Ap markerer seg som Norges fremste skoleparti
På hver sin måte har både Høyre og SV «gått på trynet» i skolepolitikken. Høyre ved å ensidig fokusere på streberskoler, privatisering, eliteelever, gullknapper og diplomer – og SV gjennom at de ikke har vært i nærheten av å innfri de forventningene de skapte før valget i 2005, til tross for at de har hatt to av sine dyktigste politikere som ansvarlige for skole i løpet av de fire årene som har gått.
Samtidig kan Frps skolepolitiske alternativ oppsummeres med dumping av førsteklassinger og karakterer til åtteåringer.
Dermed etablerer Arbeiderpartiet seg som Norges fremste skoleparti.
I dag har statsminister Jens Stoltenberg og barneminister Anniken Huitfeldt lagt fram Arbeiderpartiets skolesatsing «Mer tid til læring!» for offentligheten.
I satsingen kommer Arbeiderpartiet med 10 konkrete tiltak som de ønsker å iverksette for å forbedre og fornye den norske skolen.
Mer tid til læring, ro i skolen og flere lærere var hovedbudskapet da tiltakene ble lagt frem.
– Vi vil avbyråkratisere lærerrollen. For mye av lærernes tid brukes på praktisk organisering, møter og planarbeid, sa Jens Stoltenberg under skolebesøket på Sten-Tærud skole i Skedsmo.
Tiltakene er gode, målrettede og tydelige. Velgerne får dermed et klart alternativ fra Arbeiderpartiet – en stemme på Ap vil være en stemme til Aps skolepolitikk i drakampen mellom de tre rødgrønne partiene dersom Ap/SV/Sp får flertall ved valget 14. september.
Lanseringen av den konkrete planen bærer bud om en hardere linje overfor regjeringspartner SV. SV har – gjennom at partiet har hatt skolestatsråden gjennom hele fireårsperioden – fått dominere regjeringens utdanningspolitikk. Dette har flere i Arbeiderpartiet vært misfornøyde meg, blant annet jeg selv. Planen skiller seg på flere punkter fra dagens gjeldende politikk, og vil forbedre skolen hvis den blir gjennomført. Ap har rett og slett en annen skolepolitikk enn det SV har — og Aps politikk er slik jeg ser det bedre for både lærere, elever og samfunnet.
Jeg tar meg den frihet å gjengi planen i sin helhet:
Arbeiderpartiets 10 mål for skolen
1. Flere lærere og lektorer
Vi trenger flere lærere og lektorer. For å få til dette må vi ha flere studieplasser på lærerutdanningen. Vi vil utvikle nasjonalt rammeverk som sikrer økt lærertetthet i skolen og styrke økonomien til kommuner og fylker slik at de kan ansette flere lærere på hver skole.
Vi vil sikre rekruttering og tilgang på lærere, lektorer og annet fagpersonell gjennom blant annet seniortiltak, ordninger for avskrivning av studielån for språk- og realfagslærere og tilbud om pedagogisk utdanning for annet fagpersonell som tar jobb i skolen.
2. Frigjort undervisningstid – flere yrkesgrupper inn i skolen
Vi vil avbyråkratisere lærerrollen. For mye av lærernes tid brukes på praktisk organisering, møter og planarbeid. Vi vil ha flere yrkesgrupper inn i skolen, slik at lærerne kan konsentrere seg om kunnskapsformidling.
Skolene må organisere arbeidet sitt slik at lærerne får mer tid til undervisning og oppfølging av den enkelte elev. Vi vil ha mer standardisering og systematisering av planarbeid- og rapporteringskrav, slik at mer av lærernes tid frigjøres.
3. Rett og plikt til etter- og videreutdanning
Læreren skal være oppdatert på fagene sine og ha evne til å lære bort. Vi vil styrke lærerutdanningen gjennom økt spesialisering og bedre pedagogikk- og praksisopplæring. Det skal være gode ordninger for etter- og videreutdanning. Alle lærere og lektorer skal ha rett og plikt til å holde seg faglig oppdatert.
