Sju store seire fra sju store år: Gigantutbygging av veier og jernbane

I anledning at Stoltenberg II-regjeringen nå har sittet sju år i posisjon, peker Sosialdemokraten.no ut sju store seire fra disse sju store årene. I dag: Gigantutbyggingen av vei og jernbane skjøt først fart da den Frp-støttede og Høyre-dominerte Bondevik-regjeringen ble erstattet av Stoltenberg II-regjeringen. Resultatene innenfor samferdsel er en av regjeringens sju store seire fra de hittil sju store årene i regjering.

ØKT VEISATSING: Bevilgningene til veiformål har økt kraftig under Stoltenberg II-regjeringen.

ØKT VEISATSING: Bevilgningene til veiformål har økt kraftig under Stoltenberg II-regjeringen.

I anledning at Stoltenberg II-regjeringen nå har sittet sju år i posisjon, peker Sosialdemokraten.no ut sju store seire fra disse sju store årene. Fra før av har vi pekt ut regjeringens seier mot massearbeidsløsheten som regjeringens hittil største seier. At Norge nå har et helsevesen  i verdensklasse har vi pekt ut som den nest største seieren. Fredag ble tidenes vekst i verdiskapning og sysselsetting kåret til den tredje største seieren. I går pekte vi på fjerdeplassen: Den vellykkede redningsaksjonen for norsk skole og et anstendig norsk arbeidsliv. Og i dag femteplassen: Gigantutbyggingen av veier og jernbane.

Bevilgningene til veg- og jernbaneformål har økt med hele 50 prosent siden vi fikk rødgrønt flertall i 2005!

Høyere ambisjoner – bedre til å innfri
Og ambisjonene øker. Den rødgrønne regjeringa har vedtatt at Norge skal bygge veg, bane og havner for 100 milliarder mer de neste ti åra enn i forrige planperiode. Det er en økning på 45 prosent. Statsbudsjettene viser at løftene blir  holdt.

Og dette er noe helt nytt i norsk politikk. Tidligere regjeringer har behandlet Nasjonal Transportplan (NTP) på enn helt annen måte enn dagens regjering. Se bare på hvordan tilstanden var under den Høyre-dominerte Bondevik-regjeringen:

* NTP hadde lavere ambisjoner, ved at det var færre veier og jernbaneprosjekter i NTP da enn det er nå.

* Ikke et eneste år klarte Bondevik-regjeringen å innfri de målene NTP satt for samferdselssatsingen i Norge.

Med andre  ord: Det var lave ambisjoner, og de blå klarte ikke å innfri.

Med Stoltenberg II-regjeringen har ambisjonene økt kraftig. Langt flere prosjekter innenfor vei og jernbane er løftet inn i NTP, til en langt høyere pris enn under forgjengernes styre.

Og likevel innfrir regjeringen NTP nå!

Ja, ikke bare innfrir. Nasjonal Transportplan OVEROPPFYLLES under dagens regjering.

Det bygges faktisk MER vei og jernbane enn det NTP legger opp til.

Og det brukes MER penger enn det som var planlagt.

Stoltenberg II-regjeringen investerer tre ganger så mye i jernbane i 2012 som i 2005. Det er bakgrunnen for at flere nye anlegg nå står klare (dobbeltspor Sandnes – Stavanger, nytt dobbeltspor Lysaker – Asker), mens andre prosjekter bygges med god framdrift (Holm – Holmestrand – Nykirke og Barkåker – Tønsberg på Vestfoldbanen). Under Stoltenberg II tar Norge store steg i retning av en mer moderne jernbane!

Regjeringen mener det er avgjørende å vedlikeholde de vegene vi allerede har. Derfor økte de vedlikeholdsbudsjettet med 60 prosent i 2011. I 2012 styrker vdevegvedlikeholdet igjen. Og med nye kontrakter og en sunnere utvikling i prisene i anleggsbransjen har Norge fått mye vedlikehold igjen for disse pengene.

Bedre kollektivtrafikk – bedre miljø – bedre trafikkflyt
Regjeringen styrker kollektivtransporten i de store byområda. Godt kollektivtilbud og restriksjoner på biltrafikken skal til sammen føre til mindre kø og utslipp, og økt trivsel i byene våre – og bedre klima- og miljøløsninger for framtida.

Stadig blir det fremholdt at toget er for upålitelig. Det er regjeringen enige i. Derfor har de satset massivt på bedre vedlikehold og fornying av jernbanen, og derfor har de instruert NSB om å kjøpe nye tog. Storsatsinga på oppgradering av eksisterende jernbane er årsaken til at dobbeltsporet gjennom Oslo sentrum snart er oppgradert til Gardermobane-standard. Det er nå svært få feil på denne strekninga, ei strekning som stadig var årsak til stans i togtrafikken tidligere. Og siden mesteparten av togtrafikken i landet går innom Oslo, ramma det store deler av landet.

En vellykket satsing på kollektivtransport og jernbane fører til bedre flyt på veiene for dem som av ulike grunner må bruke bil.

MER MOTORVEI: Under den rødgrønne regjeringen bygges det mer motorvei hvert eneste år enn under Bondevik-regjeringen.

Bondevik-regjeringens logrehund bjeffer høyest
Som nevnt hadde forgjengerne til dagens regjering lavere ambisjoner, og innfridde dårligere på de lavere ambisjonene.

Likevel er de frekke nok til å kritisere dagens gigantutbygging.

De har tørket støv at det gamle «for lite, for sent»-slaagordet som de også brukte under finanskrisen. Den borgerlige  fiaskoen fra den gang har åpenbart ikke lært dem noenting.

