Beklagelig desinformasjon fra Fattighuset
Jeg hører til dem som mener at Fattighuset gjør en enormt viktig innsats for de blant oss som av ulike grunner har havnet i fattigdom. Og nettopp på grunn av den viktige jobben Fattighuset gjør, og den innsikten de har i fattigdomsproblematikken, er det trist å lese den desinformasjonen de kommer med i dagens aviser.
Til massemediene – f.eks. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10028138 – sier styremedlem Erling Westenvik i Fattighuset følgende:
– Jeg kan egentlig ikke komme på ett eneste prosjekt som har vært fattigdomsrelatert.
Og dette står ikke til troende. Så dårlig husker ikke folk som til daglig jobber med fattigdomsproblematikken. Utsagnet blir dermed stående som et desinformerende og svartmalende utsagn. For virkeligheten er at kampen mot fattigdom har vært vesentlig trappet opp under den sittende regjeringen:
* Kvalifiseringsprogrammet har vært en suksess. Dette programmet – som f.eks. Frp hele tiden har vært imot og som de vil legge ned umiddelbart om de får regjeringsmakt sammen med Høyre – har fått 6 av 10 deltagere vekk fra en passiv situasjon som langtidsmottagere av sosialhjelp, og over i arbeid eller utdanning. Tiltaket er en enorm suksess, og bekjemper fattigdom på en svært effektiv måte. Les gjerne mer om resultatene på http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2010-12-06-01.html
* Det viktigste tiltaket mot fattigdom er å sørge for at folk har jobb. Fattighuset bør løfte blikket og se rundt seg til de land vi har i vår region av verden. Der er arbeidsledighet på 10 % eller mer ikke uvanlig. Opp mot 20 % er ledigheten i enkelte land. Og ungdomsledigheten på opp mot 40 %. Da hadde det kanskje vært på sin plass fra Fattighusets side å «erindre» de tiltakene den norske regjeringen satte inn for å begrense skadevirkningene av finanskrisen? I Norge er arbeidsledigheten på i størrelsesorden 3 %, og det er lavest i Europa. Resultatet kommer ikke av seg selv – men fordi vi har VALGT innsats for arbeid til alle – der andre land valgte f.eks. skattekutt til bedriftseiere og investorer i stedet.
* Stabil økonomisk vekst er viktig for et land som vil bekjempe fattigdom. Mens mange av landene i Europa har hatt fallende vekst under finanskrisen, har norsk økonomi vær kjernesunn. Dette er ikke noe som gir seg selv – men som er resultatet av målbevisst politisk innsats.
* Opprettholdelse av bærekraftige velferdsordninger er en annen måte å bekjempe fattigdom på. I Norge har høyresiden ønsket kutt i dagpengeordninger, trygdeordninger og sykelønnsordninger samt privatiseringer og anbudsløsninger. Og i land der høyresiden har politisk makt, har de GJENNOMFØRT slike kutt. Se på Sverige: Der har de blå gjennomført endringer i arbeidsledighetstrygden som har gjort at 500.000 svensker nå står fullstendig uten arbeidsledighetspenger om/når de mister jobben. I Norge har vi opprettholdt et solidarisk velferdssystem for alle. Det er beklagelig at Fattighuset «har glemt» dette.
* Forskjellene mellom rike og fattige blir stadig MINDRE i Norge. I veldig mange andre land øker disse forskjellene. Det gjorde de også i Norge da de borgerlige styrte. Men under dagens regjering er forskjellene altså minkende. Hovedårsaken til at forskjellene har blitt mindre, er innføringen av skatt på aksjeutbytte – en sosial utjevning som de blå er motstandere av, men som de rødgrønne bruker inntekten fra til å finansiere veferdsoppgaver som vi alle har glede av. Bare Slovenia har mindre forskjeller mellom høyinntektsgrupper og lavinntektsgrupper enn det Norge har.
Og jeg nevner kort noen flere målrettede tiltak mot fattigdom som er gjennomført:
* Bostøtteordningen er styrket og utvidet slik at hele 50.000 flere husstander nå kan motta støtte (av disse er 10.000 barnefamilier).
* Sosialhjelpssatsene (den statlige normen) er økt.
