Støtte til massedrap i Gaza

Israels massive bombing av Gaza er grusom. Siden onsdag i forrige uke har Israel bombet mer enn 1000 steder på det bittelille landområdet som utgjør Gazastripen. Regjeringen, arbeiderbevegelsen og venstresida reagerer sterkt på det som skjer.

Akkurat som da Israel ved årsskiftet 2008/2009 hadde sitt forrige  store bomberaid mot Gaza.

Men om det vi ser nå er grusomt – med store lidelser og hittil over 70 drepte – var situasjonen ved inngangen til 2009 enda verre.

Da ble mellom 1300 og 1400 drept på palestinsk side. Rundt 300 av dem var barn. Omlag 5.300 ble såret på den palestinske siden, inkludert 1.631 barn. Tapstallene på den israelske siden var langt lavere med 13 drepte. Tre av de israelske drepte var sivile.

I en slik situasjon fant Frp det riktig å gå ut i mediene med støtte til Israel.

Ja, du leste riktig.

De mente det var riktig å støtte massedrapene på sivilbefolkningen og barn.

Der nesten hele Norge, og store deler av resten av verden, bekymret seg for de hundrevis av sivile som ble drept hvert døgn i Gaza (et område med flateinnhold på størrelse med Mjøsa), var Frp på et helt annet spor: de mente det var viktig å støtte Israels massedrap på barn, kvinner og gamle. Drap på skoleelever som søker tilflukt på skolen sin? Ikke noe problem, for Frp. Arrestasjon av journalister som dekker krigen i strid med Israels direktiver? Joda, helt fint for Frp, det også. Nødhjelpsbusser bombes av Israel? Ikkeno problem det heller, serru!

I en familie ble 12 drept, 7 av dem barn. Og hun som tok mål av seg til å bli Norges neste statsminister høsten 2009 støttet denne politikken. Da 500 mennesker var i ferd med å brennes levende på et sykehus, mente Siv Jensen at det var rett og rimelig at Israel «forsvarer seg» på denne måten.

Jeg er så ufattelig glad for at de rødgrønne partiene vant valget i 2005, slik at det ikke var Siv Jensen og Frp som skulle målbære vårt syn på Gazakrigen overfor resten av verden. Og jeg er like glad for at velgerne valgte de rødgrønne på ny i 2009, selv om galluptallene så håpløse ut året før. Nå håper jeg at norske velgere tar til vettet igjen, og sørger for å holde Siv Jensen og resten av Israel-bejublerne i Frp ute av regjeringskontorene også etter valget i høst.

Hadde Siv Jensen vært Norges internasjonale røst i situasjoner som denne, da hadde vi alle hatt god grunn til å skamme oss over å være norske.

Og så lenge Høyre, Venstre og Krf unnlater å avklare hvilken rolle de ser for seg at Frp skal ha i en eventuell framtidig blå regjering, er en stemme til ethvert av de partiene også en stemme til å få Frp som en løs kanon på dekk i ALLE MULIGE saker.

Og særlig i saker som omhandler Gaza og Israel. Der har de vist seg før som totalt rabiate. Uten at det ser ut til å skremme Høyre, Venstre  eller Krf vekk fra tanken av å sette dem inn i viktige regjeringsposisjoner.

Takk og pris at for vi har sosialdemokratiske ledere i Norge som bidrar med det de kan for å få en løsning der færrest mulig blir drept. Mens Siv Jensen reiste seg opp og ropte på mer blod i 2009, satt Jonas Gahr Støre seg på flyet for å samtale med palestinernes president Abbas for å se om det er noe han ønsket Norges hjelp til for å være nærmere en stans i nedslaktingen. –  Det finnes ingen militær løsning på denne konflikten, sa Støre. Og krevde umiddelbar tilbaketrekking av troppene.

Mens Siv Jensen altså ville ha mer blod. Og mer militærmakt.

Postet av Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her