By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
På en rykende fersk meningsmåling Norstat har gjort for NRK, går Arbeiderpartiet kraftig fram. Hele 3,6 prosentpoeng er veksten fra mars til april. Samtidig går Høyre på en stjernesmell og faller fra 23,8 % i mars til bare 20,9 % nå. Venstre er så godt som utradert, og får bare 3,1 % oppslutning. Også Krf balanserer på kanten av stupet – med en oppslutning på 4,0 % står det om kun noen få hundre stemmer før de mister nær sagt hele stortingsgruppa si.
Samtidig går Senterpartiet fram med 1,6 prosentpoeng. Aps og Sps fremgang gjør at de rødgrønne styrker seg kraftig fra mars til april. Til tross for SVs tilbakegang på 0,9 prosentpoeng er den samlede fremgangen for de rødgrønne på hele 4,3 prosentpoeng!
Legg merke til at dette skjer midt i en periode med opprivende debatt om olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen, i en tid med omfattende kritikk mot jernbanepolitikken, i en situasjon der arbeidsledigheten i Europa vokser stadig, der det er kraftig uro rundt sykehuspolitikken - og der de vanskelige sakene kort sagt har stått i kø for den rødgrønne regjeringen. De eneste to køene som er lengre i disse dager er pirattaxikøen ved landets flyplasser og køen av opposisjonspolitikere som vil slippe til hos en pressefotograf for å sutre om tingenes tilstand!
Mye mulig setter velgerne rett og slett pris på at Jens Stoltenberg og mannskapet hans ikke henfaller til plumpe lettvintheter, men i stedet sørger for å styre Norge støtt og trygt gjennom vanskelige tider. En trygg og stabil regjering med seriøse svar på utfordringene vi står overfor er på lang sikt det mest fornuftige.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Å hente olje og gass – særlig gass – fra havbunnen utenfor Lofoten og Vesterålen, fremstår som en stadig bedre idé. Og jo mer kunnskap som kommer på bordet, jo vanskeligere er det å se gode argumenter ssom taler mot en utvinning.
For norsk velferd er olje- og gassrikdommene av uvurderlig verdi. Dagens Norge er i stor grad et resultat av at vi har utnyttet de naturressursene som finnes, og fordelt rikdommen jevnt og rettferdig. Fortsetter vi å nyttiggjøre oss av disse naturressursene, fortsetter vi samtidig kursen for et godt utviklet velferdssamfunn for alle.
For klimaet er det helt åpenbart gode utsikter hvis vi utvinner de enorme gassressursene som ligger på norsk sokkel. Både Storbritannia og kontinentet etterspør norsk gass – fordi dette kan redusere avhengigheten av den langt mer forurensende og klimafiendtlige kullkraften som i dag er en av Europas viktigste energikilder. Når norsk gass erstatter brunkull, da gir det store klimagevinster.
For norsk sysselsetting er også disse ressursene av stor verdi. Allerede bidrar oljenæringen direkte og indirekte til rundt 250.000 norske arbeidsplasser spredt over hele landet. Det er en av Norges desiidert viktigste industrier hva angår sysselsetting.
For bosetting og næringsutvikling i Nord-Norge vil utvinning av olje og gass utenfor Lofoten/Vesterålen ha stor betydning. Se hvilke diekte virkninger og hvilke ringvirkninger oljen har gitt i andre deler av landet, f.eks. i Stavanger-regionen. Hvorfor skal ikke også Nord-Norge få være en del av det norske oljeeventyret? Hvorfor skal ikke de kompetansearbeidsplassene denne industrien fører med seg kunne bidra til å ta hele landet i bruk? Hvorfor skal ikke større og mindre firmaer innen leverandørindustrien kunne bruke en slik utvinning til å sørge for et næringsmangfld i en landsdel der mangfoldet i dag er en god del mindre enn i resten av landet?
For norsk kunnskapsutvikling innen offshorebasert olje- og gassteknologi er utvinning av ressursene utenfor Lofoten/Vesteråen et helt riktig tekk. Det er hevet over enhver tvil at verdens energibehov i lange tider fremdeles vil være avhengig av fossile energikilder. Det samme gjelder produkter som asfalt, plast m.m. I framtida vil det å være i front på KUNNSKAPEN og TEKNOLOGIEN være avgjørende konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Utvinning av olje og gass utenfor Lofoten og Vesterålen vil gi oss muligheten til å være helt i front.
For det lokale visuelle miljøet i Lofoten og Vesterålen vil utbygging ikke ha spesielle effekter. For det første fordi man ser for seg at utvinningen i stor grad kan skje havbunnbasert – altså at plattformene ikke plaseres på havoverflaten i særlig utstrekning. Samtidig er skremmebildet om oljeplattformer i fjæresteinene helt forfeilet. Utvinnngen vil skje mange mil til havs, og vil ikke være synlig for de som befinner seg på land.
