Matministeren overforenkler. Mat må bli dyrere i Norge.
NTB melder om at nordmenn kaster rekordmye mat, og at hver av oss nå kaster opp mot 100 kilo våtorganisk avfall. Det meste av det er mat. Og mengden bare øker – fra 2004 til 2007 har mengden mat vi kaster økt med hele 20 %.
Landbruks-og matminister Lars Peder Brekk mener at det er et etiskproblem at nordmenn kaster så mye mat når det er matmangel i verden. Videre mener han at matkastingen er et betydelig klimaproblem.
Umiddelbart er det enkelt å si seg enig med matministeren. Men ved nærmere ettertanke driver han overforenkling.
For det første: Det er ikke matmangel i verden i dag. Tvert om – verden har mer enn nok mat. De eksemplene vi ser på sult og underernæring i deler av verden skyldes ikke MANGEL på mat på verdensbasis – men først og fremst en skjev FORDELING av matkonsumet.
For det andre er maten vi spiser i Norge og Vesten i større grad «mat basert på mat» enn i andre deler av verden. Mye av mitt eget kosthold baserer seg på kjøtt, oppdrettsfisk og annen mat som har spist mat. Med andre ord: Dyr spiser mat for å bli menneskeføde. Mens dyrenes mat i mange tilfeller kunne gått rett til menneskelig direktekonsum.
For det tredje: Vi betaler åpenbart for lite for maten i Norge, og i en rekke andre vestlige land. Hadde maten vært dyrere, ville vi vært mer varsomme med hva vi kjøper – og i større grad avpasset innkjøptil reelt forbruk. Slik det er nå går en stadig mindre andel av vår disponible inntekt til matinnkjøp. Dermed kan vi fråtse mer, og det å kaste mat er i mindre grad en økonomisk utfordring for oss enn hva tilsvarende overinnkjøp var den gang vi brukte en større andel av inntekten vår på mat.
At vi betaler for lite betyr også at det er vanskeligere å rette opp skjevfordelingen i verden. Mange land er rene råvareprodusenter, ofte av jordbrukspodukter. Når vi i den rike del av verden betaler for lite for maten, går det utover lønnsomheten til produsentene i fattigere land. Dette er altså et langt mer sammensatt problem enn hva NTBs gjengivelse av matministerens utsagn gir inntrykk av.
Det beste vi kan gjøre med problemet matministeren tar opp, er å få prisene å mat opp. Da vil overinnkjøpet til privathusholdningene gå ned, avfallsmengden vil minke, klimautslippene vil bli lavere og de etiske dilemmaene færre.
Kampanjer som «Kiwi har fjernet matmomsen og nå forlanger vi at politikerne gjør det samme» avhjelper i allefall ikke problemet. Derimot kan de gjøre vondt verre hvis politikerne lar seg presse. Mat må bli dyrere, ikke billigere.
Hvorfor er soisalistenes svar på alle sammfunnsproblemer å øke avgifter? Tror dere at økte avgifter løser alt? Mye av det som selges i butikker selges i store forpakninger. Single personer rekker ikke å spise opp alt før det blir dårlig. Hva med mindre forpankninger i butikkene? Er det ikke mulig å gå dypere i problemet og løse det enn å bare øke avgifter?
Hei Christian!
Jeg snakker ikke om avgifter i det hele tatt. Pr.i dag er det jo slik at skattebetalerne faktisk subsidierer matprisene, gjennom måten landbruksstøtten er lagt opp på.
Ved lavere støtte fra staten til produsentene, og ellers uforandrede rammebetingelser, vil utsalsprisen måtte økes. Det vil være bra.
Problemstillingen du peker på, kjenner jeg ikke igjen fra den tiden jeg var singel. Det var rett og slett ikke noe problem å porsjonere maten ved å f.eks. brukenoe umiddelbart og fryse ned/lagre resten.
Mvh
Bjørn Jarle
Hvis støtten til landbruket bør reduseres,bør vel da skatten reduseres tilsvarene for konsumenten?
Det er helt riktig som du sier : at det er mer enn nok mat i verden,men å påstå at høyere matpriser for 4,6 mill innbyggere i lille Norge rokker ved fordelingen av mat til resten av verden er vel kanskje å gå litt langt???
Hei John Oskar!
Først og fremst vill høyere priser gi redusert avfallsmengde fra mat.
Skal det monne noe særlig på verdensbasis må nok norsk forbruksendring være en del av en internasjonal forbruksendring, hvis ikke vil det være begrenset uttelling – det er jeg enig med deg i.
Mvh
Bjørn Jarle
dette er litt drøyt.. heve priser fordi folk kaster gammel mat ?
Det er ikke noe alkohol/røyk problem dette, kanke bare heve prisene og håpe på at folk slutter å spise/kjøpe så mye..
Folk spiser det de vil, skal regjeringen begynne å preke på hva man skal kjøpe i hvilke størrelser osv ?
Dette er akkurat som med røyken, de setter opp prisene, 95% bryr seg ikke, bare bruker mindre penger på noe annet og fortsetter som før, noen få gir seg med hva dere ser på som «problem».
Selvom det kanskje virker mer miljø vennlig å redusere avfallsmengden, så kan dere da ikke sette opp mat priser, tenk på de som så vidt klarer seg med mnd’utbetalingene sine, skal de straffes fordi feks matministeren sitter der med en jobb som betaler flere millioner i året og koser seg med mye mat og kaster resten? (var et eksempel ettersom bare ledelsen i dette landet tjener bra nok til å vifte med så mye mat rester)..
Det kan forsåvidt være sant at man ved å stramme inn på rammebetingelsene får en høyere pris. En direkte konsekvens av at tilbudet er mindre enn etterspørselen.
Jeg tviler på at det er en god løsning. Da vil vi i tilfelle ende opp med for lite mat, og de rikeste er de eneste som har råd til å kjøpe den dyre maten.
Målet bør kanskje heller være å gi bedre rammebetingelser for matproduksjon, slik at det oppfordres til mer produksjon, ikke mindre.
Jeg tror at hvis man fjerner supsidiene til landbruke over landbruksoppgjør og lignende, og vil ha en markedsstyrt matpris. Da vil vi se en helt annen pris på mat i butikken, enn det vi gjør i dag. Supsidiene som betales ut til jordbruket belastes forbrukerene i form av skatt, som igjen blir belastet forbrukeren etter inntekt og fungerer nærmest som en «balansering» mellom fattig og rik. Slik at de rike bidrar med å betale en større del av matprisen enn de fattige. Jeg mener dette er en god ting.
Andre mener at dette er å gi penger til bønder som burde klare seg selv slik som alle andre.
Det finnes folk i Norge som knapt har råd til mat, disse vil merke godt om prisene økes vesentlig. En økning i generelle utgifter til livets opphold bør også gi en økning i trygd og lignende, noe som ikke alltid er tilfelle. Jeg vil tro det er dyrere for samfunnet å holde folk med boliger/hospits etc. og slite med de problemene folk som «gir opp» kommer bort i, enn å supsidiere matprisene.
Sløsing vil vi alltid ha, sålenge forskjellen på fattig og rik er forholdsvis stor. De rike som prioriterer sløsing vil alltid ha muligheten til det, de fattige som knapt har råd til mat vil slite om prisene øker vesentlig.
Norge har mange i «mellomklassen» som har råd til sløsing med mat.
Kanskje en skatteøkning er veien å gå?
Å styre et samfunn og et land er ikke bare enkelt.
Du oerforenkler og generaliserer litt for mye i ditt eget innlegg også, men det er klart; det er jo mer et metodisk spørsmål om hvor detaljert man kan omtale dette i en blogg.
