Foreldre som mishandler sine barn til døde
Reportasjene i mediene den siste tida om foreldres dødelige vold og drap av egne barn, har sjokkert oss alle. Et lite lyspunkt er at vi har en regjering og en justisminister som allerede i mange år har gjort en formidabel innsats mot vold i nære relasjoner. Uten innsatsen fra særlig Knut Storberget for å løfte dette problemfeltet inn i aktiv politikk, ville barnas situasjon vært verre enn den er. En egen handlingsplan med ikke mindre enn 50 konkrete tiltak er iverksatt, og resultatene ser vi tydelig.
Barns rettssikkerhet er styrket betraktelig. Det er opprettet egne barnehus for å gi bedre tilbud til barn som utsettes for overgrep ved at blant annet medisinsk undersøkelse, dommeravhør og behandlingtilbys samlet. I år åpner enda et barnehus, denne gangen i Stavanger. Jeg våger påstanden om at ingen barnehus ville blitt etablert uten Storbergets innsats.
I fjor sommer åpnet en nasjonal alarmtelefon for barn og unge, hvor både barn og unge selv, samt bekymrede voksne får mulighet til å si fra om sin bekymring for et barn som utsettes for ulike former for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Alarmsentralen har telefonnummer116111 og nettadressen er www.116111.no. Bare det første halvåret var det over 2000 som ringte alarmtelefonen.
Voldsoffererstatningsloven er endret slik at hvis et barn opplever vold mot nærstående person, og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillit, har barnet rett til oppreisningserstatning. Og i den nye straffeloven som ble vedtatt i stortinget i mai 2009, er den øvre strafferammen for mishandling i nære relasjoner økt fra 3 til 6 år, og for grov mishandling fra 6 til 15 år. Det også lagt opp til en betydelig straffeskjerpelse innenfor disse strafferammene. Dersom barn er vitne til volden som utøves, skal dette tillegges skjerpende vekt i straffeutmålingen.
For å styrke rettssikkerheten for små barn i alderen 0 til 3 år som dør plutselig og uventet, skal det gis et obligatorisk tilbud om dødsstedsundersøkelse i regi av helsetjenesten. Hovedformålet er å fastsette dødsårsak samt å fremskaffe kunnskap i forebyggingsøyemed. Dersom dødsfallet kan skyldes en straffbar handling, skal det gis melding til politiet.
Alle politidistrikter er nå pålagt å ha minstestandard 100% stilling for familievoldskoordinator. Denne stillingsfunksjonen omfatter også koordinering av seksuelle overgrepssaker. Det er i dag en rekke politidistrikter som har avdelinger eller team for etterforsking av vold og seksuelle overgrep.
Innsatsen for å beskytte og hjelpe barn som er utsatt for vold i nære relasjoner styrkes gjennom å videreføre prosjektet ”Barn som lever med vold i familien”.
Det er behov for å styrke kompetansen til lærere, førskolelærere og annet relevant personell når det gjelder å avdekke vold mot barn, gi støtte til barn som har vært utsatt, og kunnskap om hvilke instanser som kan bistå når det avdekkes tilfeller av vold,
Nytt forsknings- og utviklingsarbeid iverksettes., og arbeid som allerede er i gang videreføres. Politidirektoratet evaluerer politiets arbeid med vold i nære relasjoner. Det gjennomføres omfangsundersøkelser om forekomsten av vold mot barn i nære relasjoner.
Holdninger skal endres. Som et resultat av handlingsplanen er det allerede gjennomført en rekke tiltak, bl.a. Har teaterforestillingen «Sinna Mann» sammen med en opplysnings- og informasjonskampanje vært sett av titusenvis for å bidra til å øke kunnskapen og endre holdningen om vold mot barn. En animasjonsfilm basert på «Sinna Mann» er også laget og distribueres i år til hele landet.