4. Ro i skolen
Arbeidsro er avgjørende for god undervisning. Læreren må få krav om og støtte til å lede elevene med naturlig autoritet.
Kontakten med foreldrene er viktig for at læreren kan framstå som en tydelig autoritet. Foreldre må få bedre informasjon om hvordan de kan bidra. Vi vil innføre tiltak som foreldreavtaler, foreldreskoler og økt timeressurs til foreldrekontakt for å bedre samarbeidet mellom skole og hjem.
5. Faste klasser og trygt læringsmiljø
Et godt læringsmiljø krever forutsigbarhet, struktur og trygghet. Arbeiderpartiet vil at alle elevene skal tilhøre en fast klasse eller fast gruppe hvor hoveddelen av felles opplevelser og læring i skolen skjer.
Alle skoler skal ha et systematisk arbeid mot mobbing.
6. Elevene skal lære mer
De første årene skal skolen gi elevene det beste grunnlaget for videre læring. Ingen skal gå ut av skolen uten å kunne lese og regne. Derfor vil vi styrke opplæringen i 1. til 4. trinn. Vi vil fortsette å styrke norsk, matematikk og engelsk. Timetallet skal utvides til 28 skoletimer i uka på barnetrinnet.
Skole og skolefritidsordning skal henge tettere sammen gjennom heldagsskolen. Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolefritidsordningen skal støtte opp om målene for mer læring. Vi vil gjøre kvaliteten i skolefritidsordningen bedre. Personalet må ha riktig kompetanse. Vi har som mål at alle skal få en time gratis SFO hver dag de fire første årene. Vi vil ha søskenmoderasjon og inntektsgraderte satser slik at ingen stenges ute fra SFO på grunn av pris
7. De som trenger ekstra hjelp skal få det
Spesialundervisning og oppfølging skal gis så tidlig som mulig i skoleløpet. Hvis en elev ligger under kritisk grense i grunnleggende ferdigheter, skal det umiddelbart iverksettes særskilt oppfølging. Tiltak kan være tettere oppfølging av eleven, differensiering av tempo og nivå eller bruk av andre læringsarenaer, læringsmetoder og læremidler i klassen.
Vi vil videreutvikle de nasjonale prøvene og obligatoriske kartleggingsprøvene som verktøy for skoleeier, skole og lærer til å sette i verk tiltak tidlig der det trengs både i grunnskole og videregående opplæring. Skoler som har spesielle problemer over tid skal få ekstra oppfølging.
8. Nye utfordringer i ungdomsskolen
For mange elever mister interessen for læring på ungdomstrinnet. Elever skal få faglig utvikling gjennom å velge opplæring fra videregående skole tilpasset ungdomstrinnets nivå. Det skal være et nært samarbeid mellom ungdomsskolene og de videregående skolene. Elevene skal ha tilbud om leksehjelp.
Vi vil gjennomføre forsøk med et nytt arbeidslivsfag på ungdomsskolen. Faget skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring.
9. Frafallet skal ned
Undervisningen i yrkesfagene i videregående opplæring skal gjøres mer faglig relevant og virkelighetsnær, og med større fleksibilitet slik at man kan ta hensyn til elevers ulike behov.
Vi vil videreutvikle lærekandidatordningen og forsøkene med praksisbrev. Vi vil etablere praksisveien som et ordinært løp mot full fagutdanning, der hele opplæringen foregår i arbeidslivet.
For å få nok læreplasser vil vi forsterke samarbeidet med partene i arbeidslivet, og stille krav til offentlige virksomheter om å ta inn flere lærlinger. Vi har som mål å lovfeste retten til læreplass.
Kvaliteten i de studieforberedende programmene må styrkes slik at elevene får et godt grunnlag for videre studier. Vi vil at elever på studieforberedende program skal kunne ta deler av fag innenfor høyere utdanning.
10. Elevene skal møtes i en felles skole
Et av de største fortrinnene til norsk skole er at alle barn fra samme sted møtes i den samme skolen, uavhengig av foreldrenes inntekt. Sosialt fellesskap og samarbeid i skolen bidrar til færre konflikter i det norske samfunnet. Dette vil vi bevare.
