Dobler Norges kraftproduksjon i ny regjeringsplan – industrien jubler

Allerede om få år kan den første kraften strømme inn i det norske strømnettet fra regjeringens gigantsatsing på mer energi. – Vi vil ha mer kraft for å styrke kraftbalansen i Norge, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Planene innebærer arealtildeling for produksjon av enorme 30.000 megawatt fra havvind på norsk sokkel. Norges samlede installerte effekt er nå omlag 38.000 megawatt. – Målet er å sikre lave priser, og sørge for rimelig kraft til folk og bedrifter, sier Gahr Støre.

Statsministeren understreker at planen bygger opp under industriens ambisjoner om nye satsinger basert på de fortrinnene Norge har hatt med tilgang til rimelig, fornybar og ren energi.

– Vi trenger også mer kraft når vi ser behovet Europa har i årene som kommer, når mye av kraften som i dag kommer fra Russland skal erstattes, sier statsministeren.

Vil bygge mer norsk industri

Statsministeren legger betydelig vekt på at det skal produseres mer i Norge framover, og at vi vil ha et voksende behov for mer kraft. – Vi trenger mer kraft til den industrien som planlegges i Norge. Batteriproduksjon, hydrogenproduksjon, satsing på nye aluminiumsframskritt, alt det vi møter når norsk industri vil erstatte gass med hydrogen for å få klimautslippene ned – denne planen er en direkte nøkkel for å nå de målene, slår statsministeren fast.

Han vektlegger at det er behov for mer energi fra flere energikilder. – Mer kraft fra sol, mer kraft fra vind, vi må utnytte vannkraftressursene våre bedre, men ingenting av dette er i nærheten av det potensialet som ligger i havvind, understreker Jonas Gahr Støre.

– Enormt potensiale

Statsministeren minner om at havvind i andre land hovedsaklig dreier seg om kjent teknologi med bunnfaste installasjoner. – For vår del vil det være snakk om flytende havvind. Norge har enormt potensiale på grunn av våre havstrekninger og vår geografi. Havdybden hos oss gjør at flytende havvind er nødvendig, og vi har kompetanse gjennom 50 år med å håndtere dette fra olje- og gassektoren, sier statsministeren.

– Flytende havvind er dermed, i tillegg til å skaffe kraft, et mye større utviklingsprosjekt for industrien. Det gjelder leverandørindustrien, det gjelder verftsindustrien, men ikke minst gjelder det digitalisering og alt som skal til for å koble opp dette. Her ligger Norge allerede langt fremme, sier statsministeren og antyder muligheter for å ta sterke internasjonale posisjoner innenfor et område der Norge allerede har mye kompetanse og teknologi, og der behovene for mer kompetanse og mer teknologiutvikling i årene framover er åpenbare.

Vil åpne én prosent av norske havområder

Regjeringens plan innebærer at det fra nå og fram til 2040 skal foregå en skrittvis tildeling av områder for havvindproduksjon som til sammen utgjør én prosent av norske havområder. Her skal det produseres 30.000 megawatt energi, som tilsvarer en årlig kraftproduksjon på om lag 120 terrawattimer (TWh) strøm. I år bruker Norge omtrent 125 terrawattimer.

– Ambisjonen vår er nesten en dobling av dagens kraftkapasitet, understreker Gahr Støre. – I dag har vi to havvindmøller. Når planen er ferdig gjennomført vil vi ha omtrent 1.500. Byggingen skal skje i løpet av de neste 20 årene. En slik utvikling gir oss store muligheter, sier statsministeren.

– For det første er målet at det skal gi oss det vi trenger av fornybar kraft i Norge til industrien og til husholdningene våre. Ny kraft inn i vårt energisystem vil bidra til rimeligere priser. For det andre skal denne satsingen legge til rette for en stor norsk industri innen havvind. Vi har alle forutsetninger, all erfaring og god infrastruktur. Nå får vi et mål å strekke oss etter. Tildelingen vil skje trinnvis i flere tildelingsrunder slik at norsk industri kan bygge opp kompetanse og kapasitet. Slik gir vi mest mulig forutsigbarhet for industrien, sier Gahr Støre.

