Sju store seire fra sju store år: Enighet og forutsigbarhet rundt de store linjene i klimapolitikken

I anledning at Stoltenberg II-regjeringen nå har sittet sju år i posisjon, peker Sosialdemokraten.no ut sju store seire fra disse sju store årene. Fra før av har vi pekt ut regjeringens seier mot massearbeidsløsheten som regjeringens hittil største seier. At Norge nå har et helsevesen  i verdensklasse har vi pekt ut som den nest største seieren. Fredag ble tidenes vekst i verdiskapning og sysselsetting kåret til den tredje største seieren. Lørdag pekte vi på fjerdeplassen: Den vellykkede redningsaksjonen for norsk skole og et anstendig norsk arbeidsliv. Og i går kåret vi femteplassen: Gigantutbyggingen av veier og jernbane.

I dag utroper vi arbeidet med langsiktighet og nasjonal enighet om klimapolitikken til å være regjeringens sjette største seier i disse sju store årene for rødgrønn politikk.

Regjering med voldsomme ambisjoner
I Soria Moria-erklæringen gikk regjeringen til arbeid med voldsomme ambisjoner: Norge skal bli verdensledende innen fornybar energi. Og vi skal fortsatt være et foregangsland, og pådriver i internasjonal klimapolitikk – en rolle Norge har hatt internasjonalt siden Gro Harlem Brundtlands dager i topp-politikken.

Klimaendringene er sammen med den internasjonale fattigdommen vår tids største utfordring. Disse to problemene er knyttet sammen. Å bekjempe fattigdom er bare mulig gjennom omfordeling og økonomisk vekst. Men vi vet at økonomisk vekst lett innebærer miljøproblemer og økte utslipp av klimagasser. Vi må både løfte mennesker ut av fattigdom og redusere utslippene av klimagasser – samtidig.

Regjeringen har pekt ut fire områder der Norge særlig kan spille en rolle, og har fokusert på å sette inn kreftene akkurat her:

• Vi kan gi viktige bidrag når det gjelder håndtering av CO2 fra kraftverk
• Vi kan spille en betydelig rolle for å bevare regnskog
• Vi er en internasjonal stormakt innen sjøfart og kan spille en betydelig rolle for å redusere klimautslipp fra skip
• Vi kan ta et viktig ansvar for overvåkning og forskning på klimaendringer i polare områder

Klimamelding og klimaforlik
Med Klimameldingen fra 2007 og det senere Klimaforliket i Stortinget i 2008 leverte regjeringen klimapolitikk som både fikk bred politisk støtte fra nesten hele det rikspolitiske miljøet (unntatt Frp) – og som i tillegg høstet lovord fra miljøbevegelsen:

«Både Jens Stoltenberg og opposisjonen fortjener applaus.», Rasmus Hansson i WWF.

«Det er ingen tvil om at ambisjonsnivået nå er høyere enn da Regjeringen la frem sin klimamelding før sommeren. Det er bra og viktig.», Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet.

«Jeg får ofte kjeft for at jeg sutrer, så nå skal jeg rose regjeringen. Dette er veldig, veldig bra.», Frederic Hauge, Bellona.

– Vås!
Frp var derimot svært kritiske, og partiets stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen kalte Klimaforliket for vås.

Når man betviler at det overhodet eksisterer klimaendringer, og benekter at de i såfall er menneskeskapte, da er det kanskje ikke så rart man kaster rundt seg med karakteristikker som «vås» om den kraftfulle politikken regjeringen, Høyre, Krf og Venstre samlet seg om…

Klimameldingen og det senere klimaforliket ga – uansett hva Frp måtte mene – grunnlaget for en langsiktig offensiv miljø- og klimapolitikk, både her hjemme og gjennom norsk engasjement internasjonalt.

Blant «våset» var følgende ambisjoner og tiltak:

• Klimanøytralitet innen år 2030 forutsatt at også andre land forplikter seg til kraftige klimakutt.
• To tredjedeler av kuttene skal tas i Norge.
• Kraftig økt satsing på fornybar energi
• Jernbanen skal styrkes og øke MER enn veksten i veiinvesteringer.
• Kraftig styrke belønningsordningene i kollektivtrafikken.
• Offentlig bilpark skal være klimanøytral innen 2020.
• Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 prosent.

