SV kommer til å klare sperregrensa

Et av valgkampens heteste temaer hittil er om SV klarer å komme over sperregrensa. Sosialdemokraten.no har til nå vært i tvil. Men de siste dagers justering av fokus fra sentrale SV-politikere som Audun Lysbakken og Karin Andersen har gjort at tvilen nå er mindre. SV kommer med stor sannsynlighet til å klatre over sperregrensa ved valget 9. september.

Det er helt avgjørende for SVs synlighet og gjennomslagskraft på den rikspolitiske arena at partiet ender med et valgresultat over sperregrensa på 4 prosent av stemmene. Da vil partiet få en andel av de 19 utjevningsmandatene som skal velges til Stortinget.

Samtidig er det helt avgjørende for den rødgrønne regjeringen at SV (og Senterpartiet) klarer å komme over sperregrensa.

SV må endre fokus
Senterpartiet er nok en adskillig sterkere kandidat til å klare kravet om 4 % oppslutning enn det SV i øyeblikket er. Meningsmålinger helt nede på 2-tallet har fått flere til å spørre seg om partiet rett og slett er ferdige i norsk politikk.

Sosialdemokraten.no har vært bekymret for om SV i tide ville finne oppskriften på å skaffe seg flere velgere. Nå tyder mye på at partiet har klart akkurat det.

En ting er at SV klatrer sakte oppover på de daglige gallupene som VG.no presenterer, og nå måles til 4,8 % oppslutning.

Men noe helt annet – og mye viktigere – er at sentrale SV’ere nå ser ut til å ha funnet sporet som er den sikreste veien opp til 4- eller 5-tallet på valgnatta.

Kamp om miljøvelgerne
Det som særlig har ført til spekulasjoner om SVs fall, er fremgangen som Miljøpartiet De Grønne (MDG) har hatt hos flere gallupbyråer. Samtidig med at MDG har gått fram, har SV holdt et stabilt lavt nivå – og ofte sett sperregrensa nedenfra.

Kampen om miljøvelgerne har blitt fremholdt – både av kommentatorer og av folk i SV – som det helt sentrale for å klare å komme over sperregrensa.

Men denne analysen mener Sosialdemokraten.no er feil.

Og ikke bare feil. En strategi i innspurten der SV legger enda hardere trykk på miljø- og klimapolitikk kan føre partiet enda lenger ned på gallupen enn nå.

La oss kort se på hvorfor.

Som å koke grøt på en ødelagt kokeplate
Alle som har prøvd å koke grøt på iskalde kokeplater vet at du ikke kommer spesielt langt. Sosialdemokraten.no har riktignok ikke prøvd… Men vi vet det likevel!

I valgkampen er det mange temaer som kan sammenlignes med iskalde kokeplater. De får rett og slett ikke fram noen temperatur blant velgergrupper som man er avhengige av å flytte for å gjøre et godt valg.

Miljøpolitikk er en slik iskald kokeplate.

Politikkområdet HAR interesse for noen, men ikke for flere enn for en «engere krets». Dvs at på overordnet nivå er ikke miljø og klima egnet til å flytte de store velgermassene.

Men heller ikke innenfor den engere kretsen av velgere som foretar partivalg utfra miljø, er dette et sterkt felt for SV. SVs miljøpolitikk er jo kjent for disse velgerne. Og SVs miljøpolitikk er realitetsorientert. De av denne velgergruppen som opplever seg å stå på venstresida og i tillegg har en realitetsorientert tilnærming til politikkområdet – de stemmer allerede SV.

Altså er vekstpotensialet lite.

Å konkurrere med Venstre om borgerlige realitetsorienterte miljøvelgere virker lite farbart – det er uhyre vanskelig å flytte velgere over blokkene i en hektisk valgkampinnspurt. Og å konkurrere med MDG om miljøvelgere som misliker realitetsorientert miljøpolitkk er heller ikke farbart.

Blant de miljøvelgerne som ikke allerede stemmer SV er altså ikke SV noe sterkt alternativ.

Ingen «one trick pony»
Da bør de heller ikke angripe der. For det første er det lite å hente. For det andre er det ikke dette som er SVs styrke, relativt sett.

Hva er så SVs styrke?

Jo – styrken er de feltene som har fått ligge mer eller mindre brakk mens partiledelsen har kapprodd med Venstre og MDG i Lofoten:

SVs styrke er jo at de IKKE er et en-saks miljøparti, men et parti med bredt engasjement innenfor en rekke politiske områder. Blant annet innenfor områder med betydelig sterkere generelt mobiliseringspotensiale for SV enn det miljø og klima ser ut til å ha akkurat nå.

