Her er Arbeiderpartiets offisielle syn på EUs datalagringsdirektiv
Flere har etterlyst offisiell Arbeiderparti-politikk når det gjelder EUs datalagringsdirektiv, både sosialdemokrater og andre. Jeg har derfor tatt på meg å blogge om dette her på Sosialdemokraten.no.
Så til deg som lurer på om detet er MITT syn eller ARBEIDERPARTIETS syn på direktivet, skal jeg være helt klar; dette er Arbedierpartiets offisielle syn på datalagringsdirektivet pr. august 2009:
Først litt om gjeldende rett i Norge (lagring og uthenting)
I dag er det ingen lovbestemt plikt for tilbyder til å lagre data fremkommet ved elektronisk kommunikasjon. Lagring av trafikkdata er imidlertid en rett tilbyderne har, og lagring skjer i dag av hensyn til fakturering og andre forretningsmessige formål og kan lagres i 3-5 måneder. Trafikkdata hos tilbyderne skal slettes eller anonymiseres så snart de ikke lenger er nødvendige for kommunikasjons- eller faktureringsformål. Etter ekomloven har tilbyderne en plikt til å tilrettelegge slik at politiet får tilgang til den informasjonen som faktisk finnes hos tilbyderne i forbindelse med etterforskning av kriminalitet. Politiet har rett til innsyn i informasjon bare der det foreligger mistanke om en straffbar handling og der vilkårene i straffeprosessloven ellers er oppfylt. (Også Kredittilsynet har i dag under visse forutsetninger hjemmel til å be om trafikkdata ved mistanke om visse brudd på verdipapirhandelloven.)
Direktivets formål
Datalagringsdirektivets formål er å harmonisere lovgivningen til de enkelte medlemslandene når det gjelder plikt for tilbydere av offentlig elektronisk kommunikasjonsnett og tjenester til å lagre definerte data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Hensikten med datalagringen er å gi justismyndighetene et verktøy for å etterforske, avdekke og rettsforfølge alvorlig kriminalitet.
Hva skal lagres?
Trafikkdata, lokasjonsdata og abonnements-/brukerdata som fremkommer ved bruk av elektronisk kommunikasjon som fasttelefoni, mobiltelefoni og Internett skal lagres. Det er snakk om data som er nødvendig for å spore og identifisere kilder til en kommunikasjon, sted det er ringt fra og til, dato, tid og varighet for kommunikasjonen og data nødvendig for å identifisere type kommunikasjon og utstyr. Innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres.
Hva er nytt med direktivet?
Det som eventuelt blir nytt er at tilbyderne får en selvstendig plikt til å lagre av hensyn til kriminalitetsbekjempelse. Innføringen av en selvstendig lagringsplikt vil derfor på mange måter klargjøre det som allerede er dagens realiteter og således gi større forutsigbarhet for den enkeltes personvern enn slik reguleringen er i dag.
I offentligheten har det vært reist spørsmål om blant annet våre bevegelsesmønstre på Internett skal lagres – det vil si hvilke nettsider vi har vært inne på. Denne typen data er ikke omfattet av lagringsplikten etter direktivet.
Politiets tilgang forutsetter at det først foreligger mistanke om en straffbar handling. Personvernet vil bli ivaretatt gjennom de krav til informasjonssikkerhet som skal gjelde for lagringen. Post- og teletilsynet og Datatilsynet vil ha ansvaret for å føre tilsyn med at lagringen skjer i samsvar med regelverket. Samtidig vil politiets uthenting av informasjon være strengt lovregulert. De mistenkte vil være beskyttet av de rettssikkerhetsgarantier som følger av straffeprosessloven.
På lagringssiden:
Dersom direktivet gjennomføres i norsk rett vil det være nytt at alle tilbydere blir pålagt å lagre en utvidet mengde data i lengre tid enn det som i dag lagres av hensyn til egen forretning/drift. Lagringen får derved et nytt formål.
Innsyn i lagrede data:
Politiets rett til innsyn utvides ikke med direktivet. Direktivet overlater til nasjonale myndigheter å fastsette de vilkår og prosedyrer som skal gjelde for politiets og påtalemyndighetens tilgang.
