Israel skaper en ny generasjon med Israel-hatere

Den to år gamle jenta Marah har lært sine første to ord. «Bombing» og «redd». På denne måten sørger Israel for at det stadig vokser opp nye barn og ungdommer med et brennende hat til Israel for måten de undertrykker den palestinske befolkningen på.

At règimet i Tel Aviv ikke ser noe galt i å slippe helvete løs i et av verdens mest tettebodde områder – og dermed snarere fører en krig mot sivilbefolkningen på Gaza enn mot representanter for Hamas’ militære del – er så sin sak. Det sier mye om hvordan de mener det er greit å behandle andre mennesker, og det forteller oss at jødenes politiske ledere syns det er helt greit å stille et helt folk til ansvar når man politisk mener det er legitimt å gjøre dette av innenrikspolitiske årsaker.

Men at de i tillegg til en totalt umenneskelig fremferd også aktivt medvirker til at stadig nye generasjoner skal vokse opp med et brennende hat mot både Israel og jøder, det burde overraske enda mer. De har valgt en linje som bare vil gjøre vondt verre – for sin egen befolkning og for israelske jøder både i Israel og andre land.

Og det er ikke kun dette ene eksempelet på Israels mangelfulle rasjonalitet i valg av handlinger. Pressen flommer over av eksempler på hvordan Israels ledere nå legger grunnlaget for at oppvoksende palestinere i tiår etter tiår vil bære på et hat mot Israel og jødene – og samtidig grunnlaget for at oppvoksende israelere i tiår etter tiår vil måtte forberede seg på å leve i frykt for gjengjeldelsesaksjoner og tilfeldig terror. Som her. Og her. Og her. Og her. Og her. Og her. Eksemplene står i kø. Matmangel, strømkrise på sykehuset, bombing av skolebygninger, umenneskelige lidelser og skuddsalver og granatangrep nærmest i blinde er ikke akkurat egnet til å bygge ned det hatet som tidligere generasjoner israelske makthavere har bygd opp blant palestinerne.  De to norske legene Mads Gilbert og Erik Fosse er snart de to eneste ikke-palestinerne som forsøker å lindre sivilbefolkningens lidelser direkte, mens andre forsøker gjennom diplomati og politisk press. 

For de av oss som har betydelig sympati for Israel som nasjon, er dette grusomt å oppleve. Og for de av oss som opplever oss som empatiske mennesker med tanker om likeverdighet på tvers av landegrensene, er det enda verre.