykk av hvordan brua vil påvirke naturen.

Det er forøvrig både veier, kraftlinjer (også som går over fjorden), skoler, institusjoner, bolighus, industri og en lang rekke andre naturinngrep i Hardanger allerede. Å strekke noen metalledninger på 10 cm i diameter i et luftstrekk helt oppe i 1000 meters høyde over en av fjordarmene, vil IKKE påvirke det visuelle i vesentlig grad. Men det VIL SJØKABLER GJØRE!

For så lenge mastene bygges, holder linjene seg langt oppe i fjellandskapet OVER fjorden. Med sjøkabel må linjene trekkes ned fra fjellet og inn i fjordlandskapet. Da må det bygges kraftgater, master og trekkes linjer ned der turistene er. Og DA blir de synlige. Ikke minst blir de enorme muffeanleggene synlige, der linjene går fra luftspenn til sjøkabel – og tilake til luftspenn igjen på andre siden av fjorden.

Master vil i svært LITEN grad påvirke det visuelle i fjordlandskapet – sjøkabel vil i svært STOR grad påvirke det visuelle i fjordlanskapet.

4. Med master vil NYE KRAFTLEVERANDØRER kunne koble seg på linjenettet
Det er mange mindre leverandører av fornybar energi som har søkt om konsesjon på Vestlandet. Men for at det skal være noe poeng å bygge ut den lokale bekken, må utbyggeren kunne koble seg på linjenettet. Hvis linjenettet ligger på mange hundre meters dyp i bunnn av Hardangerfjorden, umuliggjøres tilkoblingen. Men ved å trekke nye linjer i luftspenn istedet, gjør vi det mulig å utnytte naturressursene våre bedre. Det er i det hele tatt bra både for lokal verdiskapning OG for det globale klimaet at regjeringen går for master i stedet for sjøkabel.

Allerede nå er en tredjedel av småkraftpotensialet minst sju år forsinket pga manglende linjekapasitet. Utsettelse av Ørskog-Fardal som konsekvens av ny sjøkablingsprosedyre i Hardanger vil utsette det ytterligere.

5. Sjøkabler gir ØKTE CO2-UTSLIPP
De årlige ekstrautslippene av CO2 øker tilsvarende 50.000 privatbiler hvis sjøkabler velges i steet for master. Dette viser utregninger fra miljøorganisasjonen Zero.

6. Sjøkabler gir enorme samfunnskostnader for FORBRUKERE og NÆRINGSLIV
Selv om merkostnaden ved selve byggingen av sjøkabel i stedet for master på den aktuelle srekningen er på hele 5 milliarder kroner, blir dette bare peanuts sammenlignet med den totale samfunnskostnaden. Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Eirin Sund har stilt et spørsmål til olje- og energiminister Terje Riis-Johansen om samfunnskostnadene ved sjøkabel. Dette er de kostnadene som FORBRUKERNE og NÆRINGSLIVET må betale – og som de vil slippe ved en mast-løsning.

Både spørsmålet og svaret kan leses på denne linken – og det er interessant lesning. Merkostnaden for forbrukerne og næringslivet kan fort ende på 30 MILLIARDER KRONER!

Er det forsvarlig at norske strømkunder skal få en slik gedigen strømregning i fanget? Og er det forsvarlig at norsk næringsliv skal få en slik ekstrabyrde som konkurrentene deres i andre land slipper? Jo flere særkostnader norsk næringsliv har – og som konkurrentene internasjonalt ikke har – jo dårligere rustet står vi i konkurransen.

Sjøkabel kan i sin konsekvens dermed føre til bedriftsutflagginger av næringsliv og industri. Med på lasset forsvinner da arbeidsplasser, verdiskapning, kompetanseutvikling og skatteinntekter.

Vil vi det?

Regjeringen har sagt klart hva de vil. De går for master. Det vil de få kjeft for.

Men regjeringen har gjort et riktig valg. De har holdt på den løsningen de gikk for sommeren 2010, da «halve Norge» gikk helt av hengslene. Regjeringen sa da at master var riktig, og sjøkabler var feil. Nå har nye fagutredninger vist at regjeringen hade et godt grnnnlag sommeren 2010 for å gå for master. Derfor holder de nå fast ved sin beslutning.

Og det gjør regjeringen rett i. Beslutningen er kunnskapsbasert, faglig anbefalt og gir den beste politiske måloppnåelsen.

Master er rett og slett den beste løsningen.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Relatert medieomtale:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10082574

4 thoughts on “Riktig av regjeringen å gjøre seg upopulære i mastesaken

  1. Jeg er for mastene. Dette er, i tillegg til å være god
    energipolitikk, også en flott mulighet for å bli kvitt
    turistene som tråkker ned landet vårt. Hva er vitsen
    med å stå på verdensarv-listen når det hindrer
    innbyggerne i å leve? Hva skal vi egentlig med
    verneverdig natur og bebyggelse? Vi har jo
    Nordkapp og Polarsirkelen, det bør holde.
    Oslo kunne bli den storbyen den ønsker å være,
    dersom man f.eks. hadde hatt mot til å planere
    og bygge ut Nordmarka. Tenk all plassen som
    ikke blir utnyttet! Det samme kan sies om
    Bergen og Stavanger; haugevis av gamle
    trehus som knapt nok har plass til mennesker.
    Riv dem, og bygg høyhus med plass til mennesker
    av i dag. Vi trenger ikke gammel skit.

  2. Høres ut som en må være kapitalist for å få et positivt utbytte av mastene basert på disse argumentene.

  3. Estetikk har aldri sett lønnsomt ut på et regneark.
    Å bygge vakkert har skjelden ført til at kostnader har blitt redusert. Å ta vare på vakre ting er ofte mer vedlikeholdskrevende og dyrt…
    I årets 2 første måneder tjente Norge over 12 milliarder mer på oljen en budsjettert. For 2011 kan ekstraordinære inntekter utgjøre rundt 60 milliarder.
    Masteutbygging vs sjøkabel er mye mer en prioritering enn et regnestykke!
    Estetikere kommer nok vi nordmenn aldri til å bli…
    Synd at bevaring av vakker natur skal være et regnestykke!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *