Problemet med NAV
Kritikken mot NAV har stilnet i sommermånedene. Det er ok, for en del av kritikken gikk i hytt og pine, bokstavelig talt.
NAV-reformen kom i gang for at folk ikke skulle bli kasteballer mellom arbeidskontoret, sosialkontoret og andre etater. Jeg tror det var meningen å korte ned på avstanden ikke bare mellom etatene, men også mellom etatene og brukeren.
Brukere av NAV har opplevd at NAV ikke er på deres side, og at NAV har stivnet til en kontrollerings- og overvåkingsetat.
Forbundsleder i FO (Fellesorganisasjonen), Randi Reese, påpekte i Dagsavisen 26. februar i år at «Alle kontrollrutiner oppleves av mange som krenkende fordi de får inntrykk av at de mistenkes for å utnytte systemet. NAV-ledelsen må bestemme seg for om de vil bygge sine systemer på mistillit eller på tillit med nødvendig etterkontroll.»
Med Reeses ord, som jeg vil underskrive, bør ethvert møte med NAV finne sted i tillit, profesjonalitet, godhet og verdighet.
Ja, nettopp verdighet er et godt ord å ta med seg til NAV, hvis en kommer i en situasjon som en trenger hjelp til å mestre. Det nytter fint lite å si at en må «stå opp om morran». Det er svært sjelden at det handler om det.
Da jeg sa at kritikken mot NAV hadde stilnet i sommer, glemte jeg Ivar H. Larsen og hans møte med etaten. Larsen ble uteligger da NAV stanset utbetalingen av trygd. Han bodde i containere og i et bilvrak, hadde ikke tilgang på sanitærforhold og snek seg ut om natta for å vaske seg i vann fra slanger på havna. Ingen penger til mat – og kort sagt manglet han absolutt alt.
Inntil NAV kuttet utbetalingene, hadde Larsen et sted å bo, en inntekt, eide en eiendom i Nordland og greide seg selv. Men alt snudde da NAV unnlot å betale trygd i halvannet år.
Det virkelig uhørte er at utbetalingsstansen ikke skyldes en feil fra NAV. Det var et helt bevisst overgrep.
NAv-reformen er en vits. Jeg har vært kasteball i systemen lenge og opplever hele tiden at de forskjellige etatene (trygd og arbeid) ikke snakker sammen. Jeg må til stadighet ringe for å få utbetalt penger i venteperiode på attføring. Dette skal gå automatisk siden Nav arbeid sender en elektronisk bekreftelse på at jeg er i venteperiode på attføring og derfor skal Nav trygd betale ventepenger,men nei. Jeg står plutselig uten penger for Nav trygd ikkle gjør jobben sin. Så er det å ringe og ringe,itillegg har min saksbehandler ferie. Spent på om jeg får penger nå på neste utbetaling….
Nei,Nav reformen har bragt mye bekymringer inn i mitt liv og enda må jeg forholde meg tilo dem minst 1 år frem i tid. Kan ikke si jeg ser frem til det «samarbeidet».
Skuffet og utslitt Nav-bruker.
Det må i all rettferdighets navn sies at det er en rekke NAV-kontorer som fungerer alldeles utmerket. Nå tror jeg det er på tide å henge bjella på katten; de fleste institusjoner (også private!) som ikke fungerer optimalt er befengt med dårlige ledere på alle nivå!
Her er ei bjelle på katten. Bekreftet av flere:
NAV St. Hanshaugen Trygd.
Et problematisk sted med stor gjennomtrekk av personale, og hit- og dit-setting av telefonhenvendelser. Den ene vet i mange tilfeller ikke hva den andre gjør.
Du må regne med laaang saksbehandlingstid.
Men NAV St. Hanshaugen Trygd setter deg veldig gjerne over til en juridisk avdeling. Den er skandaløst nærsynt i sin omgang med forskrifter, paragrafer, vedtak og kontrollpraksis.
NYTTER IKKE Å SNAKKE OM FEILEN VED NAV.
Det er ikke hensiktsmessig å betrakte dette sakskomplekset endimensjonalt med en enkelt årsak; Det er et omfattende sett av årsaker og virkninger med mange individuelle varianter.
Resultatene er så traumatiske for mange av dem som blir hardest rammet at de rett og slett ikke orker å snakke om det ; De blir redusert til filleproletarer og ofte tragisk nok tabloidlesende freppere. Der møter de i det minste en slags forståelse for frustrasjonen selv om den projiseres i de snåleste retninger.
