I dag: 100 år siden kvinner fikk stemmerett
7. juni 1910 var en av de viktigste merkedagene i norsk likestillingshistorie. Da trådte loven i kraft som ga norske kvinner stemmerett ved kommunevalg.
Høyre stemte imot. Dem om det. De har aldri vært noe likestillingsparti. Det var særlig Arbeiderpartiet og Venstre som førte den internasjonale kampen for kvinners stemmerett videre inn i Stortinget og i norsk samfunnsdebatt.
Da Norge fikk egen grunnlov i 1814 var det utenkelig at kvinner skulle ha stemmerett. Saken ble ikke engang presisert i Grunnloven. Først mot slutten av kom debatten om kvinners rettigheter for fullt. Da hadde arbeiderbevegelsen allerede kjempet for dette kravet lenge, og thranitterbevegelsen hadde allmenn stemmerett for både menn og kvinner som en av sine kampsaker på midten av 1800-tallet. Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, og fra første stund var stemmeretten en viktig kampsak. To egne organisasjoner ble skapt for saken: Norsk Kvinnestemmerettsforening i 1885 og Landskvinnestemmerettsforeningen i 1898. Frontfigurene i bevegelsen var Fredrikke Marie Qvam og Gina Krog.
Da Det Norske Arbeiderparti ble dannet i 1887 var partiets første og viktigste programkrav innføring av alminnelig stemmerett for begge kjønn. Arbeiderpartiets Kvindeforbund ble etablert i 1901 med stemmerettskravet som viktigste programformulering.
Og 7. juni 1910 ble altså kampen kronet med seier hva angår stemmertt ved lokalvalg, tross Høyres kamp for at stemmeretten skulle forbeholdes menn (som fikk allmenn stemmerett i Norge i 1898). Da hadde allerede visse grupper kvinner hatt stemmerett ved lokalvalgene fra 1901, men 7. juni 1910 ble denne retten gjort allmen. Motstanderne argumenterte ut fra kvinnens «natur» og fryktet uheldige følger for hjem og familie. «Kvinner som opptrer offentlig er det samme som prostitusjon», tordnet biskop J.C. Heuch fra Kristiansand mot kvinnelig stemmerett…
I 1913 fikk norske kvinner alminnelig stemmerett på lik linje med menn, også ved stortingsvalg.
100 år etter lovfestelsen av kvinners stemmerett ved kommunevalg, streiker tusenvis av offentlig ansatte med krav om at kvinners arbeid skal verdsettes og lønnes på linje med menns arbeid. Er det noen mindre rimelighet i et slikt krav enn i kravet om lik rett til å stemme ved offentlige valg?
Man skulle kanskje tro at 100-årsjubileet for en såpass viktig milepæl i likestillingen ble behøring omtalt i mediene. Men nei, kast et blikk på VG og TV2 så ser du at viktige nyheter om Det Nye Norge, situasjonen i Midtøsten, streiken i offentlig sektor, mistillitsforslag mot energiministeren og noe mindre viktige nyheter om urinering på politihus, nordmenns relativt gode rutiner for regningsbetaling, dyresmugling fra Polen til Sverige, iranske skip med nødhjelp til Gaza og streik ved operaen i Oslo stikker av med redaktørenes oppmerksomhet. Det må vi vel kunne akseptere.
Men når dette jubileumet bortprioriteres til fordel for totale meningsløsheter om en fotballdommer, regnvær, kyssing under prisutdeling, en musikkanmelders dårlige konsertopplevelse, krangling mellom syklist og publikumsidiot og opplysinger om at pulverslanking egentlig bare er tullball – da bør man kunne stille spørsmål ved hvorvidt redaktørene fyller samfunnsoppgaven sin på en skikkelig måte.
Uansett: Gatulerer med merkedagen, alle norske kvinner!
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Hvem faen bryr seg?
Dine meninger osv er jo bare venstrevridd nazi propaganda.
En gjeng landssvikere er det dere er!
Håper å tror en langsom å smertefull død for hele AP, Sv, RV, SP å resten av muslimelsker partiene deres!
Hva som egentlig er så stort med dette? Norske kvinner har flere rettigheter en norske menn (f.eks. får de utelukket omsorgsretten for barna så lenge de ikke er narkomane, utenlandske eller beviselig voldelige), så om ingenting annet burde vel nyhetene blåse opp med hvor rettsløse menn er når det kommer til kvinners vold mot menn (NTNU i Trondheim bekrefter at kvinner oftere slår menn, en menn slår kvinner), kvinners overlegne rettigheter ovenfor barna iforhold til menn, kvinners overgrep mot privatismen (40% kvotering) osv. Det er mye som må taes tak i, og det er ikke for kvinnene, men mot dem.
Bloggeier skal i alle fall ha honnør for at han tok med at heller ikke menn hadde allmenn stemmerett før 1898. Dette faktum har en merkelig tendens til å ikke bli ansett som relevant i slike innlegg.
Ellers har jeg følgende spørsmål til bloggeier:
Basert på følgende fakta (fra sykepleiernes egne nettsider), hvor mye mer mener du at en sykepleier bør tjene, uten at det skal gå ut over pensjonsordninger etc?
I 2008 tjente en sykepleiere på sykehus i full stilling 396 000 kroner i snitt. I kommunehelsetjenesten var snittlønnen 395 100 kroner. I lønnen inngår grunnlønn og faste tillegg. Overtid er ikke med i lønnsstatistikken. Tallene er hentet fra NSFs statistikkhefte «Statistikk 09».
Lønnsløft
Selv om mange ikke tror det, har sykepleierne hatt en sterk lønnsvekst de siste sju årene. Ved sykehusene har sykepleiere i snitt økt lønnen med 119 000 kroner fra 2001 til 2008. Spesialsykepleierne har økt årslønnen med 134 000 kroner i samme periode.
For sykepleiere i kommunehelsetjenesten har lønnen i snitt gått opp 111 300 kroner fra 2001 til 2008. For spesialsykepleiere har den i snitt økt med 119 000 kroner.
Kilde:
http://www.sykepleien.no/ikbViewer/page/sykepleien/vis/artikkel-nyhet?p_document_id=292567
En grei bloggpost BJRL. Men det er vel slik at folk vil ha brød og sirkus. Jeg tror de lette – og intetstigende – nyhetene bidrar til at folk kan slippe å tenke og vurdere og ha meninger hele tiden. Jeg tror slike «kantine-prat»-nyhet har noe for seg i hverdagen – i rimelige doser.
Vi vil sikkert alltid finne et eller annet jubileum for en fin og viktig begivenhet, men det er ikke å vente at man tar bølgen for seire som ble vunnet for 100 år siden.
Jeg synes det var rart å lese at Høyre var i mot stemmerett for kvinner den gangen. Jeg har ikke giddet å lese meg opp på det, så jeg får tro deg på ditt ord. Men at Høyre aldri har vært noe likestillingsparti, stemmer ikke. At Høyre, i motsetning til Ap, har bestemt at far skal ha selvstendig opptjeningsrett til pappapermisjon er et helt ferskt eksempel på det.
Det faktum at Høyre har flere kvinnelige- enn mannlige velgere kan ikke bety annet enn at norske kvinner har sett verdien i Høyres kamp for både Kari og Olas valgfrihet og muligheter. Den moderne kvinne føler seg ikke assosiert med kivinnekampen. Hun føler seg fri, og dermed passer Høyres gode stabile verdier om valgfrihet og medbestemmelse for enkeltpersoner og familiene bra. Det tror jeg er medvirkende til den kraftige fremgangen Høyre opplever for tida.