Dropper permitteringer – lakseskatt rammet ikke så hardt likevel

Lakseselskapene Salmar og Lerøy dropper nå mange av de varslede permitteringene. Selskapene sendte i november ut varsel om massepermitteringer fordi de hevdet at regjeringens innføring av grunnrenteskatt ville gjøre det umulig å holde folk i arbeid. Nå er de fleste av permitteringsvarslene trukket tilbake, det som gjenstår er i hovedsak ordinære sesongbaserte permitteringer.

Dermed rammer ikke lakseskatten på langt nær så brutalt som bransjen fremstilte det som i november. Da ble det sendt ut varsel om massepermitteringer fra laksegigantene Lerøy Seafood og Salmar, der Lerøy skulle permittere 339 ansatte og ga regjerings lakseskatt skylden – mens Salmar varslet permittering av 851 ansatte med samme begrunnelse. Nå viser det seg at lakseskatten slett ikke var noen trussel mot arbeidsplassene, stikk i strid med hva bransjen fremstilte det som i november.

Beholder jobbene

Salmar begrunnet permitteringsvarslene med at regjeringens forslag til ny lakseskatt har «ødelagt markedet for langsiktige fastpriskontrakter». Varslene omfattet 748 ansatte på Frøya i Trøndelag, og 103 ansatte på Senja i Troms. 155 av permitteringsvarslene på Frøya var knyttet til normale sesongvariasjoner.

Nå viser det seg at samtlige 103 ansatte på Senja beholder jobben, og ikke en eneste en skal permitteres. På Frøya unngår man også de fleste permitteringene utover det som skyldes sesongvariasjoner, og ingen ser ut til å bli fullt permittert. Imidlertid vil normen være at folk blir delvis permittert. – Der blir det en aktivitet på 30-40 prosent ved slakteriet, og 40-50 prosent ved bearbeidingen, sier Salmar-sjef Frode Arntsen til avisa Dagens Næringsliv.

Også hos Lerøy Seafood er virkeligheten en helt annen enn den som ble beskrevet i november da striden om lakseskatten var på sitt heteste. Kommunikasjonsleder Aina Valland i Lerøy sier til Dagens Næringsliv at det sannsynligvis blir under halvparten av de varslede 339 som faktisk blir permittert.

Lerøy og Salmar er begge medeiere i Romsdal Processing, som er en en lakseforedlingsbedrift i Midsund i Møre og Romsdal. Her ble det i høst sendt varsel til 91 ansatte om mulig permittering fra 1. januar. Heller ikke ved Romsdal Processing er det noen som nå permitteres. Hvorvidt det blir permitteringer senere i vinter er uavklart.

Krisemaksimering og svartmaling?

De svært dramatiske nyhetene i november om massepermitteringer i laksebransjen, ga voldsom oppmerksomhet i mediene og la et stort press på regjeringen. Debattprogrammer på TV, en rekke nyhetsartikler og svært mye aktivitet i sosiale medier var rettet inn på å la lakebransjen beholde privilegiene sine, og å stanse innføringen av en grunnrenteskatt som en betaling for bruken av fellesskapets naturressurser.

Med utsikter til at langt over 1000 ansatte skulle bli permittert på grunn av den nye skatten, var presset stort på å få regjeringen til å endre politikk slik at laksebransjen fortsatt skulle være fritatt for skattene – og beholde de privilegiene som har skapt noen av landets aller største privatformuer.

Kjernen i argumentasjonen var: Innføringen av en lakseskatt ville fra 1. januar gi ødelagte markeder, fjerne muligheten for å inngå kontrakter og sparke beina under bransjen og de ansatte. Når vi nå har kommet til 2023, permitteringene er i hovedtrekk trukket tilbake, markedet består (og gir svært gode priser), det inngås nye kontrakter og både sysselsettingsevne og inntjeningsevne fremdeles er stor – da er spørsmålene flere:

Har næringen overdrevet sin svartmaling og sine skremsler? Skjøv de mer enn 1.000 ansatte foran seg og skapte unødvendig usikkerhet og frykt? Lot aviser og medier seg rundspille av laksegiganter og deres innleide kommunikasjonsbyråer?

Og lærer vi i såfall noe av dette til neste gang noen med sterke økonomiske interesser og stor makt roper «Ulv, ulv!» for å unngå å bidra mer rettferdig til finansiering av fellesskapet? Eller er det bare et spørsmål om tid før vi går opp det samme sporet en gang til?