Vi vil derfor styrke og utvikle den offentlige fellesskolen og hindre nye forsøk på å privatisere norsk skole. Kunnskap og utdanning skal ikke fordeles etter lommebok og markedsprinsipper.
Private skoler basert på pedagogisk eller religiøst alternativ skal fortsatt være et supplement til den offentlige fellesskolen.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
1. Flere lærere gir ikke bedre skole
2 Dette vet vi… alt for mye tid går med til slikt….. men vil lærerne endre på dette…..
3. Hva er nytt her da…… har vel alltid vært et krav det…..
4. Ro i klassen er en lærersak. Hva ellers ??
5. Helt enig
6. «Ingen skal gå ut av skolen uten å kunne lese og regne» – dette er ikke sant……. først nå ????
7. gammelt lovverk her også…
8. «Det skal være et nært samarbeid mellom ungdomsskolene og de videregående skolene. Elevene skal ha tilbud om leksehjelp.»
har ikke skolene samarbeidet før ?
det oppfattet jeg faktisk selv da min sønn skiftet skolenivå….
9. Helt enig
10. «Kunnskap og utdanning skal ikke fordeles etter lommebok og markedsprinsipper.» . Enig – men den må gis et sted – en dag……
Kan man ikke på samme måte si at Vigrid og Norgespatriotene er Norges fremste skolepartier.
De har jo ingen mislykkede skoleprosjekter bak seg?
Gått på trynet?
Selv om SV har ledet kunnskapsdepartementet så er vel «sjefen sjøl» ansvarlig for alle departementene?
Hvis styrmannen går på grunn med skuta så er allikevel kapteinen ansvarlig.
Hvorfor er en privat drevet kristen videregående skole, som i tillegg fokuserer ekstra på rørleggerfaget, greit, mens en vanlig privat videregående rørleggerskole ikke er greit? Må man virkelig velsigne koblingene før det er greit?
Når du skriver at Høyre har ensidig fokusert på streberskoler, privatisering, eliteelever, gullknapper og diplomer, forteller du meg at du ikke har fulgt med. Er resten av innlegget ditt like upresist?
Btidag: Angående svaret ditt på punkt 8: Hedmark fylkeskommune som er styrt av de rødgrønne krever 200 kroner pr. elev pr. dag for ungdomsskoleelever som skal besøke videregående skoler i forbindelse med faget utdanningsvalg.
Hvorfor må jeg fortelle deg hva som står i et innlegg når du like gjerne kan lese det selv…?
Høyres ensidige fokus på elitepreget streberskole er godt kjent fra mediene, de eneste som ikke klarer å se dette er jo dere i Høyre. Men bare pøs på – snakk mer om drømmeskolen deres og om skattekutt til milliardærer. Jeg syns det er bra dere er tydelige i disse spørsmålene.
Med litt flaks kan dere endatil klore dere fast i en oppslutning på over 13-tallet.
Mvh
Bjørn Jarle
Da ble det faktisk dokumentert at du ikke følger med Bjørn Jarle. Hadde du gjort det hadde du visst at Høyre mener at debatten om norsk skole må flytte seg over til innholdet i skolen og lærerens rolle.
Skole er en av Høyres tre viktigste valgkampsaker. Fremtiden skapes av dagens unge. Da må vi ha en skole av topp kvalitet, og lærere på øverste hylle. Derfor lover Høyre å bevilge tre milliarder til etter- og videreutdanning i neste Stortingsperiode. Det er nesten dobbelt så mye som dagens nivå.
Norge har mange dyktige lærere, men alle yrkesgrupper er avhengig av faglig, sosial og pedagogisk oppdatering – spesielt dem som skal undervise morgendagens arbeidstakere.
Høyre vil også styrke lærerutdanningen. Et av de viktigste tiltakene er å heve inntakskravene til lærerhøyskolene. De som skal undervise må selv utvise kvaliteter på øverste nivå, og derfor ønsker vi karakterkrav fire eller bedre i norsk og matematikk. Dette vil gjøre at flere av de flinkeste elevene vil bli lærere, og skjerpede inntakskrav bidrar til å heve statusen læreryrket har.