Det er viktig for en sosialdemokratisk blogg å ha klart for seg at veldig mye av forakten i systemet snikes inn i løpet av borgerlige regjeringer, men blir ikke alltid så kjapt korigert under mere venstreorienterte regjeringer.
Og jeg husker allerede i første halvdel av nittitallet da jeg var som ansatt i AOF og hørte på et foredrag fra en av lederne for det daværende Aetat historieløst omtale de arbeidsledige som individuelt skyldige i konjunkturavhengig arbeidsløshet. Dette var på slutten av Gros regjeringsperiode og sier litt om hvordan forakten får lov å overleve i systemet.
På den andre siden var det i denne perioden lett å se forskeller på virksomheten i Aetat i takt med regjeringsskiftene. Under AP-regjeringer var det massevis av kurs og tiltak; faktisk noen av meget høy faglig kvalitet! Under borgerlige regjeringer ble Aetat redusert til et sted hvor de arbeidsledige bare skulle brytes ned og få seg en statisk identitet som udugelige.
REGJERINGSSKIFTER BRYTER NED SÅNT SOM AETAT/NAV ARBEID
For det ene er det demoraliserende å jobbe i en etat hvor man kan ha lagt sin sjel i et godt stykke arbeid og være midt i godt forberedte prosjekter for plutselig å måtte droppe det på grunn av plutselig regjeringskifte.
For det andre er det frustrerende å sette i gang uforberedte hastetiltak når det skjer nytt regjeringsskifte. Dette kommer på toppen av de ikke riktig så brå skiftene som skyldes konjunkturendringer.
Slike hastetiltak resulterer gjerne i fordummende motetiltak der plutselig likt og ulikt skal sendes på truckførerkurs eller at alle plutselig skal sendes på kranførerkurs.
Det er isolert sett helt greit med truckfører og kranførerkurs. Men det blir så fryktelig primitivt når hver eneste en skal presses inn i det samme i hui og hast.
De som kommer til NAV/arbeid er individer som har individuelle behov. Og de trenger å møte saksbehandlere som har kunnskap OG hjerne OG hjerte.
Rigide saksbehandlere som sitter i møter hele tiden for å pulverisere sitt ansvar kan umulig forstå hva det vil si å bruke «skjønn». Noen må fortelle dem at «skjønn» ikke betyr fri utfoldelse av forakt og fordommer, men at det betyr å bruke erfaring samt hjerne og hjerte. Tommeltottregelen er at samfunnet tjener på å være heller litt for snill i sitt skjønn enn å være for slem. Dette gjelder også om det skulle være etnisk norske nordmenn av hannkjønn og tilogmed de med høy IQ.
KORREKSJON
I foregående der 3. avsnitt begynner med «slike hastetiltak..» skulle det stå «Slike hastesituasjoner…»
Takk til Finn Åge Sagbakken.
Veldig fine og innsiktsfulle kommentarer.
Hei Bjørn, fint at du begynte som medskribent da 🙂
Hele NAV reformen var vel i utg.punktet for å gjøre det mer «brukervennlig» . Med å samkjøre disse etatene så blir det lettere å ha en helhetlig tenkning. Jeg sier meg også enig med Reese. Hun har god kjennskap til dette.
Men:
Jeg tror de fleste som må oppsøke et offentlig kontor for hjelp og bistand opplever saksbehandlere som er paragrafryttere og som tror skjønn er en øy i stillehavet.
Mange utøver makt og klienten føler avmakt.
Tenk hvor liten man føler seg i situasjoner der man virkelig kunne trengt støtte og forståelse?
Hei, Bjørn
Alltid hyggelig å få positive tilbakemeldinger.
Men det med NAV-reformen og dens forhistorie har så mange aspekter at vi kan skrive ny blogg hver dag fram til valget uten å si det samme to ganger.
Det masseproduserer tragiske menneskeskjebner. Det masseproduserer freppere. Og det masseproduserer frustrerte og uansvarlige byråkrater.
Dette minner litt om utdanningen av torturister. En gresk ex-torturist påstod at alle kunne gjøres til torturister ved bruk av tvang. Og de som er mest uvillige til å torturere blir de jævligste torturistene fordi de lar frustrasjonen gå utover den torturerte.