Datalagring er bra for Norge
Norge bør absolutt innføre Datalagringsdirektivet.
Datalagringsdirektivet dreier seg om å gi norsk politi de samme redskapene til å bekjempe alvorlig kriminalitet som det politiet i resten av Europa har. Datalagring er ikke noe nytt: Det lagres allerede! Politiet har adgang til lagret trafikkdata allerede! Direktivet innebærer i praksis bare en formalisering av dagens regime, det blir faktisk strengere regulert enn i dag, Det blir et generelt krav om skjellig grunn til mistanke om at det har skjedd et straffbart forhold med en strafferamme på fire år.
Det er altså ikke noen ny etterforskningsmetode som blir innført med DLD. Poenget med å innføre DLD er at politiet ikke skal miste muligheten til å benytte seg av trafikkdata også i fremtiden.
Å si nei til Datalagringsdirektivet er å si nei til at norsk politi skal få samme mulighet i morgen som de har i dag til å bekjempe og straffeforfølge alvorlig kriminalitet.
Det store flertallet av norske velgere støtter Datalagringsdirektivet: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7436789
Min antagelse er at de støtter direktivet fordi de ser trusselen fra alvorlig kriminalitet som en langt større trussel enn at ditt og mitt telefonselskap fortsatt skal lagre trafikkdata om når vi ringer, hvem vi ringer og hvor vi er når vi ringer. Det er rett og slett et veldig lite inngrep at Chess vet hvem jeg ringte til i forrige måned – inngrepet er så lite at jeg jo aksepterer det for fakturaformål i dag. Hvorfor skal jeg ikke akseptere det samme inngrepet for å bekjempe alvorlig kriminalitet? Er kamp mot kriminalitet et mindre aktverdig formål enn å tjene penger?
Det er forstemmende å se hvor lite datalagringsmotstanderne bryr seg om selve grunnen til at politiet har behov for trafikkdata: nemlig at det blir begått alvorlig kriminalitet i samfunnet vårt. Folk drepes og voldtas. Seksuelle overgrep mot barn legges ut på nettet, og folk som laster det ned bidrar til å opprettholde overgrepene. Væpnede ran skjer i bølger. Dette er grunnen til at politiet har tilgang til trafikkdata, og at de ønsker fortsatt tilgang i fremtiden: De ønsker å bekjempe disse formene for alvorlig kriminalitet, og trenger trafikdata for å greie det!
At bruken av trafikkdata er viktig i politiets arbeid med å etterforske alvorlig kriminalitet viser dagens praksis. Ifølge Kripos ble det i 2008 innhentet trafikkdata i 50 prosent av alle straffesaker som omhandlet alvorlig kriminalitet. Og i 80 prosent av disse sakene hadde trafikkdata stor betydning for etterforskning og domfellelse.
Uten tilgang til trafikkdata, ville poitiet stått mye dårligere rustet – og de ansvarlige for grov og alvorlig kriminalitet ville gått fri. Da snakker jeg om voldtektsmenn, drapsmenn, ransmenn og barnepornoprodusenter – ikke om småkjeltringer som butikktyver og fildelere.
Hvem tjener på at politiet mister sin tilgang til trafikkdata? Ikke vanlige nordmenn i allefall. De vil jo ikke merke noen forskjell. Ikke ofrene for alvorlig kriminalitet heller. De vil stadig sjeldnere få se gjerningspersonene straffet. Nei, de som tjener på at datalagringsmotstanderne vinner frem – er de tunge kriminelle som driver alvorlig kriminalitet. Å la drapsmenn gå fri fordi man er mot at ditt og mitt telefonselskap skal lagre informasjon om når og hvor vi har ringt til hverandre – det er i mine øyne totalt absurd. Og det er en linje som hele resten av Europa sier klart nei til.
Og som altså også det store flertallet av norske velgere sier nei til.
Jeg håper Stortinget lytter til folket og til de gode og velbegrunnede rådene fra statsadvokatembetet, Kripos, PST og de som er satt til å bekjempe alvorlig kriminalitet i Norge: Innfør Datalagringsdirektivet nå – så vi sikrer mulighet til å oppklare alvorlig kriminalitet også i den ære fremtid da telefon- og internettselskapene selv har et stadig kortere behov for lagring utfra egendefinerte behov.