Drap og alvorlig vold mot egne barn henger ofte sammen med psykiske problemer. Å styrke psykiatrien er dermed også en viktig strategi mot barnedrap og vold mot barn. I statsbudsjettet for 2008 fikk psykisk helse tilført nesten en milliard kroner mer enn i 2007. I 2009 og 2010 er dette videreført som en styrking av rammene til kommunene og de regionale helseforetakene.
For å kunne gi langsiktig hjelp til barn hvor en av foreldrene har psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet, har regjeringen igangsatt en flerårig satsing for å identifisere og følge dem opp. Det er bevilget i alt 20 millioner kroner til regjeringens forsterkede innsats overfor barn og unge i risikosituasjoner. I tillegg har Barne- og likestillingsdepartementet bevilget midler blant annet til å styrke kompetansen i barnevernet. Formålet er å gi tidligere hjelp til barna, styrke veiledning og kompetanse i tjenestene, gi langsiktig oppfølging av barna, øke forskningsaktiviteten, spre erfaringer og stimulere frivillige organisasjoner til tiltak. Det legges vekt på tiltak som kommer barna direkte til gode.
Arbeiderpartiet vil fortsette styrkingen av de psykiske helsetjenestene, med vekt på tettere samarbeid mellom allmenn- og spesialisthelsetjenesten og mer tilgjengelige helsetjenester til de mest sårbare gruppene. Bl.a. Satses det sterkt på forpliktende lokale samhandlingsmodeller, ACT-prosjekter (aktivt oppsøkende behandlingsteam) og flere psykologer i kommunene.
Helsetilsynet har flere ganger pekt på at mange kommuner har mennesker som trenger mye hjelp – både fra det psykiske helsevernet og fra kommunen. Tilsynet har sagt at kommunene ikke får god nok faglig og praktisk støtte fra spesialisthelsetjenesten, slik at mange mennesker risikerer å få et uforsvarlig tilbud. Dette berører selve kjernen i samhandlingsreformen som helsedepartementet nå jobber med. Vi må klare å sikre mennesker med psykiske problemer et godt og trygt liv utenfor institusjon, uten omfattende tvangsbruk. Det krever tettere oppfølging og bedre samarbeid mellom alle berørte tjenester, ikke minst mellom politi og psykisk helsevern.
Arbeiderpartiet har tro på at det vi trenger mer av er hjelp til mennesker FØR de blir alvorlig psykisk syke og god oppfølging ETTER at de har vært til behandling i sykehus. Dette er så komplekst og sammensatt at vi trenger en politisk ledelse som ikke tyr til lettvintheter – men som gjør jobben grundig selv om det er vanskelig, og selv om arbeidet sjeldent når frem til tabloidavisenes forsider. Derfor er jeg usigelig glad for at vi har en regjering og en justisminister som gjør nettopp det.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Relaterte artikler:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005323
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005126
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005136
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005058
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005373
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005460
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005556
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005560
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005569
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005572
Så fint at du fremhever Storberget i denne kampen mot vold i nære relasjoner. Regjeringen gjør svært mye som skal gjøre rettsikkerheten til disse barna bedre. Ikke minst at de oppdages og hjelpes på ett tidlig stadium. Hvis alle engasjerer seg litt og vil øke sin kunnskap om barn som opplever vold i hjemmet vil barna få bedre hjelp. De sier sjelden i fra selv om hva som skjer bak hjemmets fire vegger. Har selv møtt Storberget ved flere anledninger i denne kampen for barnas beskyttelse. Dette tar han på alvor. Det bør alle gjøre. Alle kan være den ene som redder ett barns liv.
Helseministeren bryr seg ikke det minste om at de fleste voldsutsatte barn ikke får hjelp med sine traumer når de blir pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien. Det gjorde heller ikke den forrige, eller hun før der igjen. Det kom ikke et pip fra Sylvia Brustad da en studie i 2006 viste at behandlerne overser voldsbakgrunnen hos 99 prosent av voldsutsatte BUP-pasienter.
