Sjøkabler gir monsterregning – og strømløst Bergen!
Husker du striden fra i sommer om strømlinjene gjennom Hardanger? Husker du hvordan mastmotstanderne demoniserte nær sagt hver eneste bokstav i det fire år lange arbeidet som Statnett hadde lagt ned i forberedelser og vurderinger forut for sin anbefaling? Og husker du hvordan særlig Arbeideerpartiet ble skjelt ut av både regjeringskollega SV – men også av Venstre, Krf, Høyre, Fremskrittspartiet, en rekke forståsegpåere og et samlet pressekorps – anført av kommentatoradelen?
Etter å ha blitt pisket rundt i noen uker, sa Jens Stoltenberg at han ville ha en vurdering fra uavhengige eksperter på de påstandene som ble fremsatt fra mastmotstanderne. Fire utvalg ble satt ned. Og i dag kom dommen.
Den var knusende.
Men i motsetning til hva hylekoret fra i sommer håpet på, var den ikke knusende for Jens Stoltenberg eller Terje Riis Johansen. Den var derimot knusende for dem som mener at sjøkabel er konkurransedyktig på pris, teknologi, leveringssikkerhet og miljø i forhold til master.
La meg ta noen highlights for deg (full versjon av rapportene finner du ved å klikke her):
- På side 13 i rapporten fra Utvalg 1 slås det fast at prisen for sjøkabel vil bli opp mot 5,6 milliarder kroner. Da er kostnadene for et landanlegg i Kvam ikke medregnet (pris 180 millioner). Luftledninger vil til sammenligning koste 1 milliard (samme side). Altså en merkostnad på nesten 5 milliarder kroner.
- På side 17 i rapporten fra Utvalg 1 slås det fast at reparasjoner av sjøkabel vil være teknisk utfordrende og svært dyrt. Prisen vil være mellom 50 og 100 millioner kroner hver gang det oppstår en feil.
- På side 21 i rapporten fra Utvalg 1 står det: «De vanligste forbigående feil på luftledninger innkobles automatisk i løpet av noen sekunder, mens kabelfeil kan ta alt fra dager til måneder å reparere.»
- På side 4 i rapporten fra Utvalg 2 heter det: «Om Norge ska kunna utnyttja sin vattenkraft som reglerkraft gentemot en kraftig vindkraftutbyggnad i Norge och i Europa, onshore och offshore, måste förutom at fler utlandsförbindelser byggs också det norska centralnätet dimensioneras så att det kan tillåte större trasitflöden, vilket skiljer sig markant från dagens situation och krav på nätet.»
- På side 6 i rapporten fra Utvalg 2 slås det fast at dagens driftssikkerhet i BKK-området (altså Bergen og omegn) ikke oppfyller de krav som stilles hverken i Norge eller i Europa. Sjansen for et større strømavbrudd beregnes til hele 50 %!
- Påstanden om at «strømmen skal ikke til Bergen, men til Nordsjøen» plukkes helt fra hverandre på side 100 i rapporten fra Utvalg 3. det samme med påstanden «bruk gasskraft så slipper vi både master og sjøkabel».
- Fra 2018 vil det kunne være FLERE HUNDRE TIMERS EFFEKTMANGEL (det betyr i praksis utkobling av strømmen i deler av BKK-området), slås det fast på side 104 i rapporten fra Utvalg 3.
Som sagt: Knusende.
Men den viser også noe annet: Nemlig at dersom regjeringen skulle høre på hylekoret – da knuses også din og min privatøkonomi med en gedigen monsterregning for moroa. Alternativet innebærer også jevnlig strømutkobling i Bergen!
Se et øyeblikk bort fra at master går MYE raskere å bygge. Se bort fra at master er MYE enklere å vedlikeholde. Se bort fra at master gir MYE bedre forsyningssikkerhet av strøm til Bergen. Og se bort fra at master på fjellet gir MYE mindre inngrep i det visuelle miljøet enn kabelstrekk ned fjellsidene til gedigne muffeanlegg i sjøkanten.
Se i stedet kun på økonomi akkurat nå.
Og du som er tilhenger av sjøkabler, og vil presse igjennom et slikt alternativ uansett hvor mange andre gode grunner det er til å velge master, vær så snill å forklare meg hvordan du ser for deg at regningen skal betales.