Datalagring er bra for Norge.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Det du kommer med er så feilaktig som det kan bli.
«Direktivet innebærer i praksis bare en formalisering av dagens regime, det blir faktisk strengere regulert enn i dag, Det blir et generelt krav om skjellig grunn til mistanke om at det har skjedd et straffbart forhold med en strafferamme på fire år.»
Dette er feil. For at politiet skal få tilgang til data må de få tilsagn fra post og teletilsynet i dag, med innføring av DLD så overføres dette til domstolene, noe som er bra. Problemet er at unntakene til dette kravet gjør det helt unødvendig å gå til domstolene med noe som helst. Det er 32 unntak som gjør at en ikke trenger domsavsigelse, la meg nevne noen:
Alle tilfeller av mistanke om alvorlig kriminalitet som terrorisme, kidnapping, drap, voldtekt, ran, svindel, hvitvasking, sabotasje, og smugling eller omsettelse av narkotiske stoffer er unntatt domsavsigelse. Da kan politiet bare hente ut data som de vil. Så kommer vi over på de mer kreative unntakene; «datarelatert forbrytelse», rasisme eller fremmedfrykt. Det siste er jo ikke engang en forbrytelse, likevel skal altså politiet FRITT kunne hente ut data om de kan begrunne det med fremmedfrykt eller «datarelatert forbrytelse».
I korte trekk så sies det at DLD skal kunne brukes ved domsavsigelse og mistanke om alvorlig kriminalitet med strafferamme på minst 4 år. Samtidig sier unntaket at nettopp kriminalitet på minst 4 år er unntatt domsavsigelse !! Din post forteller meg altså at du ikke har lest DLD selv.
En annen MEGET problematisk ting er at politiet kan fritt hente ut data som ikke er knyttet mot en bestemt mistenkt. Eksempelvis «gi oss alle lokasjonsdata, og trafikkdata til alle personer som var koblet opp mot basestasjon X rundt kl 10 på dato Y. Vi har mistanke om at det har vært noen utført noen datarelaterte forbrytelser i det tidsrommet.»
Søkt scenario, ja, MEN det er fullt mulig om DLD blir innført.
DLD er et HÅN mot personvernet, å påstå noe annet er latterlig (eller viser at en ikke har skjønt hva DLD innebærer)
Og forresten; ang meningsmålingen din; meningsmålinger ang DLD har normalt vært «Ønsker du Norge skal bli et fristed for terrorister og pedofile, eller er for DLD?». Med mindre jeg får se spørsmålene som er stilt så stoler jeg null og niks på en «meningsmåling». En annen ting er at selv en nøytral meningsmåling kan godt favorisere «ja til DLD», det er nemling et sørgelig faktum at få har satt seg inn i DLD og det er også en oppgave som riksmedia har sviktet totalt på. At få har satt seg inn i det gjør det imidlertid ikke mer spisbart.
Og bare som en fotnote; DLD bryter også menneskerettsregel nr 12 !
Bjørn Jarle hevder: «Uten tilgang til trafikkdata, ville poitiet stått mye dårligere rustet» og det kan vi vanskelig være uenig i. Trafikkdata er viktig.
Det vi derimot er svært uenige i er at det blir lagret mindre trafikkdata i fremtiden. I dagens høring om DLD i Stortinget var Telenors representant klinkende klar: «Telenor har behov for å lagre trafikkdata i fremtiden på samme måte som i dag, uavhengig av fastprisabonnent eller ikke. Vin har ingen planer om å redusere lagring» (ikke ordrett gjengitt, men opptak kan du finne på Stortingets videoarkiv)
Dette slår beina under et av tilhengernes viktigste argumenter! I fremtiden når de hevder dette, vet vi at de bevist gir gal fremstilling mot bedre vitende.
At DLD ikke medfører en videreføring av dagens praksis kommer også klart frem i dagens høring. Endringene er så store at det etter Telenors anslag vil koste de 120 mill å utvikle systemer for å ta hånd om lagringsbehovet med tilfredsstillende sikkerhet, og at ekstra driftskostander årlig vil være i størrelsesorden 25 mill. (Overslaget gjaldt kun Telenor, og ikke bransjen)