….og hykleriet til politikerene vil ingen ende ta.
De som virkelig trenger beskyttelse siden de ikke kan snakke for seg blir slaktet hvert eneste år med politikernes velsignelse.
Hadde de virkelig ment noe med beskyttelse av barn så hadde de beskyttet det ufødte liv.
Det er svært viktig for disse barna at de sterke inntrykkene blir bearbeidet. Jeg mener at alle barn som opplever slike traumer bør få ett obligatorisk tilbud om hjelp til å sortere disse inntrykkene. Det må skje allerede når barna er små. Store psykiske problemer som voksne kan bli utfallet hvis det ikke skjer. Her må alle på banen og gi det man kan til disse barna. Forebyggende arbeid er svært viktig. Mange vet, men gjør ikke noe for disse barna som lider etter vold i hjemmet. Svært mange av de som utøver vold i familien har ikke en diagnose. De ser ikke selv at de har problemer. De står kanskje aldri til ansvar for voldens konsekvenser. Mange for nok ikke en diagnose før de har begått ett drap. Da har psykatrien kommet litt sent på banen.
Hei Frode!
Selv om du er uenig i abort-politikken, er det vel mulig for deg å ha oppfatninger om hvordan politikerne best kan jobbe mor foreldrevold og barnedrap? Det er trist dersom din omsorg for barn slutter ved fødselen.
Mvh
Bjørn Jarle
Knall at du setter fokuset på dette!
Ser også at noen dessverre snur fokuset mot andre saker som ikke er bra! Det har ikke noe med saken å gjøre! Her kan vi gjøre noe, og vi må gjøre noe!
Et av skrittene på veien, er å snu fokuset bort fra at vold dreier seg om kjønn! Det spiller ingen rolle om det er far eller mor for offeret!
Det er et veldig følsomt tema, for en skal tro offeret, og en skal ikke lage mistenksomhet eller kriminelle av de som ikke utøver vold.
«Hei Frode!
Selv om du er uenig i abort-politikken, er det vel mulig for deg å ha oppfatninger om hvordan politikerne best kan jobbe mor foreldrevold og barnedrap? Det er trist dersom din omsorg for barn slutter ved fødselen.
Mvh
Bjørn Jarle»
Min omsorg for barn slutter ved fødselen…
Var det dette du fikk ut av mitt innlegg?
Det er sant som de sier – man ser det man vil se
Stian: Om det var meg du siktet til mht å snu fokuset:
Når BUP ikke oppdager 99 prosent av voldsutsatte barn som mottar psykiatrisk «hjelp», så får volden fortsette også mens barna får behandling (som blir feil eller mangelfull).
Dette blir ikke troverdig fordi det er tatt ut av proporsjoner.
Vi har en barnefjernstjeneste som systematisk og kynisk traumatiserer barna ved å fjerne dem fra sine foreldre. Statistikken viser at barn som bor sammen med steforeldre opplever det vi kjenner fra folkeeventyret om hva stemoderlig behandling kan være. Enten barna heter Christian eller noe annet så er det grundig dokumentert at voldsfrekvensen er vanvittig mye høyere fra foreldre som ikke er genetisk knyttet til barna. Dersom begge «foreldrene» er fremmede så skulle man kunne anta at faren for urimelig vold vil kunne øke ytterligere.
Tenk bare hvor urimelig det er å bli fjernet fra sine foreldre på fordomsfullt synsegrunnlag, f.eks. fordi en eller begge foreldre tilhører en minoritet av etnisk, politisk, religiøs eller kulturell art. Det at barna skal fjernes tidlig nok til å kunne påføres PAS gjør ikke saken bedre. Forbedringen av barnevernet ser for meg ut til å gå ut på å gjøre samme ugjerninger som før, med samme kjeltringefaktor, men med mindres sjangse for å bli tatt.