Arbeiderpartiet legger disse realiteter til grunn for sin holdning til direktivet.
Veien videre, og Arbeiderpartiets behandling av direktivet
Arbeiderpartiet har vært opptatt av å intensivere kampen mot organisert kriminalitet, og muligheten for innsyn har – blant annet i NOKAS-saken og Baneheia-saken – vært avgjørende for å løse sakene. Arbeiderpartiet ikke har tatt stilling til implementering av dette direktivet i norsk lov, da vi først vil ha alle konsekvenser på bordet.
Saken om EUs datalagringsdirektiv er ikke ferdigbehandlet i regjeringen enda. Alle innspill vil bli vurdert nøye, før beslutning om saken fattes.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Klarer du så å komme frem til en selvstendig mening om direktivet, en mening som til og med kan kollidere med Aps offisielle?
At AP er lydige skjødehunder for overvåkningspampene i Brussel kommer jo ikke som noen stor overraskelse. Hva som helst for å leke med de store gutta, trist er det.
Hadde jo vært gøy om AP hadde oppført seg som noe annet enn en broilerfabrikk, for en gangs skyld, og hatt mot til å si nei til dette.
Hei Konrad!
Det kan jeg nok klare, men hensikten her var å klargjøre for en del hva som er Ap-politikken på dette, og hvilke forutsetninger Ap bygger på når det skal tas endelig stilling til direktivet.
Mvh
Bjørn Jarle
Hei Kenneth!
Det er for tidlig å si ennå hva Ap lander på, men nå vet du i allefall hva vurderingene og realitetene som ligger til grunn for beslutningen er. Så vil det være en del instanser som skal uttale seg om ulike sider ved direktivet – og basert på den kunnskapen man får vil Ap gjøre en beslutning.
Mvh
Bjørn Jarle
Dette er jo bare svada, og sier ingenting om APs holdning til direktivet. Det kunne like godt vært skrevet av en overvåkingsbyråkrat i Brüssel. Du prøver å ha et image som en som snakker rett fra levra. Her går du store omveier for å si at AP enda ikke har orket å konkludere.
Det er halvannet år siden FrP fattet sitt landsstyrevedtak, så AP har hatt god tid…
Hei Morten!
At Frp fatter sine vedtak før alle fakta er på bordet og før berørte har fått uttale seg – det er i grunnen ikke noe nytt.
Det nye ville vært om Ap hadde tatt like lett på saker. Og den nyheten får du ikke.
Jeg har redegjort for hva som ligger til grunn for Aps vurderinger til nå, og for hva som er de ulike sidene ved direktivets mer overordnede sider. Så skal berørte få uttale seg før det blir tatt en konklusjon.
Mvh
Bjørn Jarle
Du viser til «blant annet i NOKAS-saken og Baneheia-saken » for å illustrere hvorfor vi trenger dette fasistdirektivet, men disse sakene ble jo oppklart med nettopp digitale spor – og det med dagens MYE mindre personvernødeleggende lover.
Så da faller jo hele argumentet ditt bort. La oss ikke realisere Orwells mareritt uten at det er nødvendig er du snill.
For å sitere Benjamin Frankling (fritt fra humkommelse 🙂
«Den som er villig til å gi opp sin frihet for midlertidig sikkerhet fortjener ingen av delene»
Jeg stemmer ikke FRP, men akkurat at de kan si klinkende klart at dette direktivet strider imot deres syn på personvern, uten å «vurdere/analysere/diskutere» noe som allerede er soleklart, synes jeg ikke du kan kritisere. (selv om jeg begynner å skjønne at du nærer et sterkt hat til akkurat dette partiet)
-Edward
Hei Edward!
Som jeg skrev i bloggposten: Innføringen av en selvstendig lagringsplikt vil derfor på mange måter klargjøre det som allerede er dagens realiteter og således gi større forutsigbarhet for den enkeltes personvern enn slik reguleringen er i dag.
