Strømprisen halvert på to uker

Siden slutten av august er spotprisen på strøm halvert i Sør-Norge. Og prisnedgangen kan fortsette, for tyske gasslagre fylles raskere enn planen og fra oktober gjenåpner Frankrike kjernekraftverkene sine.

Sommerens høyeste prisnivå på strøm ble nådd 30. august, med en snittdøgnpris på 660 euro pr MWh i alle de tre prisområdene i Sør-Norge, tilsvarende tett oppunder 7 kroner pr KWh. Deretter har prisen beveget seg nedover, og er nå mer enn halvert. Fredag 16. september blir snittprisen for døgnet 317 euro pr MWh, altså rundt 3,20 kroner pr KWh.

Dette framkommer i en ny oversikt fra strømbørsen Nordpool.

Tyskland har mer gass, Frankrike gjenåpner kjernekraftverk

Mye tyder på at strømprisen vil falle ytterligere framover. For de to faktorene som virkelig har fått prisen på strøm til å skyte i været i Europa i år, er gassleveransene fra Russland til Europa (særlig til Tyskland) og situasjonen for kjernekraften i Frankrike – der smått utrolige 30 av landets 56 kjernekraftverk har vært stengt av drifts- og vedlikeholdsmessige grunner.

Nå viser det seg at Tysklands enorme gasslagre fylles raskere enn planlagt, til tross for manglende gassleveranser fra Russland. Årsaken er at land som Norge og Nederland har klart å levere mer gass enn opprinnelig planlagt, og at også andre lands leveranser av LNG (flytende naturgass) har økt i takt med at Russland har stengt ned sine leveranser (som et svar fra Putin-regimet på Europas kraftige fordømmelser og restriksjoner mot landet på grunn av krigen i Ukraina).

Samtidig med at Tyskland har fått økt gassleveranse fra andre kilder enn Russland, har landets nasjonale og lokale myndigheter innført stramme restriksjoner på energibruk. Noen av tiltakene har vært temperaturbegrensninger i offentlige bygg, nedstenging av elektriske fontener, forbud mot utendørs belysning, avstenging av varmtvann i kontorbygg etc.

Summen av tiltakene gjør at Tysklands gasslagre har fylt seg på rekordtid, og vil trolig være 100 % fulle innen midten av oktober.

I Frankrike er myndighetene nå klare til å gjenåpne flere av kjernekraftverkene som har vært ute av drift. Fra 1. oktober vil det gjenåpnes i gjennomsnitt et nytt kraftverk hver uke, og dermed vil det tilføres mye energi i det europeiske strømnettet fra de franske kraftverkene utover høsten og vinteren.

Økte reserver også i Norden

Også i andre land er ny produksjon på vei inn i nettet, f.eks. i Finland der det store kjernekraftverket Olkiluoto 3 hittil drives i redusert kapasitet, men vil være i full drift fra desember. Olkiluoto 3 har produksjonskapasitet på 1600 MW. Det vil dermed representere en ekstra kraftreserve som vil komme på plass før årsskiftet.

Det samme gjelder norsk vannkraft. Siste ukesrapport fra NVE viser at det fremdeles produseres minimalt med kraft fra magasinene i Sør-Norge. Altså at regjeringens beskjed til produsentene om å holde igjen vannet i magasinene blir fulgt. Under 3 % av kraftproduksjonen i Sør-Norge i forrige uke skjedde ved hjelp av vann som kunne vært magasinert. Dermed skjer praktisk talt all produksjon av strøm i Sør-Norge nå ved hjelp av elvekraft (som ikke kan magasineres), vindkraft, noe varmekraft og noe produksjon fra magasinene for å opprettholde pålagte krav til minstevannføring.

Dermed styrkes den norske forsyningssikkerheten, og også evnen til å produsere kraft utover vinteren fram til snøsmeltingen tar til i mars/april.