Ved å overdrive feil fra ekte foreldre oppnår du å dekke over den omfattende barnemishandlingen som skjer og vil skje fra uekte foreldre. Dette gjelder slett ikke bare katolske prester.
Og homsene støtter foreldrestigmatisering som nyttige idioter i håp om å få lettere tilgang til andres barn.
En skulle tro at norske politikere ikke har fulgt med på Tore på Sporet. De biologiske båndene er viktige uansett hvor mye barna blir hjernevasket til å mene noe annet.
Finn Åge Sagbakken: De biologiske «båndene» er ikke viktige uansett. Du kan neppe skjønne mye av hva det vil si å bli msihandlet av sine foreldre år ut og år inn. At flere steforeldre er voldelige enn biologiske foreldre, rokker ikke ved det faktum at en del biologiske foreldre er aldeles grusomme mot sine barn.
«Bare det første halvåret var det over 2000 som ringte alarmtelefonen.»
Ja, dette er jo den nye morrotelefonen for barn og unge. De ringer inn alt mulig sprøyt og har det moro med å legge det på nett.
En mengde av disse barna hater jo barnevernet og alt tilgrenset. Så da bruker de «morotelefonen» deretter. Dette bruker da alarmtelefonen som dokumentasjon for sin nødvendighet. De eier ikke skam.
«Det er behov for å styrke kompetansen til lærere, førskolelærere og annet relevant personell når det gjelder å avdekke vold mot barn, gi støtte til barn som har vært utsatt, og kunnskap om hvilke instanser som kan bistå når det avdekkes tilfeller av vold,»
Hvor skal den kompetansen hentes fra? Fra det ikke-vitenskapelige «fag»miljøet av psyko- og sosiobabbel? Det må jo først opprettes et reelt fag, som ikke bare er en ideologisk kvikksand som drukner folks rasjonelle tenkning.
«Det gjennomføres omfangsundersøkelser om forekomsten av vold mot barn i nære relasjoner.»
Hva skal vi med propagandaundersøkelser som ikke bygger på vitenskapelige metoder? Jo, liksom-dokumentere ideologisk babbel.
Det er nå så mye av dette luftslottet at jeg føler behov for å lage en Facebook-gruppe «Vi som ikke er nyttige idioter».
DET FINNES IKKE ENORME MENGDER VOLD I NÆRE RELASJONER.
«Har teaterforestillingen «Sinna Mann» sammen med en opplysnings- og informasjonskampanje vært sett av titusenvis for å bidra til å øke kunnskapen og endre holdningen om vold mot barn.»
Ideologisk propaganda er IKKE kunnskap.
«Drap og alvorlig vold mot egne barn henger ofte sammen med psykiske problemer. Å styrke psykiatrien er dermed også en viktig strategi mot barnedrap og vold mot barn.»
Mobbingen av folk med såkalte psykiske problemer…
Burde man ikke heller starte med å stille krav til empirisk dokumentasjon for spesielt klinisk psykologi, før man later som om også disse farer med reell kunnskap?
Mennesket vil bedras. Kommer det politikk og religion med i bilde, så damper den rasjonelle tenkningen bort hos veldig mange.
«Arbeiderpartiet vil fortsette styrkingen av de psykiske helsetjenestene, med vekt på tettere samarbeid mellom allmenn- og spesialisthelsetjenesten og mer tilgjengelige helsetjenester til de mest sårbare gruppene.»
Dette kalles overvåking av stigmatiserte grupper, og er et overgrep. «Store Mor» ser deg…
«Dette er så komplekst og sammensatt at vi trenger en politisk ledelse som ikke tyr til lettvintheter»
På det punktet har de falt for lenge siden. Alle anarkister, reelle liberalsosialister, libertarianister og liberalister VET at det er ikke mulig å drive storstilt STYRING uten å ty til overforenkling og lettvintheter.