Jeg mener imidlertid ikke det er riktig å si at matprisene nå opp. Det blir noe kortsiktig, og jeg er heller ikke enig i at Kiwi-parolen ikke er bra, den liker jeg veldig godt ettersom lavere priser på sunne produkter kan føre til et sunnere gjennomsnittskosthold og derav sterk reduserte helseutgifter for norge.. Dette er ikke noe jeg kan absolutt konkludere med men det heter jo «an apple a day keeps the doctor away…» helt sikkert ikke uten grunn.
Ergo, pris på frukt og grønt må ned, halvfabrikata, fast-food og snacks\godteri\sukkerholdige brustyper osv. bør opp, og det bør også prisene på kjøtt og andre dyreprodukter, deriblant egg og melk.
Jeg mener altså at det her går an å slå to fluer i en smekk, både begrense overforbruk (eller snarer overinnkjøp) og samtidig påvirke mot et sunnere kosthold. Personlig spiser jeg langt sunnere etter at jeg flyttet til Israel, hvor tilbudet og prisene på frukt og grønt er usammenlignbare med norske, og det slår positivt ut på lommeboka også, som en positiv bivirkning.
Øyvind.
Hei. Er det slik at du ikke godkjenner kommentarer du ikke liker?
Å flott. Du sensurerer altså ikke. Det var bare at jeg har kommentert «Valgsensasjon i Nord-Korea! Og verden jubler for Kim Jong-Il!», og den kommentaren venter fremdeles på godkjenning.
Tenkte jeg skulle si ifra i tilfelle du ikke hadde sett den.
Takk på forhånd.
Bjørn Jarle.
Dersom matvareprisene skal økes, vil jo dette ramme
de som «sitter nederst ved bordet». Har du overhode tenkt på dette ? De svakeste i samfundet har det ikke
lett fra før, og med høyere matvarepriser setter du dem
i en enda værre situasjon. Er det slik en sosialdemokrat
tenker ?
Veldig forenklet av både deg og NTB. Personlig har jeg problemer med å bruke opp det jeg kjøper. Dette er spesielt fordi den billigste forpakningen av noe ofte er alt for stor. Ta for eksempel gulrøtter hvor en 1.5kg first price pose kan koster 50% av en 300-400g økologisk pose. Jeg får altså 2-3 ganger så mye gulrøtter til halve prisen… Når jeg da ikke rekker igjennom 1.5kg på en uke (eller to) så blir det til at noe må kastes….
Løsningen sånn jeg ser det? Lag også små first price varianter, det er vel nærmere en million «singel» husholdninger i Norge, så de kommer nok til å selge.
haakoo – hva med å gi bort halve (mer eller mindre) av posen med gulerøtter?
Forøvrig er dette ikke noe enkelt problem.
Reint logisk kunne det løses ved at utgiftene til landbruket ble overført til større minstefradrag på skatten, høyere barnetrygd (muligens inntektsjustert) og høyere grenser for boligstøtte.
Problemet er at samma hva, vi ville sammenligne med nabolanda, og sutringa ville fortsette. Det vil si, ei gavepakke til FrP.
En annen mulighet er jo å ta ut en del «basisvarer» og frita disse fra moms. Dermed ville de som sliter få en gave, og de av oss som bruker mer enn strengt nødvendig få lov til å betale for det.
Jeg synes det er trist å se hvor mye mat som kastes. Jobber på en skole og ser hva elevene kaster rett i søpla. Gjerne hele frukt, fordi de var «gamle». Noe frukten ikke var.
Barna lærer av foreldrene, så her her må de voksne sette igang en adferds- og handlingsendring ift. kasting av mat.
Det å sette opp prisen er ingen løsning for de med dårlig råd. Jeg kaster «aldri» mat. Lager porsjonspakninger og fryser ned etc. Så det er mulig. Men for guds skyld, ikke sett opp prisen, da sulter jeg. Maten i dette landet er dyr. Holdningen er feil.
Bjørn Jarle !
Jeg gjentar mitt spørsmål. Hva med de som «sitter
nederst ved bordet «, dersom matvareprisene blir
høyere ? Dette blir kanskje ikke så lett å svare på
for en sosialdemokrat.