Eksempelet med Baneheia og NOKAS viser at direktivet på noen områder allerede er de facto nåtilstanden. Men direktivet vil formalisere dette, slik at hver enkelts personvern får større forutsigbarhet enn nå.
Dessuten vil en utvidet lagring av denne typen informasjon gjøre at man også på et senere tidspunkt i en etterforskning skal kunne benytte slik data for å styrke eller svekke mistanken mot konkrete personer. Med andre ord en utvidelse av muligheten til etterprøving/avkrefting av teorier i forhold til det som finnes i dag.
Mvh
Bjørn Jarle
Jeg synes du bør svare seriøst på innvendingene som er fremkommet om at denne redegjørelsen faktisk ikke sier noe som helst om hva som er Aps politikk når det gjelder saken. At Ap skal behandle denne saken og hvilken måte dette skal skje på er med respekt å melde ikke å anse som en politikk. Ei heller at Ap har tenkt å gjøre seg kjent med alle sider av saken før vedtak fattes.
Jeg respekterer så absolutt et parti som ser grundig på alle sider ved en sak før det konkluderes. Men det grenser til velgerforakt når man i en valgkamp nekter å redegjøre for sitt syn på en sak som skal behandles i kommende valgperiode, og isteden redegjør for hvordan partiet etter at valget er overstått har tenkt å behandle saken.
Hei Stian!
Det er nettopp ulike former for innvendinger Ap vil ha tid og anledning til å lytte til. Ap er i prosess i dette spørsmålet. Det samme er jeg. Og pr. i dag ser jeg ikke at de negative sidene ved direktivet fortoner seg som så alvorlige at vi bør bruke reservasjonsretten.
Jeg er motstander av norsk EU-medlemskap, men tilhenger av EØS-avtalen. Å bruke reservasjonsretten underminerer den tilknytningsformen Norge har til EU, og Norge bør være tilbakeholden med å bruke reservasjonsretten – og bruke den kun i de tilfeller der vi mener det er absolutt nødvendig. Pr. i dag heller jeg i retning av at dette direktivet er til å leve med.
At du ser annerledes på det, er ikke merkelig. Du er med i et parti som både er motstander av norsk EU-medlemskap og som vil si opp EØS-avtalen. Da er utgangspunktet ditt et annet for hvilke saker reservasjonsretten kan/bør brukes i.
Jeg syns forøvrig det er merkelig at du både respekterer et parti som vil vurdere allesider av en sak før konklusjonen – og samtidig sier at en slik holdning er et hån mot velgerne. Når ikke alle fakta er på bordet før valget, må Ap forholde seg til dette – og det vil være like feil å konkludere på mangelfullt grunlag nå som det ville vært om det ikke var valgkamp. Den typen lettvintheter overlates til andre partier.
Det jeg derimot har gjort, er å vise hva Aps utgangspunkt er, og hvilke vurderinger partiet pr. i dag gjør av de ulike overordnede sidene ved direktivet. Det bør oppleves klargjørende for en del velgere – og er det motsatte av velgerforakt.
Mvh
Bjørn Jarle
For det første: Datalagringsdirektivet ble vedtatt 15. mars 2006. Det tar bare få minutter å lese igjennom de 26 sidene og bli forbløffet over hvor ille det er. At man er i en «prosess» er en ekstremt dårlig unnskyldning, og fører kun til en meget velbegrunnet politikerforakt.
OK, for ta det med at det representerer de-facto-tilstanden er meget, meget feil. Status Quo er at datalagring er meget dyrt, og at det derfor gjøres i ekstremt liten skala. De to sakene du nevner ble oppklart fordi man kom inn ganske tidlig.
La meg også ta for meg: «I offentligheten har det vært reist spørsmål om blant annet våre bevegelsesmønstre på Internett skal lagres – det vil si hvilke nettsider vi har vært inne på. Denne typen data er ikke omfattet av lagringsplikten etter direktivet.»
