Høyrepartiet Frp…??

Jeg mener det er svært vanskelig å oppdage noen klar ideologisk profil ved FRP. Jeg har tidligere brukt følgende metafor om FRPs ideologiske retning; Det er mest å sammenligne med en påskøtin tiur i Romedal almenning, «det går så kvisten sprute, hit og dit, opp og ned».

Frp-politikk svekker private og styrker staten
Mange liker å framstille FRP som det ultimate høyrepartiet. Jeg mener det er faktisk og taktisk feil av mine politiske venner å advare mot FRP fordi de representerer det ekstreme/reaksjonære høyre. Det å tømme oljefondet vil jo være å maksimere offentlig sektor! At mye av dette skal skje gjennom private entreprenører, endrer ikke resultatet: en enda mer sentral Stat, som det private næringsliv vil være helt avhengig av.

Overføres titusenvis av arbeidsplasser fra offentlig helse- og omsorgssektor til private, så er det ikke uten interesse at noen tjener penger i dette som da blir marked. Det ideologisk svært problematiske, er at en mye større del av privat sektor vil være avhengig av Statens bevilgninger og anbud, altså et privat næringsliv som lever og ånder på Statens nåde. Det finnes ingen klassiske konservative tenkere som har tatt til orde for å gjøre dette.

Når noe går galt, roper Frp på staten
Når FRP, med rette, stilte seg bak de unisone fordømmelser av SAS-ledelsens bonuser, kan dette være et utslag av rettferdighetssans og anstendighetsfølelse. Det interessante er at de går enda lengre og krever aktiv handling fra den Norske Næringsminister! Her finner vi en motsats, og med det, en klassisk høyre ideologisk tilnærming fra Trygve Hegnar. Når Hegnar hevdet at når styret i SAS hadde funnet det nødvendig å gi disse bonusene, var det ikke noen andre hadde noe med. Den klassiske kapitalisten Hegnar verner om eiendomsretten (og uvisdomsretten) mens FRP roper på Staten!

Etter at Carl I Hagen rensket ut den liberale fløyen i partiet, 15. – 17. april i 1994, har det nok funnet eksempler på klassisk liberale standpunkter i FRP. Noen liberal linje har derimot ikke sett dagslys siden. Tvert om, de siste dagers famøse utspill fra Per Sandberg illustrerer dette. Meningsbærende organisasjoner som farer med politisk kritikk skulle ikke få statsstøtte.

Sandberg ville altså bruke statsmakt mot demokratiprossesser i sivilsamfunnet. Riktignok ligger det i den liberale tradisjon en dyp skepsis til Staten og statsmakt, men ingen liberaler med vettet i behold og et snev av konsekvenstenking om egen ideologi, ville finne på å bruke statsmakt for å straffe kritikere av Staten. Det Sandberg faktisk gjør, er ved dette utspillet å sette seg i en tradisjon vi kjenner fra Stalin, Mao og Kim IL Sung!! Jeg sammenligner IKKE Sandberg med disses ugjerninger, jeg sammenligner den ideologiske viljen til å bruke statsmakt mot folkemening. Det å bruke statsmakt mot folkemening er ingen liberal tanke, og det er ikke noe belegg for å framstille den som klassisk konservativ heller. Det er bare en av tiurens utslag mellom furuleggene i almenninga.

Politisk kaotiske følelser
At en restriktiv flyktninge- og innvandringspolitikk ligger langt fra liberale verdier, er et etablert faktum. Men er slike holdninger klassisk høyre tenking? Tanken om at mennesker har ulik verdi, finner vi i nazismen, men absolutt ikke innen klassisk konservativt høyre tankegods. Derfor blir det meningsløst å løpe etter FRP med politisk målebånd og bevise noen millimeter, eller centimeter mer høyreorientering i enkeltsaker.«Høy fart, lav skatt og lang straff» er ikke ideologiske størrelser. Det er politisk kaotiske følelser!

I stedet for å forsøke å skremme velgere med et «høyresamfunn» FRP ikke kan plasseres inn i, vil jeg anbefale en ideologisk debatt med FRP. Gjerne om liberale verdier, og verdienes konsekvenser.

Erlander og Kreisky sa det godt
Sveriges tidligere Statsminister Tage Erlander sa: «Staten kan bygge gode dansplatter, menn människor måste själva dansa sine liv» Det samme grunnsyn hadde den store sosialdemokrat Bruno Kreisky, da han sa noe sånt som at: «..kommunisme, sosialisme eller kapitalisme, handler ikke om å bruke Staten eller ikke. Det handler om hvordan man bruker den, og hva man bruker den til!»

La oss se litt på hva kansler Kreisky utrettet i et land hvor konservative og katolske verdier hadde en sterk stilling. Som mange samfunn ellers, representerte den katolske kirke og konservatisme en slags «gutta på skauen» i postkommunistiske og andre frigjorte samfunn. I løpet av sin regjeringstid reformerte han Østerrikes familielover, fengslene, avkriminaliserte abort og homoseksuelle aktiviteter. Sammen med Wiens erkebiskop, kardinal Franz König gjorde han en stor innsats for å bygge broer mellom den katolske kirken og sosialistpartiet Ved siden av mange klassiske «arbeiderreformer», var han tidlig ute med å lovfeste like rettigheter for kvinner. Er ikke dette et monument over en samfunnsgjerning som er preget av liberale verdier??

Sosialdemokratisk kamp er frihetskamp
Vi kjenner den samme tilnærming og den samme verditenking fra norsk historie. Enkeltmenneskers frihet og utfoldelse skal garanteres av Staten. Det var om dette Einar Gerhardsen sa at: «jeg tror det viktigste vi har fått til, er at mennesker slipper å stå med lua i handa lenger.» Den som må stå med lua i handa er ikke fri. Den som er utestengt er ikke fri. Den som er diskriminert, er ikke fri. Sosialdemokratiets liberalisme er ikke veldig ulik annen liberalisme, men vi har funnet det formålstjenelig i bruke Staten, slik at «..människor kan själva dansa sine liv»

Når vi tar denne debatten skal vi huske at individualisme, ikke er det samme som liberalisme. Individualismen kan i sin innretning aldri bygge samfunn. Der alle er overlatt til seg selv, der enhver skal ha nok med sitt, er en situasjon der noen få har nok, mens ufriheten råder grunnen for alle andre som ikke har noe som er sitt. Jeg er ikke i mot individualismen fordi det kan være bra for svært få. (Disse svært få, har en evne til å få uansett!) Jeg er i mot individualismen fordi den er uforenlig med at «..människor kan själva dansa sine liv»

Det er etter mitt skjønn viktig at gode krefter nå slutter å peke på FRP som et slags politikkens monster under senga. Voksne mennesker tror ikke på sengemonster, og voksne mennesker finner ikke FRP som noe ytterliggående høyreideologisk parti, nettopp fordi FRP har ingen ideologi.

Tar vi debatten på disse premisser, vil vi finne mange tiurfall til høsten!

Postet av
Dag Arne Syverinsen
Få varsling om nyheter fra Sosialdemokraten.no