Et stort flertall av Norges befolkning støtter kraftlinjer over Hardanger -

Tror du at et stort flertall av det norske folk er motstandere av kraftlinjer over Hardangerfjorden? Da tar du feil.

Det store flertallet av det norske folk STØTTER slike kraftlinjer.

– Men…meningsmålingene sier jo det stikk motsatte, gjør de ikke?? spør du kanskje.

Og da tar du feil igjen.

De som har svart på meningsmålingene har sagt klart fra om hva de ikke støtter.

De støtter ikke rasering av fjordlandskapet. De støtter ikke monstermaster som skal kaste sine skygger over cruisebåter eller stå som stygge milepæler over Den Onde Planen om å knuse verdensarvområder. De støtter ikke at naturhensyn skal vike for ethvert skrivebordsforslag fra en maktelite i Oslo. Og de støtter ikke at Vestlandet gang etter gang skal føle at de taper i drakamper som er viktige for folket som bor der.

Og ingen av disse tingene handler vedtaket om kraftlinjer over Hardangerfjorden om.

Vedtaket handler om å gjøre et av historiens mest skånsomme naturinngrep i Norge hva angår kraftlinjer. De såkalte «monstermastene» vil være helt umulige å få øye på for turister som kommer til Hardanger med båt. De som kommer med bil kan derimot få øye på dem noen få steder, særlig hvis de på forhånd vet hvor de skal fokusere blikket.

Og linjene skal sørge for stabil og sikker forsyning av miljøvennlig elektrisitet til Bergen.

Motstanderne av disse linjene har klart å male opp et skremmebilde av hva linjene er, og hva de vil bety for Hardanger. De har også klart å mane frem en forestilling av at det finnes så mange andre – og bedre – alternativer som kunne vært valgt, men som på grunn av Den Onde Planen har blitt droppet.

Og da er vi ved kjernen av det folk er både for og mot når de svarer meningsmålerne. De er MOT det skremmebildet som aksjonistene har klart å skape, og de er FOR lettvintløsningene som fremstilles som mye bedre enn den valgte løsningen.

La meg ta det enda grundigere, argument for argument.

Påstand 1: «Monstermastene raserer fjordlandskapet»
Påstanden inneholder to elementer som forvrenger virkeligheten.

For det første: Mastene skal overhodet ikke stå i fjordlandskapet. De er heller ikke synlige hvis man befinner seg på fjorden. Og selve kraftlinjene skal gå i et luftstrekk mange hundre meter oppe i lufta (i Granvinsfjorden går linjen 350 meter over fjorden, i Fyksesund går den nesten opp i 1000 meter). Kraftlinjenes diameter på 10 cm gjør at du skal ha ekstremt god kikkert for i det hele tatt å være i stand til å se dem – og de skal attpåtil maskeres og polstres på en måte som gjør at så lite lys som mulig reflekteres fra dem.

Faktum er at fjordlandskapet ikke vil påvirkes i det hele tatt av hverken linjer eller master.

MEN ALTERNATIVET VIL GI KRAFTIGE SÅR I LANDSKAPET!! Det motstanderne av mastene vil ha er jo en sjøkabel. For å få til sjøkabel må linjene for det første trekkes helt ned til fjorden. DA BLIR DE SYNLIGE, både linjene og mastene som fører linjene ned til vannet. Og vi får kraftgater som klare sår ned til fjorden. Og der linjene skal gå over fra å være luftstrekk til sjøkabel, der må det bygges opp massive muffestasjoner; betongkolosser som dekker et areale tilsvarende to fotballbaner og som selvsagt er massivt synlige for alle turister og fastboende.

For det andre: Begrepet «monstermaster» er en fordummende og arrogant måte å snakke om kraftmaster på. Mastene for strekket mellom Sima og Samnanger er ikke mer monstruøse enn mastene i andre høyspentstrekk i sentralnettet. Mange av dem er faktisk LAVERE enn andre høyspentmaster. De høyeste blir inntil 45 meter, men andre blir vesentlig lavere – ned mot 25 meter. Kun ti av mastene er over 40 meter høye, hundrevis er vesentlig lavere. Å kalle dette for «monstermaster» vitner om at man ikke har saklige argumenter som er gode nok, og derfor i stedet konstruerer opp skrekk-ladede begreper. I denne debatten har de så langt hatt hellet med seg i dette.

Påstand 2: «Turistene vil forsvinne»
Påstanden bygger på en delt forutsetning; for det første må turistene være i stand til å se disse kraftlinjene og kraftmastene, for det andre må synet av dem være sjokkartet nok til at turistene holder seg vekk.

Nå er premisset om synlighet ikke til stede – med mindre motstanderne av master skulle få det som de ville og få virkeliggjort muffestasjoner og andre sterkt synlige inngrep i landskapet. Men la oss nå likevel anta at NOEN turister kan se mastene, slik f.eks. observante bilturister på enkelte steder vil være i stand til. Kan vi da si noe om hvorvidt denne «visuelle forurensingen» er nok til å holde turistene vekk?