For det lokale maritime miljøet vil det være uhyre små konsekvenser. I mars i år offentliggjorde Havforskningsinstituttt sin rapport som viste at seismikk har liten effekt på fisken – stikk i strid med skremslene fra utvinningsmotstanderne. Og nylig har det blitt kjent at selv med totalt usannsynlig store oljeutslipp vil det være noen nød for fisken: En ferske Veritas-rapport viser at en oljeutblåsing på 4500 tonn olje hver dag, som varer i 50 døgn (25 ganger verre enn Norges største utslipp, Bravo-utblåsingen i 1977) ikke vil få alvorlige følger for fisk i feltene Nordland VI, Nordland VII og Troms II.
Faren for utslipp i forbindelse med utvinning av olje og gass er generelt svært lav. På grunn av høye krav til sikkerhet og miljø hos utvnnerne – der Norge er verdensledende når det gjelder restriktive krav – er det praktisk talt ikke utslipp knyttet til utvinning lenger, i allefall ikke av et omfang som i noen grad truer lokalt miljø og halvlevende organismer og dyr. I noe større grad er det fare for utslipp forbundet med TRANSPORTEN av olje, men denne transporten vil pågå uavhengig av utvinning i Lofoten og Vesterålen.
For det rødgrønne regjeringssamarbeidet er det mulig at utvinning utenfor Lofoten og Vesterålen ikke er en sak man kan enes om. Men hvis SV – og eventuelt Sp – nekter å ta politiske eslutninger basert på kunnskap og fakta, så er dét mer bekymringsfullt enn at regjeringen sprekker. Rent demokratisk er det problemfullt dersom småpartiers irrasjnelle motstand mot å gi et løft for sysselsetting, velferd, kompetanseutvikling og klima skal ødelegge for de gode løsningene.
Alt tyder på at en utvinning i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen vil være svært positiv. Derfor er det helt riktig å nå få en konsekvensutredning, slik at en endelig beslutning kan tas på bakgrunn av fakta – ikke på bakgrunn av myter og irrasjonelle argumenter.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Både VG, Nettavisen, TV2Nyhetene.no og en rekke andre medier bringer i dag en popularitetsmåling der velgerne har vurdert norske toppolitikere. Ikke uventet velger den borgerlige presse å bejuble Erna Solberg, til tross for at målingen ikke gir grunnlag for det. Siv Jensens katastrofale tall blir nær sagt forbigått i en bisetning.
Når det slås opp som en nyhet at Erna Solberg er mer populær enn Jens Stoltenberg i denne målingen, er det en uredelighet av samme slag som vi ofte ser i den borgerlige pressen. Faktum er at for Erna Solberg er dette en svak måling, mens den er god for Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre. Vi skal nemlig ikke lenger tilbake enn til november før vi – bl.a. på http://www.hegnar.no/okonomi/politikk/article401080.ece - kunne lese følgende:
“Jens knuses i ny historisk meningsmåling
Avisen VG melder onsdag at Jens Stoltenberg får juling, både av Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) i en ny tillitsmåling.
Det er aller første gang både Høyre-lederen og Jensen går forbi Stoltenberg på en slik måling.
Det er alt oppstyret rundt den såkalte biodiesel-saken som sørger for at Stoltenberg går på en smell.
Stoltenberg har nå bare tillit fra 31 prosent av velgerne, mot 35 prosent sist målingen ble utført. Høyre-leder Erna Solberg har nå tillit hos 38 prosent av velgerne, opp 9 prosent. “
Med andre ord: Erna Solberg var mye mer populær enn Jens Stoltenberg for noe få måneder siden. Nå er hun og Jens jevnt ansett hos velgerne (2,93 for Jens og 2,95 for Erna).
Atså har utviklingen gått stikk motsatt vei av hva pressen gir inntrykk av. Jens Stoltenberg har tettet gapet som var mellom ham og Erna Solberg. Men presen fremstiller det som om Erna Solberg opplever popularitetsvekst.
Slik gjør man når man ønsker å vilede nyhetskonsumentene.
For Jonas Gahr Støre er målingen enda et vitnesbyrd om at han nyter svært stor tillit i den norske befolkningen.
Og for Siv Jensen er dette katastrofe.
I april 2006 var Siv Jensen den toppolitikeren som norske velgere hadde desidert størst tillit til. Da sa hele 42 prosent av velgerne at de hadde tillit til henne, mens kun 22 prosent hadde tillit til Jens Stoltenberg. I april 2007 hadde Jens Stoltenberg tettet gapet, og var såvidt forbi Siv Jensen i popularitet (35 prosent hadde tillit til Jens, mot 33 prosent som hadde tillit til Siv).
Og nå er altså Siv Jensen blitt Norges MINST POPULÆRE TOPPOLITIKER, og scorer dårligere enn lederne for de små partiene SV og Sp i følge Nettavisens omtale av målingen.
For SIv Jensen er dette katastrofe. Og For Frp er dette atastrofe. Et parti som tar mål av seg til å styre landet kan ikke ha en partileder som blir stadig mer forhatt blant velgerne etterhvert som tiden går. Særlig ikke et parti som så til de grader har valgt å koble politikken og budskapet sitt såpass tett opp mot partilederen sin som det nettopp Frp har.
Mye tyder på at Siv Jensens dager som partileder nærmer seg en slutt. Frp kan ikke særlig my lenger ha en partileder som faller i popularitet – og som trekker partiet med seg.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
