Knut Storberget viser klokskap og demokratisk sinnelag
Justisminister Knut Storberget viser politisk klokskap og et demokratisk sinnelag i spørsmålet om det skal være tillatt med hijab sammen med politiuniformen. La meg slå fast først som sist: Jeg er blant dem som mener det er helt uproblematisk om en eller to kvinner – for det er formodentlig dette antallet vi snakker om – vil bruke hijab sammen med uniformen. Jeg har også skjønt at justisministeren langt på vei deler mitt syn. Og mitt syn holder jeg fast ved, mens justisministeren velger en annen løsning.
Det er klokt av ham. Og det viser at han har en ydmyk holdning til jobben sin, og at han har et demokratisk sinnelag. I tillegg viser det seg at han tar ansvaret for å ordne opp, selv om mye tyder på at det ikke var han personlig som skapte grunnlaget for den siste tids overdrevne mediehysteri.
For det er selvsagt stor forskjell på å være en enkeltperson som blogger om politikk på fritiden sin – og være Norges justisminister. Justisministeren skal forvalte flertallets syn. Det er et hensyn jeg slipper å ta – jeg skal kun forvalte mitt eget personlige syn.
Og selv om Knut Storberget personlig er åpen for at å tillate hijab sammen med politiuniformen kan være ett av flere interessante skritt for å bedre rekrutteringen til politiet fra nye miljøer, er han samtidig en klok politiker. Han lytter til meningene fra både eget parti, fra samarbeidspartnere, fra opposisjonen og fra opinionen. Og nå har han konkludert: Dette blir det ikke noe av.
En slik holdning viser demokratisk sinnelag; Storberget slår fast at dersom det er motstrid mellom hans egen oppfatning i en sak og flertallsmeningen – så er det flertallsmeningen han skal forvalte som statsråd i et demokratisk samfunn.
Jeg legger merke til at Frp mener at Jens Stoltenberg bør gi Knut Storberget fyken som justisminister, og lar meg ikke overraske. Egenskaper som klokskap, ydmykhet og et demokratisk sinnelag har aldri vært spesielt godt verdsatt i Frp-leiren.
Derimot blir det verdsatt i Arbeiderpartiet. Og når Knut Storberget i tillegg har vist handlekraft, initiativ og stor entusiasme innenfor sitt fagfelt som statsråd, er det lett å konkludere: Knut Storberget sitter trygt som statsråd, og er et av de aller sterkeste kortene når Arbeiderpartiet nå går inn i en valgkamp og ber velgerne om fornyet tillit til å fortsette arbeidet for et samfunn basert på sosialdemokratiske grunnverdier om fellesskap,velferd, arbeid til alle og bekjempelse av urett både i Norge og internasjonalt.
Du har gode politikerevner, for du har faktisk ikke svart på første spørsmål. Hvis svaret om at det er miningsløst å ta en debatt er ditt svar på punkt 1) viser du en forakt for demokrati som er utrolig. Man kan ikke si at man viser klokskap av å ta en beslutning før man tar en debatt, fordi alle er imot. Da er man sannerlig udemokratisk. Å ta en beslutning på et slikt tema (og i tillegg – ifølge deg ikke synes det er viktig med en debatt, selv om han etter motstand sa at det skylle belyses godt før han tok en beslutning – som han hadde tatt etc. etc.) er tabbe nummer 1. etter min mening. Og de som gjør en slik tabbe viser ikke klokskap.
På spørsmål 2) unngår du svaret med å si at han har nevnt at spørsmålet ville komme opp. Ja – og så?!. Skal man være negativ til at det kommer opp spørsmål. Jeg forstår faktisk ikke hva du mener. Hvis ingen er uenig i spørsmålet kan jeg konkludere uten å drøfte saken??? Det er hårreisende om jeg forstår deg rett! Det er jo ingen som kritiserer Storberget for at det kom opp et spørsmål. Han kritiseres for at han kommer med påstander. Å tie rundt at det kommer et spørsmål er selvsagt ingen aksept. Han måtte sjekke om det var bred politisk enighet om hans bruk av hijab, intet annet. Det gjorde han ikke, men han var frekk nok til å påstå at det var en slik enighet. Det var tabbe nummer 2 etter min mening og viser det motsatte av klokskap.
