Solidaritet, samhandling og mer penger = en bedre eldreomsorg

I min verden er omsorgstjenester dårlig egnet til konkuranse og markedskreftenes frie spill. I stedet trengs det offentlig styring, og det trengs solidaritet fra fellesskapet overfor de som trenger omsorgstjenestene.

Eldreomsorgen er selvsagt intet unntak. Når du akutt trenger sykehjemsplass – på grunn av f.eks. slag, brukket lårhals eller annen akuttsituasjon som har oppstått – bør man få en sykehjemsplass av god kvalitet, uten å måtte shoppe rundt og forhøree seg hos ulike tilbydere som er ute etter å tjene penger på deg og din elendighet…

Etter pasientrettighetsloven og kommunehelsetjenesteloven har eldre og pleietrengende – på samme måte som alle andre – rett til nødvendig helsehjelp. Dette betyr at dersom en person har behov for døgnkontinuerlig pleie- og omsorg er kommunen forpliktet til å yte et heldøgns tjenestetilbud til vedkommende. Kommunens forpliktelse blir etter lovens system utløst av pasientens hjelpebehov.

Dersom pasientens hjelpebehov tilsier at nødvendig og forsvarlig helsehjelp bare kan ytes i sykehjem, har vedkommende rett på sykehjemsplass. Retten til sykehjemsplass inntrer umiddelbart.

I de kommunene der de har snakket mest om konkuranseutsetting, anbud, markedskrefter og privatisering – der er det også vanskeligst å få en sykehjemsplass når man trenger det. Oslo er et grelt eksempel, der de legger ned hundrevis av sykehjemsplasser i år, til tross for at mange hundre eldre har akutt behov for plass NÅ.

Bruk av ventelister i denne type situasjon ville kunne undergrave pasientens rett til nødvendig helsehjelp, da ventelisten ville medført at rettigheten ble utsatt i tid.

Pasientenes og de eldres rettigheter er godt ivaretatt gjennom lovverket. Av kommunehelsetjenestelovens forarbeider fremgår imidlertid at kommunens plikt til å yte nødvendig helsehjelp er begrenset til hva økonomi og ressurser gjør mulig. Dessverre har vi sett eksempler der eldre med stort hjelpebehov ikke får den hjelpen de trenger. Gjennom rettspraksis er det fastslått at det finnes en minstestandard som kommunene uansett ikke kan gå under. Denne minstestandarden må avgjøres i den enkelte tilfellet.

For å avhjelpe det kommunale tilbudet om heldøgns pleie- og omsorgstjenester, herunder sykehjem, er det derfor andre virkemidler enn ventelister som bør nyttes:

• God kommuneøkonomi for å sikre godt utbygde tjenester av god kvalitet.

• Investeringer for å øke kapasiteten. Investeringstilskuddet skal sikre utbygging av både omsorgsboliger og sykehjem.

• Godt utbygd dagtilbud for å utsette unødvendig innleggelse i institusjon og sikre god avlastning for pårørende.

• God samhandling mellom tjenestenivåene for å unngå korridorpasienter i sykehusene og at pasienter blir skrevet ut til utrygghet.

Hva har regjeringen og Arbeiderpartiet gjort,og hva vil de gjøre?

• Regjeringen har økt overføringene til kommunene. Styrket kommuneøkonomi og kommunal prioritering av omsorgstjenesten har gitt en betydelig årsverksvekst i 2006, 2007 og 2008, med til sammen om lag 13 100 årsverk (6100 i 2006 og 5000 i 2007) i følge tall fra Statistisk sentralbyrå. Regjeringen har dermed nådd målet om 10 000 flere årsverk i pleie og omsorg som den satte seg før valget i 2005.

• Regjeringen har innført et nytt tilskudd til bygging av sykehjemsplasser. Dette tilskuddet kan kommunene kan søke på. Dette tilskuddet gir rom for oppstart av 2500 nye sykehjemsplasser i 2009.

• God samhandling mellom de ulike helse og omsorgstjenestene er avgjørende for å sørge for at pasienten for best mulig koordinert og riktig behandling, og for at ressursene brukes på riktig sted. Samhandlingen er ikke god nok i dag. Derfor har helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen lansert en egen reform – samhandlingsreformen – som vil ruste opp denne viktige delen av helse- og omsorgsapparatet for å møte dagens og morgendagens utfordringer.

Totalkonklusjon: Eldreomsorgen og øvrig helsepolitikk er politikkområder der fellesskapsløsninger, solidaritet og økt pengebruk på velferd (fremfor på urettferdige skattekutt) er viktige faktorer. Her trengs det sosialdemokrati. Her trengs det Arbeiderparti-politikk.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

2 thoughts on “Solidaritet, samhandling og mer penger = en bedre eldreomsorg

  1. Skal det komme mer penger til eldre. Så må man konkritisere målene. Og effektivisere driften i form av å kutte i administrasjonen.

    Selv har jeg erfaring i å forvalte drift og veldikehold fra en av norges største eiendoms eiere.

    Det offentlige har ingen kvaslitets sikring 3 veis. Det brukes utrolig mye tid og ressurs sløsing og møte plageri.

    Eksempel jernbane verket har 120 inginiører for å drifte 1 millioner kvadratmeter bygninger etc. Selv har vi 3 årsverk på 6 millioner kvadratmeter.

    Tørr ikke tenke på sykehusene som bruker vanvittig summer. Men lite kroner på produksjon. Skal man være demokratisk, så må man forandre på driften av sykehus og aldershjem. Og la mere av pengene til trivsel og glede.

    Ikke bare pøse ut mere penger. Dagens kommune og stat er drålige ledere og de presser på hjelpe pleieren så de er dårlige før de er 50 år. Slik blir det ikke god alderspolitikk av.

  2. Enig med Laffen her.

    Og forresten så har aldri norske kommuner hatt dårligere økonomi enn de har i dag. 2008 er i følge Statistisk Sentralbyrå det mest elendige på flere tiår når det gjelder kommunenes resultat. Dette stemmer dårlig med Bjørn Jarles påstander.

    Det hjelper lite med flere årsverk hvis mesteparten forsvinner til administrasjon og møtevirksomhet. Noe som alltid er tilfelle i offentlig virksomhet. Men når vi skal fremstå som «verdens beste land» så er det selvsagt en nødvendighet at minst halve arbeidsstyrken enten er under NAV eller i det offentlige. Litt av en suksesshistorie.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Copyright © Alle rettigheter tilhører Sosialdemokraten.no. | Newsphere by AF themes.