Privatisering av offentlige kjerneoppgaver, internasjonale spørsmål, arbeidsliv, sosialpolitikk og fordeling – alle disse områdene skriker jo nærmest etter at SV skal ha en tydelig røst.

Men i stedet har SV i altfor lang tid valgt å rope i kor med Venstre, MDG og miljøorganisasjonene – så lenge at de er i ferd med å bli hese og helt glemmer at det bakrommet de har bidratt til å åpne for MDG i miljø- og klimapolitikken ikke er det eneste politikkområdet der SVs løsninger har appell hos en stor nok del av velgerne til å sikre SVs fortsatte eksistens i rikspolitikken. Slett ikke.

Fokusskifte fra Lysbakken og Andersen
Og det er dette SV nå omsider ser ut til å ha forstått.

I nyhetssendingene i går hadde SV-leder Audun Lysbakken en klar og tydelig røst i spørsmålet om hvorvidt OL bør arrangeres i Oslo i 2022. Han konkluderte med et tydelig nei. Sosialdemokraten.no er ikke sikker på om vi er enige med Lysbakkens konklusjon, men det er ikke poenget her. Poenget er ikke konklusjonen – men argumentasjonen.

For SV-lederen brukte ikke miljø og klima som argument. Langt derfra. – Jeg synes det hadde vært gøy med et OL i Oslo, men jeg mener at den vanvittig gigantomane pengebruken det legges opp til omkring OL-arrangementene er noe som vi bør si nei takk til nå, sa SV-lederen.

SV må kjennes igjen som SV
Det standpunktet kan mange være uenige i. Men mange kan også være enige i det. Og mange diskuterer OL nå.

SV var tydelig på et område som betyr noe for mange – og brukte en argumentasjon man fint kan forbinde med et sosialistisk/venstreradikalt parti.

Med andre ord: SV var til å kjenne igjen.

I partilederdebatten på TV2 onsdag kveld fortsatte Lysbakken med å spille SVs aller sterkeste kort. Som ikke er å være mot OL.

Men som er å være SV.

Og da er konklusjon litt underordnet, mens argumentasjon absolutt ikke er det. Argumentasjonen fra Lysbakken er ideologisk fundert et stykke til venstre for norsk sentrum. Akkurat slik at potensielle SV-velgere kjenner igjen partiet, grunnholdningene, tankerekkene og argumentene.

– SV er partiet for anstendige arbeidsvilkår
Sosialdemokraten.no har tatt en prat med Karin Andersen, mangeårig stortingsrepresentant  for SV og nåværende nestleder i arbeids- og sosialkomitéen på Stortinget.

– Vi har sørget for at Arbeiderpartiet og regjeringa fører en politikk som ligger lenger til venstre enn hva de ville gjort uten oss, sier Andersen til Sosialdemokraten.no. – Ikke bare i klima- og miljøspørsmål, men også der. SV er en viktig stemme innad i det rødgrønne samarbeidet for anstendige arbeidsvilkår, for gode offentlige løsninger, for solidaritet og utjevning av forskjeller mellom folk, understreker Andersen.

For tida reiser hun rundt sammen med LO for å drive valgkamp på temaer som sysselsetting og anstendige arbeidsvilkår.

– Husk at det var vi som stod for og fikk til full barnehagedekning. Det er vi som har kjempet gjennom fattigdomssatsinger, og som har jobbet politisk slik at forskjellene nå blir mindre mellom folk i Norge. Og vi skal bruke de dagene som er igjen til valget på å fortelle vanlige folk hva slags alternativ vi står for innenfor fordeling, sosialpolitikk, solidaritet og oppvekst, fastslår Karin Andersen overfor Sosialdemokraten.no.

Har knekt koden
Sosialdemokraten.no mener at de nye tonene fra Lysbakken og Andersen viser at SV har knekt koden.

I stedet for å bli «enda tydeligere på miljø» – slik partiet først reagerte da pressen begynte å snakke om kannibaliseringen blant miljøpartiene – ser SV nå ut til å ha forstått at SVs sterkeste side ikke er å være tydelig på miljø.

Men derimot å være tydelig på å være SV.

Holder de seg til den linja i de 18 dagene som gjenstår til valget, er det mer enn 4 % av velgerne som vil kjenne igjen SV som sitt parti – og stemme på partiet 9. september.

Skrevet av: Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nyheter på Sosialdemokraten.no: Klikk her