Innfridde forlikets innhold
I tråd med forliket fra 2008 har regjeringen og stortingsflertallet gjennomført en rekke tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Blant annet:

– Økt jernbaneinvesteringene med om lag 150 prosent.
– Innført krav og lagt om bilavgifter slik at utslippene fra bilparken går kraftig ned. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler har falt med nesten en firedel siden 2006.
– Innført grønne sertifikater. Avtalen innebærer at norske forbrukere vil yte betydelig støtte til ny produksjonskapasitet av fornybar kraft i Sverige og Norge.
– Vi er verdensledende i utvikling av karbonfangst gjennom teknologisenteret på Mongstad. I perioden 2007-2011 bevilget regjeringen 6,9 mrd. kroner til arbeidet med karbonfangst og -lagring. I 2012-budsjettet yttrligere 2,9 mrd.
– Energikravene i byggteknisk forskrift er skjerpet.
– Petroleumsvirksomheten er i tillegg til kvoteplikt, ilagt CO2-avgift. Kraft fra land vurderes ved nye utbygginger. Troll og Gjøa er elektrifisert, mens Valhall og Goliat vil få kraft fra land når de kommer i produksjon.
– EUs kvotesystem er innført i Norge. Dette har gitt reduserte utslipp og bidratt til teknologiutvikling i industrien i Norge.
– Grunnavgiften på mineralolje/fyringsolje er nominelt mer enn doblet siden 2007.
– Økt satsingen på klimaforskning Det er bevilget om lag 1 mrd. kroner i perioden 2008 – 2010 til FoU innen fornybare energikilder og karbonfangst og lagring. Videre er det blitt opprettet flere nye senter for klimaforskning.

I tillegg overoppfyller vi våre forpliktelser etter Kyoto-protokollen med 10 prosent, og bidrar internasjonalt til reduksjon av avskoging gjennom skogprogrammet.

Nytt klimaforlik – nok en gang med Frp som brems
I april 2012 la regjeringen fram en ny klimamelding, og i juni 2012 ble regjeringen på ny enig med Høyre, Krf og Venstre om et klimaforlik. Og nok en gang stod Frp på siden og klagde over enigheten. Mer kollektivtransport (belønningsordningen er på 1 milliard kroner i året fra 2014), energisparing, satsing på klima- og energifond for industrien, mer forskning, forbud mot oljefyring og en egen strategi for biogass er noe av innholdet i det nye forliket.

Klima- og energifondet for industrien er en gigantsatsing. Fondet skal hjelpe til med utvikling av ny teknologi for industri og næringsliv, og bygge på det eksisterende Energifondet. Det nye fondet vil bli tilført betydelige penger ved at Grunnfondet blir doblet til 50 milliarder kroner i 2020. De første 10 milliarder kronene kommer allerede i 2013.

Når det gjelder oljeindustrien, skjer følgende: CO2-avgiften for oljenæringa blir økt fra 220 til 420 kroner per tonn. Dette for å styrke næringens egeninteresse av å gjennomføre tiltak som vil redusere klimautslepp, som kraft fra land for nye, større utbygginger.
Mot Frps stemmer er det nå bred politisk enighet om:

– Norge skal bli karbonnøytralt senest i 2050. Å bli karbonnøytralt betyr i praksis at vi må kjøpe utslippskvoter i andre land som tilsvarer og dermed utligner all CO2 vi slipper ut i vårt eget land. Hvis det blir en global og ambisiøs klimaavtale der andre industriland også påtar seg store forpliktelser, skal Norge fremskynde fristen for karbonnøytralitet til 2030.

– Innen 2020 skal Norge kutte klimagassutslipp tilsvarende 30 prosent av utslippsnivået vi hadde i 1990. Disse kuttene kan enten gjøres i Norge, eller ved å kjøpe kvoter fra andre land slik at de kutter for oss.

En nasjonal enighet og forutsigbarhet rundt de store linjene i klimapolitikken er en av regjeringens store seire hittil. Vi kårer det til den sjette største seieren i de til nå sju store årene for den rødgrønne regjeringen.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her