Derfor trenger vi få bort SV, Ap, SP og KrF, som alle har falt i denne fellen o0g derfor fører oss inn i kontrollsamfunnet. Venstre og Høyre ligger ikke langt etter, og FrP kommer jo også diltende den veien.
Det er en tragisk politisk utvikling som glorifiseres i media, og forfører folket. Vi har hatt kommunismen, fascismen/nazismen og har nå den tredje bølgen med ekstrem statsmakt. Måtte det bli den siste!
Viktigheten av biologiske bånd er bevist.
Et eksempel er ASKEPOTT-EFFEKTEN:
Blant kanadiske førskolebarn som lever med to biologiske foreldre er omtrent 1 av 3000 registrert som utsatt for barnemishandling, mens 1 av 75 som lever med en steforelder er registrert som utsatt for barnemishandling.
http://no.wikipedia.org/wiki/Askepott-effekten
40 ganger farligere å leve om EN biologisk foreldre byttes ut med ikke-biologisk person.
Ved omsorgsovertakelse blir biologiske foreldre byttet med TO ikke biologiske personer.
Får man da en hundredobling i voldsrisiko, siden ingen biologisk betingede instinkter beskytter barnet?
Les mer om problemstillingen her:
http://www.mhskanland.net/page64/page65/page5/page5.html
Eller på engelske Wikipedia:
http://en.wikipedia.org/wiki/Cinderella_effect
Det er derfor at vi har begrepet «stemoderlig behandling» i vårt språk. Dette har nemlig vert kjent i flere tusen år.
Som professor Marianne Haslev Skånland påpeker, så gir barnevernsmyndighetene blaffen i hele problemstillingen. I vår tid er vi nemlig blitt så «kloke» at vi kan glemme at mennesket er et biologisk vesen, og drive konstruiksjonisme slik «vi» selv vil ha de sosiale båndene. Få med dere serien «Hjernevask», og se konstruksjonistene / kjønnsforskerne / sosio-bablerne spikre seg selv på korset.
Vel, Platon lekte også denne leken, og det gikk heller ikke bra.
Når det kommer til vold i nære relasjoner så syns jeg den her er knallish. Det er en videosnutt med Alex Jones, som ikke er helt politisk korrekt; dessuten er han dårlig i norsk. Men som typisk amerikaner så tror han at han er god i engelsk. Dessuten har han en stemme som minner om tvilsomme kosttilskudd.
Men han er underholdende og uansett hva han måtte mene så er han stort sett etterrettelig med fakta i sine programmer på Prisonplanet TV (9.21):
http://www.youtube.com/watch?v=41g7y3CsFBM
Man kan jo lure hva slags rettsamfunn man lever i da en far som voldtok sine 3 døttre hver dag i 6 år allikevell kan kreve og har fått samværsrett med sine døttre.
Obligatorisk tilbud ved dødsfall blant småbarn??
Det skal ikke være et tilbud men et krav.
Dør en unge så skal det foretas en obduksjon og gransking av saken ellers blir det jo som vanlig ingenting av.
Foreldre som mishandler sine unger burde rett og slett miste enhver rett til å treffe desse igjen.
Og da snakker jeg ikke om en dask på hånda, men om grov vold.
Har selv jobbet i psyk og sett psykisk syke mødre gående hjemme med småbarn hvor mor raver rundt i huset naken med mens blod og avføring over alt.
Det er mulig det å få barn er en menneskerett.
Men barna har også en menneskerett på å ikke bli slått halvt ihjel.
Men her er det som med annen vold og kriminalitet.
Det er først og fremst utøveren som man skal værne om og støtte.
For desse gjelder menneskerettene selvsagt.
Ofrene er blitt redusert til ting som er på feil sted til feil tid.
Uten noen form for menneskeretter.
Man burde kansje begynne å tenke på at for å kreve menneskeretter så må man faktisk respektere andres menneskeretter.