Folket i Hardanger har egentlig sagt noe temmelig klart om dette allerede. På www.hardangerbrua.no kan du lese om det som snart blir Norges største hengebru. Den bygges kun få kilometer fra traséen der kraftlinjene er tenkt å gå. Den vil ha brutårn som er – hold deg fast – 201,5 meter høye og en total lengde på 1380 meter!

Og denne brua finner du knapt nok noen i hele Hardanger som er mot!!

En tynn metalltråd på 10 cm hundrevis av meter oppe i lufta – strukket mellom master som er skjult for de som befinner seg i fjordlandskapet – det er de altså mot, fordi det er et menneskeskapt inngrep i det man vil skal være urørt natur. Men en enorm bru, der bilene kjører 55 meter over havflaten og der brutårnene er over dobbelt så høye som Frihetsgudinnen – dét er ikke noe inngrep å snakke om?!?

Her er det noe med forholdet mellom kart og terreng som ikke stemmer.

Eller rettere sagt: Noe med forskjellen på saklig argumentasjon og opportunistisk hykleri som lyder falskt…

Jeg legger til at Hardangerbrua blir lenger enn den verdensberømte Golden Gate-brua, og tillater meg å spørre hvorfor lenkegjengen ikke står klar til å kjempe mot det eneste Hardangermonsteret man med noen som helst rimelighet kan snakke om.

Og jeg tillater meg også å svare: De sitter klar med bløtkake og venter på å feire at brua kan tas i bruk!

Makan til hyklerisk og falsk argumentasjon skal man lete lenge etter.

Og jeg kunne latt det slippe der, men jeg har enda mer…

For hvorfor lager mast-motstanderne et slikt hurlumhei når det ALLEREDE GÅR KRAFTLINJE OVER HARDANGERFJORDEN?? Om du klikker på http://kart.gulesider.no/m/Ip1u6 vil du se et luftfoto der linjene er tydelige.

Betyr det at Hardangerfjorden allerede ER rasert?! At turistene allerede har rømt hals over hodet vekk fra dette blødende såret i norsk natur? Er landssviket allerede begått, og et område som er «unikt i verdenssammenheng» totalt vandalisert som en del av Den Onde Planen?

Alt tyder på at det IKKE er slik. Turister reiser i tusentall til Hardanger, selv om det allerede går kraftlinjer over fjorden.

Og om vi ser oss rundt til andre fjordlandskap og andre turistområder, hvordan er det der? Jo, i Sognefjorden går det kraftlinjer over fjorden flere steder. Likevel er det snart flere cruiseskip der enn fastboende…

Hva med den kjente attraksjonen Trollstigen? Veien går gjennom noe av den villeste naturen Norge har å by på, og er I SEG SELV et inngrep i «urørt norsk natur». Gjør det faktum at veien faktisk er bygget, gjør det at turister holder seg vekk…?? Eller bidrar veien til det motsatte; til at turister faktisk kan klare å ta seg dit?

Langs hele veitraséen som Trollstigen følger gjennom Åndalsnes (3 – 4 mil, omlag)går det en parallell kraftlinje, lik den som skal komme i Hardanger.

En MONSTERLINJE!

Godt synlig for absolutt alle som kjører bil der.

Og oppe på selve Trollstigplatået står en av disse MONSTERMASTENE nesten klemt fast inne mellom bygningene ment for turistene.

Og drister du deg ut på utsiktsplatået har du utsikt helt ned til Romsdalsfjorden. Da kan du selv telle mastene nedover Isterdalen i retning Åndalsnes. Men tydeligvis har turistene andre ting å konsentrere seg om enn å la seg skremme av «monster»kraftlinjer og «monster»master. For turistene flokker seg om Trollstigen, og jeg har aldri hørt at noen klager over hvor rasert naturområde dette er, og hvor skandaløst vandalisert Trollstigen er som turistattraksjon.

Hvorfor påstår da mast-motstanderne noe så tåpelig…?

Og det om master som ingen vil se, og om kraftlinjer man må ha sterk kikkert for å i det hele tatt skimte…??

Påstand 3: «Sjøkabel ville vært mye bedre»
Påstanden er forsåvidt dels tilbakevist allerede, for overgangen til sjøkabel ville gitt langt større inngrep i fjordlandskapet.

Men jeg lar det ikke ligge urørt likevel.

Sjøkabler har en pris på omlag 4-5 ganger prisen av luftstrekk pr kilometer. Dvs at en strekning på omlag 90 kilometer som vi her snakker om, fort blir penger.

Og mange sier at den merkostnaden bør vi ta.

For ordens skyld: Luftstrekk er beregnet til omlag 900 millioner kroner. Sjøkabel til omlag 4 milliarder kroner.

Altså 3,1 milliarder kroner MER for en sjøkabel som gir DÅRLIGERE løsning for fjordlandskapet.

Det betyr altså at man skal ta 3,1 milliarder kroner fra en annen viktig oppgave i samfunnet, og bruke på å lage en løsning som ikke er bedre for fjordlandskapet, og som gir en dårligere forsyningssikkerhet for innbyggere, sykehus, industri og næringsliv i Bergen.