* Kommunene har fått tilført over 40 milliarder kroner ekstra til å løse oppgaver. Som kjent er det særlig de fattgste som bruker offentlige velferdstjenester, de velbemidlede har i større grad mulighet til å kjøpe tjenester privat.
* Redusert eller fjernet flere avgifter som særlig rammer fattige og vanskeligstilte.
* Oppfylt opprappingsplanen for rus og psykiatri.
* Økt minstepensjonen kraftig.
* Økt de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom i statsbudsjettet med nærmere 2,9 milliarder kroner ut over det som lå i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006.
Hvordan kan det ha seg at Fattighuset ikke er i stand til å huske ett eneste et av disse tiltakene? Når dette er folk som jobber med fattigdomsproblematikk til daglig, har jeg ingen tro på at dårlig hukommelse er årsaken. I stedet heller jeg i retning av at Fattighuset ser seg tjent med å spre en desinformerende svartmalingsbeskrivelse av innsatsen. Og det er trist å se, for seriøsiteten til Fattighuset svekkes naturligvis når de opptrer på en såpass usaklig måte overfor mediene. Og dét taper fattigdomskampen på.
Selv om mye er gjort og mye gjøres, er det enda mer som kan og må på plass for å hjelpe folk ut av fattigdom. Utålmodighet i forhold til skjerpet innsats er bra. Men overdrivelser og usakligheter som dyrker frem misnøye mot den regjeringen som faktisk leverer, kan være med på å legge fundamentet for et regimeskifte – til fordel for dem som vil kutte i sosiale rettigheter, fjerne målrettede tiltak som Kvalifiseringsprogrammet og gi store skattekutt til samfunnets rikeste i stedet for å drive målrettet arbeid for å få folk i jobb. Dét taper også fattigdomskampen på.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Relaterte nyheter:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/flere-fattige-barn-i-norge-3367640.html
Problemet er bare at regjeringen gjør mer for andre land fordi de er PR- k***. Se på Norge først, så evt. andre land. Det er barn og unge som heller vil bytte bort foreldrene sine her til lands enn faktisk å ha foreldre. Det er barn her i Norge som gruer seg til jula fordi man er redd for følgene av alkohol. Det er barn i Norge som sliter hver eneste dag fordi at regjeringen heller bruker penger på limousiner og klær istedenfor å bruke pengene til noe fornuftig, for eksempel flere arbeidsplasser noe som gir familier en sjanse til å få ting til å gå rundt. Ikke kom her og si at dagens regjering har gjort gode og store ting, for de mangler vilje! Det er kun mennesker uten samvittighet og forståelse for hvordan verden kunne vært som holder med dagens regjering! Folk som har det godt er bare redde for forandring, så vi har vel denne lystløgner- regjeringen til jeg ikke er her på jorden lenger.
Bare det at folk må ha så mye bostøtte for å klare seg, er faktisk et veldig usunt tegn i samfunnet.
Når det gjelder det fantastiske løftet til minstepensjonister du nevner: Jeg er ufør minstepensjonist med 1 barn. Jeg fikk dermed det løftet og var faktisk _veldig_ takknemlig for det selv om jeg ikke syntes det var ok at vi elendige fikk det på bekostning av par, men forbedringen i økonomien varte ikke lenge. For allerede for år 2009 tok de tilbake ca 6500 kr i skatt, jeg fikk restskatt fordi forskuddstrekket hadde vært altfor lite siden de rødgrønne på en eller annen måte skjerpet skatten. I år er forskuddstrekket ca 9 000 kr, og jeg er ikke så sikker på at jeg får noe av det igjen. Dermed har de tatt tilbake nesten hele sitt historiske løft. For meg er det temmelig mye penger de tar i skatt pr måned..det tilsvarer matpenger for en uke for oss.,- for staten er det knapt en dråpe i havet. Før var jeg nullskatteyter slik de sier minstepensjonister fremdeles er. Dvs de trakk jo bittegranne skatt, men jeg fikk det alltid tilbake. Men de siste årene begynte de å beholde forskuddstrekket..det var ikke så mye skatt, men nå synes jeg det er mye. Siden alt har gått opp i pris, er jeg dårligere stilt enn før det historiske løftet. Bostøtten vil jeg ikke ha,- den er farlig å gjøre seg avhengig av, fordi den plutselig kan stoppes av en eller annen årsak..endrede betingelser. Har brent meg på det der, nemlig. Det blir jo krise i et stramt budsjett.