For hvert nytt areal skal det vurderes hva som er mest gunstig av kabelløsninger og sameksistens med andre næringer for å ivareta hensyn til natur og miljø. Ved hver enkelt konsesjonsrunde gjøres grundige vurderinger av virkningen på det norske kraftsystemet. Utbyggingen skal skje i sameksistens med annen virksomhet som fiskerier, sjøfart og eksisterende olje- og gassvirksomhet. – Det er avgjørende at utbyggingen skjer på en skånsom måte, understreker statsministeren.

– Vil gi mange nye norske arbeidsplasser

Olje- og energiminister Terje Aasland understreker at planen vil gi mange nye norske arbeidsplasser, både i kraftbransjen, men særlig for leverandørindustrien, verftene og til de mange bedriftene som jobber med digitalisering. Han trekker historiske paralleller der planen tar Norge inn i et nytt historisk kapittel i byggingen an energi- og industrinasjonen Norge.

– På 1500-tallet begynte vi med oppgangssager og brukte vannkraft som grunnlag for det. På 1900-tallet begynte vi å produsere elektrisitet som la grunnlaget for den store industrialiseringen av Norge, i en tid da vi var blant Europas aller fattigste land. Så fant vi olje i 1969. Nå i 2022 legger vi grunnlaget for at industrinasjonen og energinasjonen Norge skal videreutvikles. Å søre for at vi har god tilgang på rimelig og ren kraft, er en viktig forutsetning inn i framtida, sier Aasland.

Han betoner viktigheten av å gjøre utbyggingen trinnvis og stegvis for å få den industrielle veksten som planen legger opp til. – Vi må gjøre dette på en klok måte som bevarer Norges viktigste fortrinn på kraftområdet, nemlig en trygg og effektiv kraftforsyning for oss alle, sier Aasland.

Kan gi kraft inn i kraftsystemet om få år

– Norsk havvind kan spille en helt sentral rolle i energiomstillingen i Europa. Men vi vil også ha mer tilgang på mer fornybar kraft i Norge. Vi trenger mer kraft og vil ha økt kraftforbruk i Norge i årene som kommer. I det lange løp tjener vi alle på at vi gjør dette grundig og gjennomtenkt, sier energiministeren. Han understreker at vannkraftas betydning og kvaliteter i det norske kraftsystemet skal bevares og videreutvikles samtidig med at det bygges ut stor kraftforsyning basert på havvind.

Aasland mener de første konsesjonene kan tildeles allerede i 2025, og deretter kan det gå raskt. – Vi er utålmodige etter å komme i gang og jeg er overbevist om at vi vil få kraft fra havvind inn i det norske kraftsystemet innen 2030, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Jubel fra industrien

Både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i industrien møtes regjeringens plan med jubel og godord. – Det er gledelig å se at regjeringen nå kommer med en kraftfull satsing på havvind. Det er ingen kjapp måte å skape overskudd på ren og rimelig kraft i Norge. Men en slik ambisiøs satsing på havvind som regjeringen nå legger opp til, kan gir grunnlag for økt satsing på de fortrinnene vi har som industrinasjon, sier forbundsleder Frode Alfheim i LO-forbundet Industri Energi.

Han understreker at Norge må satse på havvind langs hele kysten og at hele kontinentalsokkelen må tas i bruk.

– Økt kraftproduksjon vil trygge eksisterende jobber og skape grunnlag for nye grønne industriarbeidsplasser i Norge, sier Alfheim.

Også bransjeforbundet «Norsk olje og gass» er svært positive til planen, og de vil komme raskt i gang. – Skal regjeringens ambisjoner for havvind realiseres, må nye områder for havvind åpnes i denne stortingsperioden, mener Norsk olje og gass.

– Det er også nødvendig å etablere et hybridnett med hensiktsmessig markeds- og nettdesign og sikre tilstrekkelige støtte slik at flytende havvind blir realisert, mener administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i Norsk olje og gass.

Hun er glad for at regjeringen nå tydeliggjør Norges havvindambisjoner. – Dette har næringen etterlyst over lang tid. Det vil legge grunnlag for en industriell havvindsatsing, og gi forutsigbarhet for havvindutviklere og leverandører som vil satse på havvind på norsk sokkel. Nå må vi komme i gang, sier hun.