Aller frekkest er Frp.

De var både fødselshjelper og lydig logrehund for den Høyre-dominerte Bondevik-regjeringen. Og dermed fullt ut medansvarlige for både de lave ambisjonene og de svært svake resultatene innen samferdsel fra de årene.

Likevel er det de som er aller mest høyrøstet i sin kritikk av regjeringens satsing på vei og jernbane.

Det er nesten så man ikke skulle tro det var sant.

Men sant er det.

Og særlig bruken av bompenger kjefter Frp på Arbeiderpartiet og de rødgrønne for. Så la oss bruke noen få setninger på fakta.

Fakta er at Frp er mot bompenger der de er i opposisjon – og for bompenger der de er i posisjon!

Når Frp har reell mulighet til å påvirke politikken, da stemmer de for bompenger. Det er tilfelle både i forbindelse med Oslo-pakka, utbyggingen i Vestfold, i Bergen og i Os. Alle disse stedene er Frp en del av styringen, og alle steder har de stemt for bompenger.

Og dette er ikke rart.

Mange steder er det et stort lokalt engasjement for å få bygd veg raskt, og det er derfor vilje til å ta i bruk bompenger. Poenget med bompenger er ikke å plage bilistene, men å kunne bygge mer vei raskere.

Bilistene ser fordelen med dette, selv om de fleste ideelt sett ville kjørt gratis. Bompenger er en del av årsaken til at det blir bygd mye ny veg for tida. Men det er bare en del av forklaringa. Fordi både bompengene og budsjettene har økt.

Statens vegvesen omsetter for 14 milliarder mer nå enn da de rødgrønne tok over i 2005. Det er altså ikke slik at bompengene har kommet i stede for statlige penger. De har kommet i tillegg.

Nylagt asfalt over hele landet
Det lukter nylagt asfalt over hele landet. Både store veiprosjekter (Europaveier og større riksveier) og mindre lokale veier gjennomgår nå en kraftig opprustning og modernisering. Det lukter nylagt asfalt over hele landet, og de fleste steder er det bortimot umulig å sette seg inn i bilen og vri om tenningsnøkkelen uten å ganske raskt komme til veier der det har blitt lagt ny asfalt under de siste to-tre årene.

Anleggsmaskinene og asfaltmaskinene går som aldri før.

Og det skjer i offentlig regi. Men det skjer ved hjelp av private firmaer. Dermed skaper gigantutbyggingen av veier og jernbane arbeidsplasser i privat sektor.

Høyresida ønsker en annen løsning. De vil ha noe som er utprøvd både her hjemme og i utlandet. Og som har vist seg å være en dårligere måte å bygge samferdselsprosjekter på.

Alternativet til gode løsninger heter OPS
OPS står for Offentlig Privat Samarbeid. Tanken bak et slikt samarbeid er at private skal finansiere utbyggingen og at det offentlige skal leie/lease samferdselsprosjektet tilbake fra private.

Høyre påstår at offentlig privat samarbeid (OPS) gir raskere utbygging og lavere pris.

Dette er feil.

Når regjeringen sier nei til OPS, er det ikke fordi den har ”privat-allergi.” Vegbygging og vegvedlikehold ER ALLEREDE konkurranseutsatt, og private firmaer har som nevnt en stor andel av disse oppdragene.

Den faglige evalueringa (TØI/Dovre International) av OPS sier at rask og sammenhengende utbygging også kan skje på vanlig måte og i Vegvesenets regi. Denne evalueringa viser ikke at prisen ved OPS er lavere.

Tvert om: Andre erfaringer med OPS viser at det er dyrere – både for bilistene og det offentlige.

Årsaken er at OPS-selskapet skal ha fortjeneste på prosjektet og dekning for rentekostnader på lån. I tillegg skal de ha betalt for risikoen de tar, og som i andre prosjekter tas av det offentlige.

De første norske OPS-prosjektene i Norge ble igangsatt av Stoltenberg I-regjeringen. Også andre sosialdemokratiske regjeringer i andre land har prøvd ut OPS. Og regjeringer med andre farger har prøvd det ut. Og alle steder vender de seg nå VEKK fra dette. Rett og slett fordi det fungerer langt dårligere for både bilister og for det offentlige enn hva man håpet på.

Ett unntak finnes: OPS er bedre hvis det offentlige mangler andre muligheter til å finansiere samferdselsprosjekter.

Altså at det mangler penger.

Men nå er det vel svært få som vil mene at mangel på penger er et stort problem for den norske stat…

Arbeiderpartiet og de rødgrønne står først i kampen for å sikre rask og sammenhengende utbygging av veg og bane. De har sørga for større budsjett, og med en økning på 100 mrd kr i samferdselsbudsjetta de neste 10 åra (NTP) blir det enda bedre. Rasjonell utbygging kan oppnås med utbygging i offentlig regi. Utbygginga av E6 nord for Gardermoen er et eksempel på et offentlig prosjekt som er bygd ut raskere enn OPS-prosjektene. Arbeiderpartiet er ikke mot nye modeller for vegbygging. Men det enkleste er at Stortinget bevilger nok penger. Og det enkleste er som kjent ofte det beste.

Gigantutbyggingen av veier og jernbane er blant regjeringens sju store seire fra de sju store årene den hittil har hatt i regjering. Vi rangerer det som den femte største seieren til nå.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Copyright © Alle rettigheter tilhører Sosialdemokraten.no. | Newsphere by AF themes.