Nå er ikke jeg så dum at jeg tror høyresiden er bedre. Samme greia uansett hvem som styrer, men det er ikke til å komme utenom at det er de rødgrønne som har sørget for at jeg som minstepensjonist har fått skatt. Jeg klarte ikke å få råd kjøpe vintersko til avkommet i år pga økonomien og var bare lettet over at de gamle kunne brukes en sesong til selv om de ser ille ut og er temmelig slitte og dermed veldig glatte (ingen skal si avkommet er bortskjemt..hun klager ikke), for restskatten på noen tusen måtte jo betales,-men jakke fikk hun. En nødvendighet pga kulden. Det resulterte i en del nudler og sånt en stund for å rette opp budsjettet igjen.
Det er vel ikke nytt at «veldedige organisasjoner» nødig gir slipp på sin oppgave: Å våre snill mot [for eksempel fattige].
Hadde ikke FrP for noen dager siden et utspill om hvordan de ville ordne opp med fattigdommen med å gi mer til organisasjoner som _hjelper_ fattige?
Og der ligger forskjellen mellom det Fattighuset, Frelsesarmeen etc. gjør, og det sosialdemokratiske partier arbeider med:
De første bryr seg ikke om hvorfor folk er fattige. Dypest sett har er de uten mening hvis det ikke finnes fattige (+ diverse andre problemer). Den liberalistiske siden av FrP er uten interesse for hvor mange fattige det blir. Den sosiale siden vil kompensere dette ved å gi de fattige «mer».
Sosialdemokratiets løsning er å gi mennesker mulighet for å tjene sine egne penger. Det er en litt mer omfattende jobb. Men så kan man spørre de som er fattige: Ønsker dere å gå som fattige og få hjelp, eller ville dere heller kunne tjene pengene selv?
Nei til likhetssamfunnet! Belønn intelligens og hardt arbeid, ikke dumskap og udugelighet.
Forresten så kan du slutte med å nevne arbeidsledigheten i Norge. Alle med en fungerende hjerne skjønner at den er kunstig lav.
Bjørn Jarle: Du skrev: «Selv om mye er gjort og mye gjøres, er det enda mer som kan og må på plass for å hjelpe folk ut av fattigdom». Det er helt korrekt.
Du forteller om mange tiltak fra regjeringen. Men regjeringen kan ikke få karakter eller godkjent-stempel på bakgrunn av tiltak og/eller pengebruk. Regjeringens innsats må bedømmes ut fra resultatene den oppnår gjennom politikken sin.
Dessverre er det ikke færre fattige nå enn da regjeringen tok over for fem år siden. Derfor stryker regjeringen i fattigdomspolitikk. Det er nok en overraskelse for regjeringen og andre rødgrønne politikere og støttespillere, som tror at jo mer pengebruk desto større suksess.
Som vi ser gir ikke den rødgrønne politikken resultater. Dessverre har ikke regjeringen andre verktøy. Det vil derfor ikke bli færre fattige i Norge de neste tre årene heller.
Du tar jo helt feil, Lasse.
Som jeg skrev har 6 av 10 deltagere i Kvalifiseringsprogrammet gått fra en tilværelse som langtidsmottagere av sosialhjelp til å være i arbeid eller utdanning. Hvor overraskende det enn kan høres ut for deg, så er faktisk arbeid og utdannelse veien ut av fattigdom for disse menneskene.
Mvh
Bjørn Jarle
Jeg er selvsagt ikke uenig i at utdannelse er veien ut av uføret, Bjørn Jarle. Det jeg pekte på var resultatene av regjeringens politikk. jeg står for det jeg skrev; at Regjeringens innsats må bedømmes ut fra resultatene den oppnår gjennom politikken sin.
Finn frem Aftenposten fra torsdag 16. desember. da ser du at 100 000 norske barn lever i fattigdom og at antallet er doblet de siste 5 år. (det vil si den perioden dagens regjering harr hatt ansvaret for – og sterk prioritet på – fjerning av fattigdommen. Fasiten er: Rødgrønn regjering = 50 000 flere fattige barn. Det kan dessverre ikke kalles annet enn feilslått politikk.