Det mest sannsynlige scenariet er i følge utvalgsrapporten at hver enkelt husstand i Norge får en ekstraregning på – hold deg fast – 25.500 kroner!
Hver eneste husstand! I hele Norge!
Og det altså for en ny kablingspraksis som alle faglige eksperter fraråder – til dels svært sterkt.
Eller du kan be om at samfunnet tar kostnaden – og finansierer det ved å kutte på utdanning, helse, omsorg, samferdsel eller andre sektorer. Hvor mener du at samfunnet i dag bruker for mye penger? Hva skal kuttes ut eller spares inn på, slik at pengene i stedet kan kastes ned på nesten 900 meters dyp i Hardangerfjorden?
Når du har grublet ferdig på dette, har jeg tre korte spørsmål til som du kan svare på – det går kjapt, og jeg skal svare på dem selv også.
Klar?
Her er de:
To av utvalgene mener det er tidsmessig mulig å velge en sjøkabelforbindelse og mestre driften i en mellomperiode – med tre klare forutsetninger. For det første at det innføres et eget prisområde i Bergen, for det andre at det er en stor risiko for flere strømavbrudd og for det tredje at det investeres i å øke gasskraftproduksjonen på Mongstad.
Spørsmålene blir da:
1. Aksepterer du at strømmen er 3 ganger dyrere i Bergen enn i resten av Norge, slik Utvalg 3 slår fast på side 120 i sin rapport? Altså at der resten av landet får en regning på 7.000 kroner, vil bergenserne sitte med en regning på 21.000 kroner for samme forbruk? Hvis du ikke aksepterer dette, faller forutsetningen om et eget prisområde.
2. Hvor mange ganger i året aksepterer du at skoler, sykehjem og privatboliger i Bergen må rulle frem dieselaggregat fordi strømnettet kobles ut i mangel på strøm? 1 gang årlig? 5 ganger årlig? 10 ganger? 50? Aksepterer du ikke muligheten for et betydelig antall utkoblinger av strømmen i Bergen, aksepterer du ikke en av de viktigste premissene for sjøkabel.
3. Mener du det er fornuftig å investere i økt kapasitet på Mongstad når kapasitetsøkningen bare skal fylle et midlertidig behov, og når vi vet at gasskraft er LANGT dyrere enn vannkraft og overhodet ikke konkurransedyktig på pris, samtidig med at vi i dag ikke har teknologi på plass som renser utslippene – slik at våre samlede klimagassutslipp øker og ambisjonen om å redusere de norske bidrag til drivhuseffekten ryker?
I tillegg mener Statnett i en pressemelding at en slik løsning forutsetter at forbruket i regionen ikke øker og at det kun i begrenset grad investeres i ny fornybar energi i regionen før etter at en langsiktig nettløsning er på plass.
Jeg lovte å svare på spørsmålene: 1. Nei. 2. Uakseptabelt å planlegge for utkobling. Målet må være null. 3. Nei.
Sånn.
Og da er også konklusjonen klar: Regjeringen bør heller etes levende av kommentatoradelen i norsk presse og tape de neste tre stortingsvalgene enn å gå inn for sjøkabel i Hardanger!
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Relaterte nyheter:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013869
http://www.vl.no/samfunn/article114096.zrm
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013889
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10029558
Så dyp som hardangerfjorden er, behøver man ikke være partikkelfysiker for å forstå at en sjøkabel ville bli dyrt.
Synd at AP har latt seg blokkere av SV slik at det ikke har blitt bygget et gasskraftverk i området. Et slikt ville føre til flere fordeler:
– Kablen ville bli overflødig
– Behovet for å importere kraft til Norge (fra brunkullkraftverk i østeuropa) ville blitt mindre, og slik sett ville totale co^2-utslipp på verdensbasis blitt redusert, for ikke å snakke om at svovelutslipp fra kullkraftverkene ville bli redusert.
– Mindre transport av kraft, ville redusert svinn fra transporten.
– Det ville skape arbeidsplasser
– Det ville hjelpe til å skape kompetansemiljer for gasskraft i Norge, gjerne også innen høyteknologisektoren knyttet til utslippsreduksjon
– På toppen av dette, ville det antageligvis også vært økonomisk gunstig.
