– Regjeringen vil gjøre det dyrere å studere

Norsk studentorganisasjon angriper regjeringen for elendig studiefinansiering i forslaget til statsbudsjett. – Regjeringen vil gjøre det dyrere å studere, sier leder Anders Kvernmo Langset og nestleder Alexander Sæbø Løtvedt.

Det er i en gjesteblogg hos Nettavisen at de to studenttillitsvalgte går til angrep på Høyres og Frps forslag til statsbudsjett.

Gir mindre med den ene hånda enn de tar med den andre
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke studiestipendet med litt over en tusenlapp pr student pr år, altså studiestøtten som studentene ikke skal betale tilbake. Men samtidig økes rentepåslaget til 1,25 %.

– Dette vil innebære at rentepåslaget spiser opp den minimale økningen studentene får i stipend i årets statsbudsjett. Den tar også et godt jafs av fjorårets økning, sier de to studenttillitsvalgte.

Konsekvens: Lavere stipendandel
– Rentepåslaget er en av de største endringene regjeringen kan gjøre uten å røre stipendandelen, selv om konsekvensen blir den samme, sier Kvernmo Langset og Sæbø Løtvedt.

De viser til at ved å øke rentepåslaget til 1,25 % vil i realiteten studentene selv betale for 73,52%  for bachelorstudenter og 58% for masterstudenter av den foreslåtte økningen på studiestøtten gjennom økt tilbakebetaling etter endt studie.

– Med dagens studiestøttesystem utgjør stipendandelen utgjør 40%, den andelen studentene får tilbake etter fullført eksamen., fastslår de.

Tjener penger på å låne ut til studentene
– Her sørger regjeringen for å få mer igjen for hver krone de låner til studentene, summen utgjør for å være nøyaktig 314 millioner i ekstra i årlig inntekt for staten. Vi burde kunne forvente at argumentasjonen for å gjøre det dyrere å studere skal være svært god, all den tid regjeringen er meget opptatt av satse på kunnskap for å realisere kunnskapssamfunnet, mener Kvernmo Langset og Sæbø Løtvedt.

Men de er lite imponert over regjeringens argumentasjon for å gjøre det dyrere å studere.

– Statssekretær Jon Gunnar Pedersen (H) i Finansdepartementet skriver i en epost at begrunnelsen for å ha et rentepåslag utover markedsrenten er at studielån gis uten sikkerhet, samt at «påslaget skal bidra til å dekke de tapene staten har på utlån til elever og studenter, i tillegg til administrasjonskostnadene», forklarer de to.

– I 2013 kostet det drøye 440 millioner å drive Statens lånekasse, mens man budsjetterte med tap på utlån på 304 millioner. Inntektene for 2013 var nesten dobbelt så høye, på 1,3 milliarder. Med det økte rentepåslaget vil inntektene øke med 314 millioner for 2015. Staten vil da gå nesten 900 millioner i pluss etter rentepåslagsendringen. Det gjør av vi stiller spørsmålet om hvilke kostnader det egentlig er departementet prøver å dekke inn og hvorfor  det mener studentene skal betale for dette?

Størrelsen på lommeboka bestemmer
– Vi står igjen med et budsjett som ikke vitner om en regjering som legger til rette for at befolkningen skal kunne ta utdanning, uavhengig av størrelsen på lommeboka. Forslaget fra regjeringen gjør det rett og slett dyrere å ta utdanning ved å føre til større lånebelastning for studentene, sier lederen og nestlederen i Norsk studentorganisasjon.

Skrevet av: Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nyheter på Sosialdemokraten.no: Klikk her