Dette er overhodet ikke klart, tvert imot! La oss ta Iran-testen: Jeg sendte mail til noen kontakter i Iran, først krypterte jeg kommunikasjonen, men så fortalte han at han allerede brukte kryptert webmail fra et amerikansk firma. Altså, så lenge iranske myndigheter ikke kunne få tilgang til loggene var hvem han snakket ikke mulig å få tak i og heller ikke innholdet.
Datalagringsdirektivets formål er at det skal finnes en tilgjengelig logg over hvem man snakker med. Skal man oppnå dette, må man se på innholdet i kommunikasjonen! Så står det et lite punkt 2 i direktivet om at ingenting i direktivet skal tolkes dithen at man skal se i innholdet, men hva tror du man gjør når man oppdager at direktivet da er totalt mislykket? Jeg er ikke trygg overhodet på at man ikke bare ser glatt bort fra punkt 2 for å oppnå det man var ute etter.
Slik er det, enhver kommunikasjon kan i prinsippet sendes som innhold over HTTP, så enten må man gi opp målet om å ha identifiserbare trafikkdata, eller så må man overvåke innhold. Når nå dette ikke ligger til grunn for APs forståelse er det lite håp om at AP noengang vil forstå dette problemkomplekset.
En Iran-test til: Jeg satt opp noe programvare her hjemme for å hjelpe mine venner der nede med å anonymisere seg selv og komme igjennom sensuren. Hvis datalagringsdirektivet vedtas, kan jeg i løpet av få minutter implementere det for bruk i Europa også. Det kan også de kriminelle.
Så synes du virkelig at vi i Europa skal forby den teknologien som gjør at mennesker i Iran skal kunne la sine stemmer bli hørt? Får jeg minne deg på at det tok bare 6 år fra den relativt moderne Weimar-konstitusjonen til Tyskland var et totalitært diktatur!
Forøvrig, det blir stadig vanligere at man kobler seg til over 3G mer eller mindre hele tiden for å bruke Internett-tjenester med mobilen. Da sier Datalagringsdirektivet, om ikke veldig direkte, at din geografiske posisjon skal logges! Så hvis du bruker nettet på mobilen, skal altså dine fysiske bevegelser logges. Og det er ingen vesentlig ulempe?
Det er også meget naivt å tro at disse trafikkdataene ikke vil havne på avveie. Store datamengder vil havne på avveie, det er nærmest en naturlov (det er det som ligger i at «information wants to be free»), og det vil være en stor fordel for fremmed etterretning. Det er meget mulig at iranske myndigheter kan bruke dette til å foreta arrestasjoner. ID-tyver vil også ha sterke insentiver til å få tak i trafikkdata i store mengder. Det vil sannsynligvis bli særdeles enkelt.
Datalagringsdirektivet gjør oss ikke tryggere, tvert imot, det vil gjøre oss uttrygge, mot ID-tyver, mot fremmed etterrettning og mot muligheten for at landet skulle bli overtatt av folk som Dick Cheney.
Vil det hjelpe politiet til å oppklare kriminalitet? Det ville overraske meg meget om det hjelper overhodet. De kriminelle vil bare bruke programvare for å omgå dette når de vet at de blir overvåket!
Med mindre man forbyr slike løsninger, da… Det vil bety at for å sikre at ordningen virker er det ikke bare allerede kriminelle handlinger som straffes, man må lage en helt ny klasse kriminelle, de som motsetter seg overvåkning. Disse kan være uskyldige som lam, det spiller ingen rolle. Hvis direktivet går igjennom tar det nok ikke mer enn et par år før man innser at det ikke hadde den ønskede effekten, og dermed kommer nok dette på bordet også.
Dette er et fundamentalt anti-demokratisk direktiv, hvis du ikke endrer mening må du endre tittelen på bloggen din til «sosialen.no» 😉
Takk for svaret. Når jeg mener det grenser til velgerforakt å ikke redegjøre for standpunktet man har til saken før valget er det fordi jeg mener det eksisterer nok kunnskap til å konkludere per i dag. At man i Ap ikke mener det samme kan jeg imidlertid ikke annet enn å respektere – selv om jeg altså er uenig. Det handler om at det er få saker som er 100 prosent belyst fra alle sider og vinkler før det fattes vedtak i dem. Men de er som regel TILSTREKKELIG belyst, noe jeg mener er tilfellet med datalagringsdirektivet alt nå.