Men med SV i regjering, ser det ut som om regjeringen agerer ut i fra en populistisk ryggmargsreaksjon, i stedet for å gjøre det AP utmerket godt vet er det beste på alle (realistiske måter).
Alternativt kunne man selvfølgelig gjøre det som er det eneste fornuftige/konsekvente alternativet, nemlig å øke elavgiften såpass at forbruket faktisk ble vesentlig redusert. Siden nordmenn flest har så god råd som de har, ville en relativt dramatisk økning være nødvendig. Kraft måtte gjøres så dyrt at folk faktisk reduserte temperaturen i stua, skrudde av lyset i rom de ikke oppholdt seg i, samt dusjet kortere. Selv om dette ville være det aller beste for miljøet, er det neppe flertall for dette i opinionen.
Så i stedet har regjeringen valgt å stikke hodet i sanden ved å la være å bygge kraftverk, men heller importere kraft fra sentraleuropa, hvilket er den dårligste tenkelige løsningen, både økonomisk og miljømessig.
Hadde vært fint om AP hadde klart å sto imot presset fra SV, der SV er på det mest irrasjonelle, slik som her.
Blir interessant å se dersom H+Frp vinner neste valg, om H klarer å stå imot det irrasjonelle populstiske presset fra Frp.
Hehehe, som vanlig meget spissformulert.
Men uansett så er også mine svar nei, nei og nei.
Håper AP viser at de har baller slik de delvis viste under Amelie saken.
Fra side 104, utvalg 3.
«Dersom forbruket på kalde vinterdager vokser raskere enn forventet, eller oppstart av den andre
turbinen ved EVM blir utsatt, kan effektsituasjonen gradvis bli mer utfordrende. Det samme gjelder
hvis Modalen-Mongstad-Kollsnes blir forsinket. Sannsynligheten for utkobling av forbruk vil fortsatt
være lav, men behovet for nye tiltak vil gradvis øke.
Fra rundt 2018 er det en viss mulighet for flere
hundre timer med effektknapphet hvis det i tillegg til høyere forbruksvekst og/eller forsinkelsene
nevnt over skulle komme en spesielt kald vinter.»
Vi er helt enige her, men kom igjen. «en viss mulighet» og «sannsynligheten for utkobling av forbruk vil fortsatt være lav» står det. Du er nå litt vel bombastisk..
Tror du bommer litt på det med sokkelen.
Troll A: 100MW – 200MW etter kompressoroppgradering
Gjøa: 35-40 MW
Legg til at Kollsnes (280MW) forbruker mest om vinteren (som Troll A)
En avelektrifisering av gjøa og troll vil helt klart hjelpe på. Du frigir i størrelsesorden 250 MW med effekt – i overkant av 10% av forventet effektforbruk.
En bygging av gasskraftverk vil kunne sikre anleggene (Sture/kollsnes kan ha felles – de er naboer) i øygarden og Mongstad..
Jeg har lest store deler av rapport III og det er skremmende lesning.
Det du «konkluderer» med her i bloggen din er en ren avsporing. En må spørre seg HVORFOR området BKK er kommet i den situasjonen det er. Er det fordi forbruket til den jevne vestlending øker? Eller er det fordi forbruket i petroleumsindustrien i Hordaland øker? Svaret er krystallklart….
Det legges til grunn i rapporten at petroleumsindustrien i dag totalt forbruker 460 MW av et totalforbruk på 1800 MW innenfor BKK’s område. (Tabell 5-6 på s. 51).Av dette er 105 MW direkte knyttet til elektrifisering av Troll og Gjøa.
Hvor mye som ellers direkte er knyttet til å sende gassen til kontinentet har sikkert andre bedre tall på, men det er et faktum at av et samlet forbruk på 1800 MW innenfor BKK’s område er 460 MW av dette (eller over 25%) knyttet til petroleumsindustrien. Dette gjelder Kollsnes, Sture, Mongstad, Troll og Gjøa. (S. 46-51)
Likevel sier rapport III at dette ikke er et nasjonalt anliggende, og anbefaler at det STRAKS og så snart som mulig innføres et eget prisområde for BKK alene… Dette er sprengstoff! Både politisk og økonomisk. Vi skal få dele INNTEKTENE fra petroleumsvirksomheten med hele Norge, men se utgiftene pga. at 25% av strømforbruket i regionen går til petroleumsindustrien, og har laget en flaskehals, nei se det skal vi – regionalt – ta konsekvensen av og regningen for. Jeg håper mange skjønner hva jeg faktisk beskriver her. De har selv vist modeller i rapporten som viser at dette kan gi priser TRE ganger så høye innenfor BKK’s område som det området vi er i nå. (Elspot-område 5). Før ble dèt kalt ran….