Norges fremtid avhenger av kreativiteten og viljen blant dagens unge. En god skole er det beste tiltaket for sosial mobilisering, integrering, og selve garantien for at vi kan ha et sikkerhetsnett for de som faller utenfor – også i fremtiden.
Håper du setter pris på denne økte kunnskapen om Høyres skolepolitikk. Da slipper du utilsiktet feilinformasjon i fremtidige bloggposter.
Det stemmer at Høyre ikke har noen god skolepolitikk. Nå er jeg ferdig med videregående for tre år sida, men i gjennom de to første årene der og hele ungdomsskolen var det Høyre-styrt regjering. La oss si det sånn som at Høyre ble ekstremt upopulære blant SAMTLIGE elever, og Kristin Clemet nærmest ble et skjellsord. Skolen ble markant dårligere enn den burde vært. I kommunen her styrer dessverre også Høyre, og det var ikke sjelden hele ungdomsskolen ble så oppgitt over tøvete eller manglende tiltak at alle måtte demonstrere utenfor rådhuset for å bli hørt. Det bør være unødvendig!
Dette forslaget om merker for de flinkeste elevene er også bare tull. Det er da sannelig en kjempebelønning i seg selv å få en femmer eller sekser, man trenger ikke stille ut disse elevene slik at de andre føler seg mislykka. Det er tross alt mange som jobber minst like mye som de beste elevene, uten å ha mulighet til å oppnå toppkarakterer. Kort sagt blir de som fra naturens side har lett for å lære favorisert, mens andre som jobber alt de kan blir oversett. At Høyre ikke ser dette er for meg en gåte…
Hva gjelder FRP så er skolepolitikken en vits. Karakterer på barneskolen? Nei takk. Det er ni år siden jeg gikk ut derfra, og jeg husker det såpass godt at jeg VET at karakterer ikke er veien å gå så tidlig. FRP virker for ofte opptatt av å finne ut hvordan ting skal se ut på egen hånd, uten å høre med de som går/nylig har gått på skolen, uten å høre på forskere i klimadebatten osv. Uforsvarlig!
archie.
Du er, som de fleste andre, opptatt av de mange som jobber minst like mye som de beste elevene, uten å ha mulighet til å oppnå toppkarakterer. Det er bra. Høy faglig kompetanse hos det pedagogiske personellet er det beste tiltaket for de som har mindre forutsetninger for å oppnå gode resultater i skolen. Det er derfor Høyre ønsker å bedre lærernes status og kompetanse.
Dette med medaljer etc. er et forslag fra Telemark og Oslo Høyre (tror jeg det var), men er ikke Høyres vedtatte politikk. (Stortingsprogrammet ble vedtatt på Landsmøtet i mai). Det er derfor ingen grunn til å bruke så mye tid på det. Det blir som at lederen for Ap i Elverum ønsker at SV ikke skal være med regjeringen. Det er ingen offisiell Ap-politikk av den grunn.
Du skriver at det sannelig er en kjempebelønning i seg selv å få en femmer eller sekser, man trenger ikke stille ut disse elevene slik at de andre føler seg mislykka. Jeg kan være enig med deg i det, men jeg ser ikke noen vesentlig forskjell på å få bronse når andre for gull kontra det å få en ener når andre får en sekser. Betydningen av dette Telemark/Oslo-forslaget er overdimensjonert fra motstandersiden i en hektisk valgkamp, spesielt når motstanderne vet at det ikke er aktuelt for Høyre i kommende stortingsperiode.
Riktig. Hva er det ved Arbeiderpartiet som du mener ikke er til det beste for skolen, fellesskapet, samfunnet og samtlige aspekter ved det? Finnes det egentlig noe som helst?
Min tid på barneskolen under AP-regjering og lokalstyre var helt på trynet. Direkte forjævli. Når norske politikere snakker om revolusjoner med flere punkter er det svært, svært vanskelig å tro på. Ofte medfører det årevis med byråkrati for å sette ut i praksis.