Så hører det nok samtidig med til historien at en del velgere vil oppfatte det slik at Ap slett ikke velger å la være å innta et standpunkt i saken fordi det ikke per i dag finnes kunnskap nok, men fordi det er mest behagelig å avsløre at partiet som vanlig vil gå inn for å implementere direktivet først etter at valget er unnagjort.
Kjetil Kjernsmo sin analyse over er veldig bra, og kjem fleire gonger inn på at dette direktivet opphaveleg er ein fleirtrinnsrakett. For lesarane av denne bloggen så har eg lyst til å setje den inn i mitt perspektiv.
For det fyrste: denne «fleirtrinnsrakett-teknikken» er heilt tradisjonell måte å innføre kontroversielle lovar på som har vorte brukt gjennom heile historia, og er ein variant av tek du den tek du den. I dette tilfellet meinar eg det er veldig nyttig å sjå på KVEN som står bak datalagringsdirektivet. Det er ikkje politi og etteretningsfolk, men derimot copyright-lobbyen. Dei vil skaffe seg så mange «rettar» som mogleg og gjere dei så langvarige og sterke som mogleg, dei ynskjer å låse kundar, dei ynskjer å utelukke konkurranse. Dette er standard pensum for alle MBA og ikkje noko nytt akkurat.
Viss ein studerar copyright og patentlovgjeving finn ein fort ut at eit gjennomgåande trekk i alle lands lovverk er at det skal vere ein balanse mellom samfunnet og opphavspersonen, dette basert på utilitaristiske prinsipper på liknande måte som vekta på røyster i utkantar ofte teljar meir enn byfolk sine røyster. Når til dømes ein utkant ikkje lenger er å rekne som ein utkant så vert røystene mindre verd. Overført på copyright lovgjeving så gjeld det at når balansen vert rykkja og endring av rammevilkåra for «samfunnskontrakta», til dømes internett, fører til at den eine parten ikkje lenger har så store kostnadar med distribusjon så bør ein dele denne vinsten med forbrukarane. Copyrightlobbyen har sjølvsagt motsett seg dette med alle middel, og prøvar istaden å gå motsett veg for å få mest mogleg av fordelane ved den digitale utviklinga utan å dele med forbrukarane, i tillegg så har dei i mange år også jobba målmedvite opp mot det politiske systemet for å skaffe stadig lengre verneperiode, meir overvaking, høgare straffer, sidestille nedlasting av songar med barneporno og terrorisme ved alle høve. Ti års lengre vernetid eller innføringa av datadirektivet kan gi milliardar av dollar til mange bedrifter.
Musikarar og forfattarar utanom desse største selskapa har liten sjanse, er ein utanfor så er ein «død», er ein innanfor så er ein med i «kulturLIVET». Arbeidarpartiet har lenge vore den viktigaste allierte med copyrigth- og patentlobben, for sjølve å få makt, i byte mot å støtte opp om copyrightlobbyen sine framlegg til stadig større åtak på borgarrettane til folket, folkets mulegheiter til å delta i innovasjon, samt forbrukaranes rettar. Det er heilt forståeleg åtferd at det finst eit parti som har slik hovudstrategi, og heilt forståeleg åtferd at kapitalistar vil ha meir profitt. Velgjarane bør berre ha det i bakhovudet at det er ulvar dei har med å gjere, og du får ikkje ulvar til å verte vegetarianerar. Det som står på menyen i dag, datalagringsdirektivet er ein del av eit større måltid. I neste omgang er det dei som aktivt motset seg overvaking slik Morten Kjernsmo så treffane skriv i kommentaren sin over, deretter kan velgjarane risikere at det vert stadig meir utriveleg og fånyttes å arbeide for alternativ politikk. Dei som trur fordelane er større enn denne risikoen meinar eg absolutt bør røyste Arbeidarpartiet, på livstid 🙂