Gjør man ikke det, neivel da får man bare sitte innesperret, eller miste det fordeler det er å leve i et samfunn.
Finn Åge Sagbakken: «Vi har en barnefjernstjeneste som systematisk og kynisk traumatiserer barna ved å fjerne dem fra sine foreldre. Statistikken viser at barn som bor sammen med steforeldre opplever det vi kjenner fra folkeeventyret om hva stemoderlig behandling kan …»
Her mangler det logisk sammenheng.
Når barnevernet griper inn er det vanligvis fordi en eller begge foreldre utviser omsorgssvikt. Hvis det er noe vi veit, så er det at barnevernet heller griper inn og fjerner barn fra uegnede foreldre for sjelden enn for ofte.
At _ste_foreldre utgjør en øket risiko er riktig, men henger ikke sammen med denne problematikken. Det er ikke barnevernet som plasserer unger hos steforeldre, men i barnehjem og fosterhjem.
Til Raag Raaum:
Du hevder:
«Når barnevernet griper inn er det vanligvis fordi en eller begge foreldre utviser omsorgssvikt.»
Det er en antakelse eller ønsketenkning du nok ikke har dekning for. Barnevernet er under press fra økonomisk trengende potensielle fosterforeldre og adopsjonsorganisasjoner samt private institusjoner som foretrekker friske barn. Derfor får værstingtilfellene á lá Håkons (antagelig dramatiserte) eksempel passere, mens friske barn tas fra gode foreldre på tynt synsegrunnlag. Det ser også ut til å være en stygg kultur av penger under bordet. Det er jeg ikke i stand til å bevise, men ventetiden for adopsjonsobjekter indikerer at søkerne kan være villige til å servere store summer under bordet. De store pengeoverføringene til fosterforeldre og private barnehjemsinstitusjoner kan også indikere penger på avveie. Det indikerer ihvertfall vilje til å vitne falsk mot gode foreldre motivert av grådighet.
Men friske barn med en kvasiplage som en dårlig dokumentert allergi kan de gripe begjærlig for slikt gir visstnok stønader.
Dokumenter forfalskes og gode foreldre, angitt på grunn av sjalusi, politiske, kulturelle, rasistiske og andre fordomsfulle motiver. Angiveren kan også ha vært i god tro og søkt Bjørnetjenesten om råd for deretter å få lagt ord i munnen på seg. For det er nemlig provokasjon og bedrageri disse folka er opplært til i følge læreboka til Killén. Slike arbeidsmetoder appellerer særlig til mennesker med alvorlige følelsesmessige forstyrrelser. Da er det ikke beroligende at disse forstyrrelsene kan leves ut som systemvold kamuflert med taushetsplikt og tvangspsykiatri.
Psykiatrien har diagnoser for alle som føler seg overkjørt og mishandlet av det offentlige (kverulant, paranoid, etc.). Og hvem vil vel ikke være oppbrakt eller nedslått av å blir fratatt barna på urimelig grunnlag? De antipsykotiske medikamentene virker så nedbrytende at uansett hvor frisk en var i utgangspunktet så blir en i det minste syk av bivirkningene. – Bare det å bli lagt i reimer må være svært traumatisk. Psykiatrien er også et symbiotisk element i dette skrekkscenariet.
Hva folk forventer fra Barnevernet og hva en ser i praksis når en ser av selvgode provokatører i aksjon er to vidt forskjellige ting. Folk må få greie på at deres praksis er hinsides fornuft. Det er rett og slett ikke sammenheng mellom de reelle plagene barna har og kvasi-hjelpetiltakene som blir gitt i forakt for foreldre og barn. Mange beretter om tiltak gitt med trange skylapper, nærmest for å bevise at tiltak ikke hjelper.
Det oppstår også en symbiose hvor psykobablere, barnefjernere, jurister og tilogmed psykiatere finner hverandre i stadige repriser av den samme dansen.