Jeg synes deling var fryktelig vanskelig, så det snek jeg meg unna. I samtlige skoleår senere var det noe jeg rettmessig fikk svi for, og endte opp med grundig stryk i VGS. Med karaktersystem i barneskolen ville jeg blitt raskt plukket opp og avslørt.
Fra egen erfaring virker det som om karaktersystem i barneskole er gjennomførbart på kort varsel her til lands. Det er ingen svær og omfattende handlingsplan som er for stor for sitt eget beste. Elever som ønsker noe å strebe etter får nettopp det, de som trenger oppfølging blir plukket opp (min oppfølging var tvangsundervisning i skjønnskrift da jeg hadde en finmotorisk problem, hurra!) og elevene står bedre forbedt fremfor ungdomskole og deretter VGS.
Om du stikker hodet ut av den partipolitiske tåka så tenker du kanskje igjennom noe før du rister på hodet og sier «Nei! Dette funker ikke! AP vil…»
Ap svikter innvandrerbarna
Det snakkes om bussing, men ingen nevner at de med somaliere og pakistansk bakgrunn får morsmålsundervisning, dette tiltross for at elevene er født og oppvokst i norge.
Ap har problemer med å skildre en virkelighet som strider mot parties idealer, og må derfor bruke termer som «hvit flukt» og «blendahvitt», selv om alle kan se at dette har med kultur å gjøre. Etniske norske elever opplever at alt norsk blir oversatt til urdu og somalisk til stor forstyrrelse i den dagelige undervisning.
Norske elever holdes utenfor, hvis de får seg en venn på skolen, får de ikke lov å komme på besøk hjemme til muslimske venner. Norske barn er ikke velkomne, dette fordi en muslim ser på en kristen som «uren».
Man må være sosialist for ikke å forstå at muslimer ikke ønsker å
være en del av det norske samfunnet.
Snikislamisering? Neida sosialistene tar imot med åpene armer og gir åpent plass til paralellsamfunnet!
eger
eger har et poeng… Jeg jobba på sesjonskontoret i Oslo et år, og det med språk var opp og ned. Av og til kunne det komme noen på sesjon som snakka såpass gebrokkent at jeg trodde de hadde kommet til Norge forholdsvis seint. Men neida – født på Ullevål sykehus!
Det burde være obligatorisk å sende alle barn i barnehagen fra de er et eller maks to år – slik at alle lærer norsk og omgås forskjellige barn. Også såkalte «etniske» nordmenn bør underlegges det samme, kort sagt alle. Slik det er nå er det dessverre relativt få innvandrerforeldre som sender barna sine i barnehagen, og barna kan derfor lite eller ingen norsk når de starter på skolen. De kan heller ingenting om kulturen. Dette må man ta tak i! Det går fint an å lære morsmål OG norsk, men da kan man lære morsmål hjemme og norsk i barnehagen. Slik det ofte er nå får mange barn nærmest sitt første møte med det norske samfunnet første skoledag, og dette er selvfølgelig lite gunstig! Så får man bare håpe at politikerne ser den samme problemstillinga, og ikke bare later som ingenting.
Ap svikter innvandrerbarna! Annen del.
«eger har et poeng… Jeg jobba på sesjonskontoret i Oslo et år, og det med språk var opp og ned. Av og til kunne det komme noen på sesjon som snakka såpass gebrokkent at jeg trodde de hadde kommet til Norge forholdsvis seint. Men neida – født på Ullevål sykehus!»
Archie du møter ikke taperne blant innvandrerbarna på jobb.
Heller lærer ikke innvandrerbarn norsk i barnehager da disse går i muslimdominerte barnehager der kristene sanger er forbudt mens sanger som fremmer islam lik «Ti små muslimer» denne handler om å skremme vekk den muslimske djevelen ved å rope på Allah som den store gud (Allah akbar), og «Lille muslim» og er en oppfordring om å be fem ganger om dagen.
Nei taperne blant disse innvandrerbarna finner du i fengsl.
eger.