Men prisen og det langt verre inngrepet i fjordlandskapet, er underordnet et annet hensyn. For langt viktigere er det at en sjøkabel IKKE vil gi den forsyningssikkerheten for strøm til Bergen som kraftlinjer gir!

I fjor vinter var det bare på nære nippet at Norges nest største by ikke fikk ufrivillig utkobling av strømmen. Grunnen er at det går for lite strøm inn til Bergen i forhold til hva som forbrukes. Industri, Haukeland sykehus, et par hundre tusen innbyggere – alt dette krever strøm. Og når vi bor i et land der mesteparten av strømmen PRODUSERES et annet sted enn den FORBRUKES, da må strømmen føres fram fra produsentsted til forbrukssted.

«Og det kan fint gjøres med sjøkabel», hevder mast-motstanderne. «For det gjør vi jo over Nordsjøen til Nederland», kan de finne på å legge til.

Men vet mast-motstanderne egentlig hva de snakker om her…? Nordsjøen er et av verdens grunneste havområder. Over hele Doggerbank er det umulig å finne et eneste sted hvor havdypet er mer enn 40 meter. Litt vest for Nord-Jylland ligger Lille og Store Fiskerbank. Der er det dypere. Faktisk mellom 50 og 60 meter.

Mens i Hardangerfjorden er det 850 meter dypt!

Er det noen av mast-motstanderne som har begrep om at å utføre reparasjonsarbeid på en kabel nede på 850 meters dyp er noe annet enn en kabel som knapt plasker i vannet…?

Selv da kabelen mellom Norge og Nederland over Nordsjøen skulle repareres, var kabelen uten strøm i 3 måneder! En kabel som går over Oslofjorden – den såkalte Oslofjord-kabelen – var uten strøm i 18 måneder. Og den går ned til omlag 350 meters dyp.

Ethvert avbrudd i strømforsyningen til Bergen er en potensiell krise. Og med utsikter til å vente i uker, måneder og kanskje år for å utbedre feil på en sjøkabel i Hardanger, er dette et hasardiøst sjansespill som storsamfunnet bør si tydelig nei til.

Det er helt klart enklere å rette feil på kabler som er oppe i dagen, enn nede i dypet.

Eller mener mast-motstanderne at det viktigste utstyret å kjøpe inn til Haukeland sykehus de nærmeste årene er dieselaggregater og parafinlykter…??

Unnskyld meg, men dette har landets regjering et ansvar for å sørge for at IKKE skjer. Det må være noen som tar grepet og sørger for en best mulig forvaltning av fellesskapets penger og en tryggest mulig leveranse av strøm til Bergen og de omkringliggende områder.

Påstand 4: «Upartiske tredjeparter burde få uttale seg, ikke kun de som er under kontroll av regjeringen»
Dette er en påstand som særlig Venstres alltid like fordummende partileder Trine Skei Grande har markedsført.

I denne sammenheng «fordummende» fordi hun later som om slike utredninger ikke har skjedd. Men det har de.

I fire år.

På http://www.statnett.no/Prosjekter/Sima-Samnanger/Dokumenter er det full oversikt over arbeidet som er gjort. Upartiske konsulentselskaper og fagmiljøer er konsultert, rapporter er skrevet, utredninger foretatt og avveiinger gjort.

Akkurat som i alle slike saker.

Rikspolitikere som forsøker å score poenger på at «nå må noen andre også få si noe, ikke bare regjeringens folk» er mer å anse som riksklovner enn som rikspolitikere.

F.eks. er det konsulentselskapet Asplan Viak som har laget fagrapporten om landskap.

Faktum er at det har vært et langt arbeid, et grundig arbeid og et seriøst arbeid med kraftlinjene i mange år.

Påstand 5: «Eehhuummøøhhhhh…. De folkene i Oslo er så arrogante. Det er aldri noe å få for oss på Vestlandet!!»
Ja, du har helt rett. Dette er det siste argumentet. Og det er det eneste argumentet som kanskje har noe for seg. Det er slettes ikke utenkelig at folk – både på Vestlandet og i andre deler av landet – mener seg forbigått, oversett, overkjørt eller glemt av en elite i Oslo.

Og det er godt mulig – rett ut sannsynlig – at hverken Statnett, Arbeiderpartiet eller regjeringen har gjort godt nok «folkelig grunnplansarbeid» i denne saken.

Og det er en kritikk jeg håper man både tar inn over seg, lytter til, respektere og lærer av.

Men å droppe kraftlinjer og -master gjennom Hardanger av denne grunn? Niks. Så utrolig selvdestruktive er det ikke lov til å være.

For som jeg skrev innledningsvis: Et stort flertall av Norges befolkning støtter kraftlinjer over Hardanger. Det de ikke støtter er det overdramatiserte skremmebildet som noen har fått lov til å male opp av de konsekvenser slike linjer vil få, og hvilke forlokkende alternativer som finnes – men som blir holdt skjult som et ledd i Den Onde Planen.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her