På toppen gjør gruppen sågar kost/nytte-beregninger og nevner kun av-elektrifisering av Gjøa/Troll-A (som ville løst dette til Sima-Samnanger var på plass) med få ord, og skriver at kostnaden nasjonalt med det er for stor….
Men å pålegge bergensere å betale for oljeinsustriens vekst som har kommet UTEN nødvendig oppgradering i strømnettet – se det er greit. Andre plasser i rapporten konkluderes det med at det er en reell fare for strømbrudd i regionen gitt at visse ting oppstår samtidig. Men det er kanskje ikke så farlig?
Jeg tenker; prinsippet om nasjonal kost/nytte ift. oljeindustrien mot regional kostnad er så til de grader brukt feil i rapporten. Vi kan bidra med olje og gass, men kostnaden pga. strømforbruket som følger derav? Se den må vi selv ta konsekvensen av. Det ville vært like naturlig (bedriftsøkonomisk) å sagt at derav skal vi ha tilsvarende mer av inntektene. Ikke sant?
Da vekst i forbruk for alvor steg privat i Norge ble det legitimt å legge ned kraftkrevende industri for å frigjøre kapasitet til dette. Nasjonalt. Nå sier en at forbrukere som allerede HAR spart (forbruket pr. husstand har falt temperaturjustert), skal betale for vekst i en nasjonal næring… Et eget prisområde (BKK) vil gi svekket konkurranse-evne og eksport for regionen, men det vil en vel løse med å ansette flere papirflyttere til å vurdere og kompensere for denne effekten? Molbo heter det. Jens Stoltenberg og co trenger å stikke fingen i jorda og innse at dette gikk for fort. elektrifiseringen vha. vannkraft gikk for fort. Vi hadde ikke infrastruktur på plass til å dekke denne etterspørselen. Vi må nå ta et skritt tilbake. Av sikkerhetsmessige, konkurransemessige og kostnadsmessige hensyn.
Jeg vil også advare på det sterkeste mot å la det se ut som om at Hordaland har et netto importbehov av strøm. Dette er riv ruskende galt. Eksport FRA Hordaland (BKK) er stor hvert eneste år. Og skulle en ta med årsproduduksjon fra Sima (ligger i Hordaland) er eksporten formidabel fra dette området. Til andre plasser av landet og utenlands. Problemet er knyttet tiul produksjonsKAPASITET når det er som kaldest. Fordi petroleumsindustrien drar 25% av forbruket. Les rapporten.
Vi her vest kan ikke fortsette å la oss behandle på denne måten. Dette går bare ikke lengre. Noe må gjøres. Jeg frykter landet går i oppløsning over tid om ikke likhetsprinsipper opprettholdes i samfunnet vårt. En KAN ikke pålegge en liten del av befolkningen en stor byrde for et nasjonalt anliggende. DET er det som skjer nå.
Takk
«3. Mener du det er fornuftig å investere i økt kapasitet på Mongstad når kapasitetsøkningen bare skal fylle et midlertidig behov, og når vi vet at gasskraft er LANGT dyrere enn vannkraft og overhodet ikke konkurransedyktig på pris, samtidig med at vi i dag ikke har teknologi på plass som renser utslippene – slik at våre samlede klimagassutslipp øker og ambisjonen om å redusere de norske bidrag til drivhuseffekten ryker?»
Er det dette Norge skal betale for da? Andre land bryr seg ikke med slike drastiske tiltak så da må kanskje Norge ta deres regning? For disse mastene handler vel ikke om strømforsyning til Berge. Det handler om å elektrifisere sokkelen slik at det skal se bra ut på papiret. Norge skal nok også fortsette med å eksportere gass til kontinentet og samtidig importere strøm. Eller at søppelbrenning blir gjort i Sverige i stedet for Norge. Da blir Norges klimautslipp seende bedre ut på papiret, selv om det egentlig skader miljøet på globalt basis.