Det er lite som tyder på at Barnefjernstjenesten har begreper om hvem som er egnede foreldre og hvem som ikke er det.
Når det gjelder steforelde så kan den ene være umotivert. Når det gjelder fosterforeldre kan en eller begge være umotivert ut fra annet enn pengene. Når det gjelder adopsjonforeldre kan en eller begge være umotivert. En eller begge kan også være negativt motivert på den måten at det ikke er kjærlighet til barnet, men ønske om et statusobjekt eller noen å bli tilbedt av. Alle disse mangler den biologiske motivasjonen. De har ikke så mye som en nabomotivasjon av tilknytning til barnet i utgangspunktet. Den norske forakten for biologiske bånd er tragisk. Spør Tore Strømøy.
Sukk, her er det mange «høylydte» ord og lite dokumentasjon.
Noen punkter:
Det er riktig at det for noen tiår siden var en negativ holdning til biologiske bånd – for eksempel å gi omsorgen til nære slektninger. I noen tilfeller var det god grunn til dette: Familier med generasjoner av misbruk (seksuelt, «slag og bank», psykisk misbruk). Men slik vi kjenner det, er sånne holdninger stort sett borte i dag.
Påstanden om fosterforeldre som utøver press – ehm, det er ikke noen stor kø av fosterhjem. Tvert imot, det er mangel på kandidater.
Om steforeldre. Kort: Sett deg inn i biologien, så forstår du hvorfor steforeldre er potensielt farlige. Ste_fedre_ går lett på livet løs, mens ste_mødre_ mer står for omsorgssvikt. Å trekke dette over i andre forhold der ikke-biologiske foreldre tar omsorg for barn er feil. Det er en del andre problemer der, som har å gjøre med store systemer og enkeltindivider som har greid å komme seg inn i posisjoner de aldri burde fått, og systemer som har behandla dem som om de var heva over mistanke, men det er et annet problem.
Og til sist: Barnevernets arbeid er ikke først og fremst å fjerne barn fra sine biologiske foreldre, kanskje snarere tvert imot.
– Vi ser at barna er mer skadet etter at den nye
barnevernsoven kom i 1992. Det skyldes blant annet
at man har sagt at barn hører hjemme i sin egen
familie, der de skal få hjelp sier en psykolog.
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=135478
Vel, Sigrun, vi er kanskje i utkanten av mitt kompetanseområde her. Men enkelte poenger er meg iøyenfallende.
Siden 1992 har det skjedd mye, bl.a. to Bondevikregjeringer som har utøvet klassekamp fra høyresida; den siste værre enn den første. Det innebærer slikt som øket arbeidsledighet og senkede stønads- og sosialsatser (særlig for fattige kommuner). Til tider har også rentesatsene vært en trussel mot barnefamilier.Tilbudet til fattige familier har da bestått i øket omfang av tvangspsykiatri og barnefjerning. Begge deler har økt i omfang; det er hevet over tvil.
Dessuten er det et gjengangertrekk i saker jeg har litt innsikt i at hjelpetiltakene ofte blir gitt halvhjertet for å fungere som kvasidokumentasjon på at barnefjerning er nødvendig. Hjelpetiltakene kan tilogmed bestå i (demonstrative) pålegg som betyr økede utgifter for foreldre med sårbar økonomi.
Det er også en iøyenfallende illojalitet innen etaten i forhold til respekt for familiene. Det sier seg selv at det blir farlig med halvhjertethet hvor rollene blir så sammenblandet som hos Bjørnetjenesten.
Man opererer med rådgiver, kurator, provokatør, anklager, forsvarer, dommer, namsmann, etc i en og samme person. Når denne ene personen misliker fargen på gardinene dine, eller eksempelvis ditt forhold til religion så er du ille ute.
Psykologer er dessverre lite troverdige i slike saker fordi de ofte har et symbiotisk avhengighetsforhold til de liksom-synske synserne i Bjørnetjenesten.