På spørsmål nummer 3) tar du det som en selvfølge at han måtte henge ut en ansatt som har gjort en tabbe. Det er feil. Han kunne sagt det som det var uten å si hvem det var. Nå har jo mere kommet ut uten at det er fra Storberget. Om ingenting kommer ut, og han beholder samtlige ansatte så er resultatet klart. Storberget og samtlige «mistenkte» har misted tillit hos folket. Uten tillit fra folket har man intet å gjøre som justisminister eller i justisdepartementet, enten du er statssekretær eller annet. Man kan selvsagt ikke la mennesker som kan gjøre slike tabber fortsette, for tenke seg til hvilke andre tabber de kan få gjort uten at det oppdages før det er for sent. Å gjenta og gjenta at det er en prosess, uten å gi beskjed om hva som gikk galt og hva man gjør for å unngå slik pinlig utført arbeid er etter min mening å vise forakt for folket, og det er ikke demokratisk. Eneste som kan rettferdiggjøre at man ikke røper hvem som har gjort feil er når en minister tar sin hatt og går (og jeg håper faktisk ikke det blir resultatet i denne saken).
Demokratisk sinnelag er etter min mening noe helt annet enn hva du definerer det som. Det du nevner er etter min mening kapitulasjon. Man trenger ikke å være demokratisk for å forstå når man må kapitulere.
Neste gang håper jeg politikere har litt mer føling med hva folk mener, at de har evnen til å drøfte saker i forkant, lytte til folket (som de tjener) før de konkluderer. At de setter sine personlige syn til side skulle bare mangle. De har ikke fått folkets tillit (indikrekte for Storberget) på bakgrunn av sitt personlige syn. De har fått det på bakgrunn av den politikk de i har fortalt folket de skal føre.
Du kan like godt la vær å svare på dette, eventuelt komme med «rundt grøten» svar og andre påstander. Jeg får bare leve med at det er vanskelig for noen å innrømme at en de liker har gjort noe fryktelig dumt og lite demokratisk.
Denne debatten (debattypen) er kommentert her:
http://raagraaum.wordpress.com/2009/02/22/journaliststyrt-folkemening/
Hei, Bjørn Jarle
Kom tilfeldigvis inn på denne bliggen.
For det første, tror du på det du selv skriver?
Dersom du svarer ja på det, må jeg beklage- du har blitt grundig lurt.
Selvfølgelig er det ikke en tilfeldig byråkret som ved et uhell sendte ut melding om å tillate hidjab. Dette har vært klarert av Storberget, som nå i god AP ånd forsøker å berge sitt eget skinn ved å skylde på andre.
Hei nnn!
Jeg kan ikke finne et eneste sted der Knut Storberget skylder på andre. Tvert om: Han sier at det hele og fulle ansvaret er hans.
Så hvor tar du dette fra?
Mvh
Bjørn Jarle
Bjørn Jarle.
Det har vel gått tydelig frem i pressen at Storberget har «påtatt seg det hele og fulle ansvar» for denne saken, men at «feilen» egentlig har ligget hos rådgiver/sekretær. Dette kan ikke engang du benekte.
Nå viser det seg at du har tatt skikkelig feil hele tiden. Regjeringen har jo drøftet saken, det har ikke vært dissens, og en samlet regjering har dermed stått bak forslaget om hijab i politiet.
Hva er det som er så galt med dette da?
Jo, at alle fra statsministeren og nedover har løyet om saken og sagt at dette var et utspill fra «noen» i justisdepartementet. Det hadde vært mye mer redelig om regjeringen hadde sagt at de endret mening i saken.
Nå fremstår de i stedet som uredelige løgnhalser – hele bunten.
Fortsetter det slik tror jeg det blir liten kamp om taburettene til høsten. I alle fall fra den rød-grønne leiren.